Siste innlegg

Herregud, jeg skriver en bok!

I dag følte jeg meg i skikkelig god skriveform. Tida bare fløy der jeg satt, og for første gang kjente jeg på ekte at jeg skriver en bok – og at jeg hadde kontroll. Jeg har kontroll på synopsiset mitt, jeg vet hvor vendepunktene er, og hvordan jeg skal få karakteren min fra A til Å. Jeg skriver sakte fram utkast til et og et kapittel. Og i dag greide jeg å skrive fram scener på samme måte som en kniv sklir gjennom varmt smør.

Enn så lenge er sidene mine full av feil. Feil navn, feil antall venner, masse floskler, klisjeer, antakelig masse faktafeil og partier som både må omskrives og utvides. Men jeg er på vei!

Generelt bruker jeg lang tid til å bli god på noe. Jeg lærer raskt, men trenger mye øving, og mye tenking, før jeg blir skikkelig god. Slik er det på jobb, og slik er det også med skrivinga. Det jeg skriver på nå er egentlig en utvidelse av en novelle jeg skrev i førsteklasse på Westerdals i 2013. 2013! Det er allerede fem år det. Siden den gangen har jeg gått og knadd på hovedpersonen min. Visst at her er det en fortelling, men vært usikker på hvordan jeg skal fortelle den. Nå vet jeg – og «alt» som gjenstår er selve skrivingen.

Men jeg koser meg, og for en gangs skyld så har jeg ikke noe hastverk med et prosjekt. Vanligvis vil jeg bli ferdig så fort som mulig, men denne gangen er det litt slik at jeg ikke kunne brydd meg mindre om jeg bruker ett år eller tre.

Og jeg må bare si at det er et privilegium å jobbe i bokbransjen samtidig som jeg skriver selv. Det å få lese så mange gode manus og bøker, være tett på redaktører og forfattere, lære mer om prosessen fra manusinnsending til markedsføring er det ikke så mange som får gjøre. Jeg innser hvor forbanna heldig jeg er. Og det er ikke så ofte jeg bruker ordet heldig.

I dag er jeg ekstremt optimistisk. Glad. Lykkelig. Jeg gleder meg til å fortsette. Gleder meg til å se hva det kan bli. Om jeg kan få manuset antatt til slutt, og kanskje selge en bok eller fem også.

Jeg håper alle kommer på lansering! I dette tempoet sender jeg dere en invitasjon i 2023. Gleder meg!

Syk

Altså, jeg må bare le. For tredje uka på rad har jeg sykefravær fra jobben.

I første runde hadde jeg urinveisinfeksjon (TMI?), som krevde to antibiotika-kurer for å bli kvitt. Da jeg endelig ble frisk fra den begynte halsen å skrante, og nå har jeg vært vekk fra jobb i tre dager. Det er ny rekord. Har seriøst aldri vært så lenge borte fra jobb. Sykdom er selvfølgelig ikke noe vi kan kontrollere, men jeg får dårlig samvittighet allikevel. Da halsen ikke ble bedre på dag tre, men heller verre, ringte jeg til slutt legekontoret. Så nå er jeg klar for min tredje legetime på tre uker. Hurra!

When it rains it pours, sies det. Og det er sånn jeg føler det når jeg først blir syk. Jeg håndterer sykdom veldig dårlig, og har en ny respekt for mennesker som av ulike årsaker er hjemmeværende. Jeg kjeder meg SÅ MYE når jeg må være hjemme fra jobb.

Også er jeg så umåtelig glad for at mamma er sykepleier, sånn at jeg kan ringe henne og få råd når jeg er syk. Hvor mye ibux og paracet kan man ta i kombinasjon? Bør jeg gå til legen nå, eller går det over av seg selv?

Akkurat nå går jeg nærmest og håper at jeg har en bakterieinfeksjon, sånn at jeg kan få medisin og bli bedre – og slippe å riste det av meg selv. Haha. Herregud. Jeg må le litt av meg selv. For til og med lillesøstra mi mente jeg klagde for mye. Og hun er 11 år.

Jeg takler åpenbart ikke det å være syk så veldig godt. Men det må være lov å klage litt, få et kyss på panna og spille Pokémon i senga.

Jeg har ikke noe zero waste-løsning på det å være syk. For meg er det eneste som da gjelder et lager med febernedsettende, ferdigsupper, appelsinjuice og hva enn jeg måtte orke å spise. Jeg kjøpte til og med en sånn liten plastflaske med ingefær-shots i går, bare fordi jeg fikk lyst på det. Ta vare på deg selv. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får gått i den klimamarsjen, godt deg med det som finnes av TV på dagtid (say yes to the dress, hello), vær hjemme en ekstra dag fra jobb om du må, ikke gi den dårlige samvittigheten så mye oppmerksomhet og fokuser på å bli frisk.

