Før vi henta Yoshi hadde jeg en ganske klar formening om hva som var målet med hundetreninga vår. Vi vil ha en hund som er trygg, som vi kan stole på i byen, og som lyder det vi sier.
Det er ikke så viktig for oss at han kan masse gøye triks, eller sånne ting, men han må være hverdagslydig, og vi må være sikre på at han ikke finner på å løpe ut i veien i byen, hopper opp på fremmede og den slags ting.
Etter timevis med research har jeg lagd et slags treningsopplegg i hodet mitt, i samarbeid med kusina mi som har årevis med hundeerfaring og tar hundeinstruktør-kurs for tida. Men vi ser også an Yoshi fra dag til dag, og ser om det er noe vi må begynne å øve på.
Corgier er gjeterhunder, og krever mye trening. Både fysisk og mentalt. Så om du skal ha en corgi: vær forberedt på at dette er en hund som krever mye av deg!
Har laga en slags oversikt over hva vi driver med nå, og kategorisert litt. Jeg er ingen proff hundetrener, men Yoshi responderer godt på måten vi gjør det på, og lærer raskt og liker å lære. Så noe må vi jo gjøre riktig.
Jeg kan skrive mer om akkurat hvordan vi trener en annen gang, nå er det mer bare hva vi gjør.
Grunnkommandoer
Dette er sånne kommandoer som jeg ønsker skal sitte hardt som stål. For dette blir noen verktøyene våre i puberteten hans, og danner også grunnlaget for mye annet vi gjør.
Helt enkle ting, men som vi bruker mye i miljøtrening.
Miljøtrening
Yoshi er en byhund, og må være vant til alt byen bringer med seg. Jeg hadde egentlig planer om enda mer miljøtrening enn vi har gjort, men det er pandemi og vi får ikke gjort alt som jeg skulle ønske. Jeg tror det skal gå helt fint, for han er så trygg at de tingene vi ikke får øvd på nå tar vi litt etter hvert.
- Vi er i bakgården en milliard ganger i løpet av dagen. Det er her han tisser cirka annenhver time. Den er ganske stor, og gjør at han kan være på et sted hvor det ikke er masse andre folk og hunder, samtidig som han venner seg til alle lyder og lukter som kommer inn fra portene.
- Hver morgen går vi tur. Vi pleide å gå til Sofienbergparken, men det er alt for mye som distraherer han der, så det er litt vanskelig å gå tur der, rett og slett. Nå går vi heller til den lille parken bak Sofienbergkirka. Færre folk, færre hunder.
- Fordi vi er i en mindre park kan vi øve på passeringer av folk og hunder. Her er ikke folk like pågående, og spør som regel før de hilser på Yoshi, eller før hunden deres hilser på Yoshi.
- Vi øver på å hilse på andre hunder. Vi lar han ikke leke med store hunder, men noen små kan han leke med. Vi har også en nabohund som raskt har blitt hans super best friend. Men det er viktig at han lærer at noen ganger får han hilse, andre ganger ikke.
- Siden vi er i nærheten av en barnehage på morgenturene hans får vi også øvd litt på å være i nærheten av barn som skriker og skråler. Jeg setter meg ned med han på litt avstand, også øver vi på grunnkommandoer som sitt og gi labb. På den måten har vi kontakt i et distraherende miljø. Han ble godt vant til barn da han var liten, men dette er noe vi må fortsette å jobbe med, og snart må vi begynne å møte niesene våre litt oftere så han blir godt vant til å være rundt barn.
Å være alene
Det er ikke SÅ enkelt å øve på dette når jeg er hjemme hele tida, men nå har jeg begynt å spise lunsj utendørs, sånn at Yoshi får kjenne på det å være alene. Så langt går det helt fint. Han lager ikke en lyd når jeg går, og han er helt rolig når jeg kommer tilbake.
Yoshi har buret sitt i underetasjen, og kan derfor ikke se at vi går fra han. Vi har vent han til å være i buret på dagtid mens jeg jobber, og han er også i bur mens vi spiser middag for eksempel. Nettopp for at han skal bli vant til at noen ganger er vi sammen med han, andre ganger ikke.
Renslighet
Nå er Yoshi såpass stor at vi ønsker å legge inn et grundig arbeid for å få han stueren. Han er i stor grad i stand til å holde seg, så nå gjelder det bare å sette det i system.
Han tisser ikke i buret sitt, med mindre det ligger et pledd der. Derfor tar vi ut pledd og pute på dagtid, mens jeg jobber. Gjennom arbeidsdagen tar jeg han ut cirka annenhver time for å tisse. Da går vi til det samme stedet i bakgården, og jeg bare står der til han har tissa. Når han er ferdig så leker vi litt før vi går inn igjen.
Vi tar han også ut når:
- han våkner
- han har spist
- før og etter han har vært i buret
- etter å ha lekt
Så vi flyr ut og inn av døra ganske ofte i løpet av en dag.
Når vi ikke leker med han, eller ikke kan følge med han 100% (feks når vi spiser) så er han i buret. Nettopp fordi han skal lære seg å holde tisset inne i blæra fram til vi går ut. Når han får mer kontroll får han lov til å gå fritt i leiligheta. Vi håper å snart kunne ha han fritt rundt oss, for det er jo så kos! Men i en liten periode nå kjører vi et lite regime for å få han stueren. Det fine med burtreninga er at han også lærer å være alene.
Det høres kanskje kjipt ut, men vi er masse med han i løpet av en dag, bare så dere ikke tror han sitter alene i buret sitt hele dagen. Det gjør han på ingen måte!
Andre ting
I går kveld viste Yoshi endelig interesse for å leke med en ball! Det var så kult! Han har sett nabohunden leke med ball i flere uker, og endelig har han skjønt konseptet selv. Han løper etter den, og kommer tilbake med den. I alle fall halvparten av gangene.
Vi øver også på at han ikke skal bite føttene våre på tur. Han gjør det når han blir frustrert, kjeder seg, eller er sliten. Nå er vi på et punkt hvor han ofte gjør det på slutten av turen, og jeg har rett og slett begynt å bære han det siste stykket om han blir veldig bitete. Det viser tydelig at det får han ikke lov til.
Jeg prøver å lære han «snurr». Det går sånn passe. Det er ikke så viktig, men det er gøy.
Vent/bli. Han er ganske god på vent. Ikke så god på å bli. Vi ber han om å vente før han får mat, før han går gjennom dører og så videre. På den måten lærer han gradvis impulskontroll, og vi kan forhindre at han spurter ut døra eller ut av porten.
Vi jobber også med å forhindre at han drar for mye i båndet på tur.
Om du fortsatt leser nå er du enten klin kokos eller veldig glad i hunder.
Vi trener med andre ord masse med Yoshi. Både gjennom de naturlige tingene som dukker opp i løpet av en dag, og i mer «organiserte» treningstimer. Vi koser oss, og det er alltid like gøy når det endelig går opp for han hva han skal gjøre – og han lykkes gang på gang!
