Stine Friis

I går leverte jeg nøklene til den gamle leiligheta mi på Birkelunden. Det føltes helt naturlig. Samtidig litt rart å hilse på han som nå skal bo i leiligheta. Nå er det hans tur til å bygge et liv der.

Birkelunden har markert starten for noe helt nytt, og dette er første gang jeg fikk klump i magen av tanken på å flytte fra et sted. For her har jeg bodd helt alene. Her har jeg vært så deppa som aldri før, og samtidig så lykkelig og selvstendig. Dette er det første stedet jeg har bodd hvor ingen andre kunne legge seg borti hvordan det skulle være. Hvor ryddig det skulle være, når sengetøyet må skiftes. Ikke noe mas, bare meg og mine regler. Men samtidig har jeg også vært tidvis ganske ensom.

35 kvadratmeter med frihet. Så enkelt og fint.

Nå har jeg ikke nøkler hit lenger. Jeg skal aldri mer gå gjennom den grønne porten. Ikke gå opp trappeoppgangen med de fargede glassvinduene. Ikke sove på det lille soverommet. Og det kjennes… helt greit. For det jeg har fått er så mye bedre.

Jeg har fått en samboer. En fin, rettferdig, morsom, stødig samboer. Det er slutt på å gjøre alt selv. Endelig kan jeg lene meg mot noen – på ekte. Og han tåler vekta mi.

Flytteprosessen har vært lang. Og jeg er så glad for at vi nærmer oss slutten. Vi har mala, vært på IKEA, montert ting på vegger og rydda åh så mye i kjøkkenskap. Leiligheta som var hans har blitt vår, og det kjennes som det mest naturlige i verden.

Jeg gleder meg til å gå gjennom den nye porten, se det vakre treet i bakgården, hilse på naboene, grille på takterrassen, sovne med han ved siden av meg.

Fra 1. mai eier jeg min egen bolig. Det er så sjukt. Jeg er så glad for å være ferdig med å leie. Det føles som et privilegium å kunne kjøpe leilighet i en alder av 26 år, og jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare det. Men jeg fikk lån, jeg fikk et hjem, og jeg fikk en samboer.

Fy søren så heldig jeg er.

Takk for meg, Birkelunden. Jeg elsker deg fortsatt. Sofienberg: Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg.

Siden sist vi har prata sammen har jeg vært i en baby shower, klippa håret og EU har vedtatt forbud mot enkelte engangsplastartikler fra 2021. Ei god uke.

Det er noe som skjer når sola kommer fram. Det blir lettere å stå opp om morgenen, alt kjennes mer overkommelig og jeg får et stort behov for nye sko – og bare føle meg litt ny. I dag har jeg derfor plukka opp et par leopard-boots jeg kjøpte på Tise, og rydda i stua. Nå gleder jeg meg skikkelig til å få ned resten av tingene mine til den nye leiligheta – sånn at alt faller på plass her.

Neste uke åpner bysykkel-sesongen, og jeg har hentet fram vårjakkene mine. Herregud det kribler i magen. Det er så mye bra som skjer for tida, både hjemme og på jobb, og det kjennes så deilig å se at ting faller på plass.

Sola, altså. Det er så fint at den er her. Det er fantastisk å gå uten lue, finne fram solbrillene, se at det blir mer liv i gatene igjen. April nærmer seg, og vi har årets fineste tid foran oss. Dessuten er det snart lønningsdag, og jeg ser enden på flyttekaoset. Gleder meg så mye til å ta et glass vin i morgen og rusle rundt i Oslo med den nye sveisen min i tida framover.

Har jeg fortalt dere at jeg skal flytte? At jeg skal kjøpe leilighet? Vel: Jeg skal flytte! Jeg skal kjøpe leilighet!

Det føles så godt å skulle eie min egen bolig, og straks det ble foreslått å male så tok jeg forslaget med største alvor og kjøpte maling. Nå maler jeg med med største selvfølgelighet. Som om jeg er ekspert på å eie min egen leilighet. Bare bestemme selv. Masse frihet, masse ansvar. Akkurat slik jeg vil ha det.

For å spole litt tilbake: jeg kjøper halvparten av leiligheten til E, og på den måten kommer jeg meg inn på boligmarkedet litt tidligere enn forventet. Banken gir meg nok i lån, og jeg er strålende fornøyd. Vi har fortsatt litt papirarbeid igjen da, men det ordner seg.

På nyåret sa jeg opp leiligheta mi, og jeg flytter offisielt inn 1. Mai. Det skal bli så deilig. For øyeblikket har vi to litt sånn halvveis-leiligheter. Hos han er det oppussingskaos, og hos meg er det ikke noe internett. Utleierne bestemte seg nemlig for å bytte leverandør, så nett er ikke lenger inkludert i leia. Sånt blir jeg sur av og har demonstrativt ikke orka å bestille nytt abonnement. Noe som selvfølgelig kun går utover meg selv.

Jeg kan forresten melde om at det er ganske gøy å pusse opp første gang. Vi hadde ikke så mye som en rull med maskeringstape, og jeg trodde det skulle være veldig enkelt å fjerne tapet. Man lærer så lenge man lever, si. Jeg har lydbok og koser meg som bare det. Elsker å se hvordan leiligheten blir vår. Hvordan vi setter preg på den sammen. Det er så mange fine ord som rommer to mennesker. Blir så glad av det.

Nå gleder jeg meg til vi er ferdige, til vi er innflytta, møbler er på plass og vi begge kan kalle det samme stedet for hjem. Det blir så utrolig fint.

Forresten: man skal ikke undervurdere hvor koselig det er å sove på madrass midt på soveromsgulvet, og våkne til et halvmala rom. Det er ikke koselig så lenge, men et par dager går. Jeg liker det.