Heldigvis blir jeg ikke skikkelig syk mer enn cirka hvert femte år, så jeg satser på at jeg snart er over den verste kneika på ei stund *bank i bordet*.

God bedring til alle som måtte trenge det.

Edit: Jeg har fått en skikkelig kraftig halsbetennelse, antibiotika og min første sykemelding ever.

Kunne vært verre.

Det jeg gleder meg til i høst

Er det november, eller? Herregud alle jeg snakker med er helt frynsete av at mørketida er her. Selv har jeg booka meg en time hos psykologen min, bare for å ta noen grep. Tankespiraler ass, de tar deg når du minst venter det. Det går bra altså, jeg må bare få sortert litt. Tror det er sunt jeg. Vurderer å begynne å gå et par ganger i året bare for å få utløp. Så deilig å bare kunne bestille psykolog-time når man trenger det. Koster skjorta, men er verdt det. Jeg liker Amy Sexton, som blant annet driver med metagonitiv terapi som jeg elsker så mye. Gå til henne når livet butter litt i mot.

Uansett: når hodet er litt frynsete, og kroppen likeså (heihei, min andre antibiotikakur mot urinveisinfeksjon) så er det viktig å glede seg til ting som kommer, og huske at man ikke skal sitte i antibiotikakroppen for alltid.

Jeg gleder meg til:

  • Å være ferdig på antibiotikakur
  • Feire bursdagen til en kompis i helga
  • At pappa kommer til Oslo i neste uke
  • Skrivedater med gode venninner
  • Å lese boka til Michelle Obama
  • Å besøke Marte i Kristiansand om bare noen dager!
  • Og å reise til Namsos for å feire bursdag sammen med lillesøstra mi (reiser helga før vi egentlig har bursdag for da får jeg fortsatt ungdomsrabatt på Widerøe <3)
  • Min egen bursdag i midten av desember
  • Regnet blir til snø
  • Forhåpentligvis et par turer ut i marka. Har arvet tursko av sjefen min som jeg er gira på å teste
  • Å hjelpe folk med å finne de riktige bøkene til å legge under juletreet
  • Å ta på meg den gule regnjakken min, for den gjør meg så glad
  • Langtidskoke noe. Alt for lenge siden sist.
  • Å ha en kurv med klementiner hjemme
  • Og julebrus <3
  • Invitere meg selv på middag hos folk, og drikke litt for mye vin
  • Invitere noen andre hjem på middag til meg, og drikke litt for mye vin
  • Kvelder hvor jeg finner roa og bare kan lese en bok fra perm til perm
  • Å ta med meg E hjem til Namsos for å feire jul
  • Nyttårsaften i Oslo

Høststilen

Mens jeg var opptatt med å være klimasynder i Spania bestilte jeg en del høstklær fra Tise. Noe må man jo gjøre mens man sitter i en solstol og kikker utover Middelhavet også. De siste ukene har jeg derfor henta ut en og en pakke fra postkassa og på postkontoret. Nye skjørt, noen gensere, en cardigan, nye sko. Det føles fint å gi ting et nytt hjem, og bruke klær som allerede er produsert – framfor å kjøpe nytt hele tida.

Høststilen min nærmer seg det på bildene over. Jeg kommer aldri til å bli en sånn blogger som evner å ta antrekksbilder, så jeg nøyer meg med moodboards fra Pinterest.

Det går mye i jeans, så jeg drista meg til å bestille et nytt par fra Zalando. Jeans er en av de få tingene jeg ikke har lært meg å kjøpe brukt. Jeg bare finner ikke ting som er pent på meg på bruktmarkedet, og tror jeg har en sånn kropp som trenger mer moderne passform enn vintage-jeans gjerne har. Jeg vet ikke. Men jeg kjøpte fra bærekraft-seksjonen til Zalando, så får vi håpe at det betyr noe, og ikke bare er greenwashing.

På vinteren får jeg alltid større behov for å bruke smykker. På sommeren får jeg klaus av det, på vinteren føler jeg meg fin. Blant annet har jeg funnet fram favorittene mine fra OMCH, og ikke minst onyx-ringen min fra Spitafields market som i følge en veldig spåkoneaktig dame sa skulle beskytte mot onde ånder. Hvorfor ta sjanser, tenker jeg og setter den på meg.

Fargemessig har jeg holdt meg til sort, hvitt og grått, med innslag av blått og grønt. I år har jeg derimot valgt å legge til en beige genser, og en rød genser. Føler jeg lever helt på kanten.

På skofronten går jeg for det meste i dr. Martens. Har fire par, og jeg liker dem alle like godt. Kommer til å ha dem i minst 20 år til.

Også har jeg begynt å bruke belte!

Sykt.

Vaskedag

Jeg våkna sånn passe fyllesyk på lørdag, glad for at jeg ikke hadde gjort noen avtaler for dagen. Ble liggende i senga og scrolle på mobilen en liten evihet. Snappe med E som er på tur med jobben i helga. Dro dyna tettere omkring meg, og bare ble der ei stund.

I fryseren har jeg stort sett alltid rundstykker. Jeg spiser ikke nok brød i løpet av ei uke, og jeg er elendig til å kjøpe fersk brød, skive og fryse ned. Så jeg holder meg til rundstykker. To stykker med leverpostei og rødbeter til frokost. Jeg greier meg godt uten kjøtt til middag, men leverpostei må jeg ha. Kjøper alltid den merka Nyt Norge. Jeg greier forresten ikke å bestemme meg for dette med kjøtt denne høsten. Det er enorme mengder norskt kjøtt på fryselager, som må spises. Skal jeg da spise kjøtt? Eller ikke? Spiser ikke store mengder uansett, og velger stort sett vegetar i kantina. Kanskje ikke bra å være med på å øke etterspørselen uansett. Må tenke litt mer.

Etter frokost og min daglige dose Queen Elizabeth-dokumentarer gikk jeg ned til Birkelunden for å kaste glass og metall. Viktige greier. Særlig aluminium!

På Rema plukka jeg med meg noen Klar-produkter (allrent og WC-gel), og et par ting jeg trengte til middag, før jeg snakka litt med mamma og pappa på telefon. Hjemme satte jeg på Dagsnytt 18-episoden fra i går, og lurte veldig på hvordan regjeringa nå blir seende ut, mens jeg støvsugde og vaska hjemme. Jeg støvsugde til og med sofaen og de støvete hjørnene bak sofaen, tørka støv fra vinduskarmene og voksa vinterskoene. Vaska et par gensere, vanna plantene, retta på sengetøyet, skrev et brev til gammeltanta mi, bestilte nytt undertøy fra bærekraftig-utvalget til Zalando.

I det hele tatt en rolig lørdag. Deilig lørdag.

Nå ser jeg the People against OJ Simpson på Netflix, etter å ha hørt Konspirasjonspodden-episoden om saken tidligere i uka. Så langt er det ganske spennende.

Jeg hadde forresten en kronikk om abort på trykk på fredag. Jeg har vært ganske nervøs, men det gikk fint. Har fått et par spørsmål om jeg er for fri abort, men det er ikke noe jeg har tatt stilling til. Jeg vil at vi skal bevare de rettighetene kvinner allerede har – og ikke gå tilbake på abortlovene. Jeg har egentlig aldri tenkt over fri abort, og lar slike spørsmål være opp til folk som vet mer enn meg om medisin og sånn. Men de rettighetene vi har i dag – de skal vi fortsatt ha.

Kom på at jeg har et par jeans som trenger å repareres. En søm ved glidelåsen har løsnet. Så ja. Det må fikses.

Tilbake til kjernen

Foto: Sandrachile, tekst fra Milk and honey av Rupi Kaur

Dette året har jeg lest så mye. Så mange bøker har jeg bært i sekken og veska, kofferten. Har hatt dem under armen, lest på trikken, mens jeg går. Kindle-brettet alltid fylt med nye manus på bøker som kommer til neste år, eller året etter der.

Psykologen ba meg finne et positivt minne. Hun minte meg om Professor Lupus der hun satt. Finn fram noe der du var helt lykkelig, der hvor du følte deg trygg. Jeg valgte minnet om de mange kveldene jeg lå på magen i senga i barndomshjemmet mitt, med dyna nesten over hodet, og lysene skrudd akkurat nok på til at jeg kunne se teksten i boka foran meg. Jeg kunne ligge våken halve natta og lese uten at mamma og pappa visste det. Da var jeg lykkelig. Da var jeg trygg.

Bøkene har fungert slik for meg. De har gitt meg en form for trygghet, eller virkelighetsflukt. Jeg elsker å dykke inn i nye historier, lese om andre mennesker enn meg selv. Det gir meg perspektiv, enten det er fiksjon eller ikke. Og i år trengte jeg kanskje mer perspektiv enn noen gang.

I år tok jeg for alvor stilling til hva jeg skal bruke energien min på. Bøker ble en hovedprioritering. Og åh så mye fint jeg har lest. Når året er omme skal jeg oppsummere, jeg lover.

Jeg var en lesehest som lita. Jeg slukte bøker rått. Husker følelsen av å klatre opp i bokhylla, og trekke ut ei og ei bok. Lese bakpå og bestemme meg for hva som ble neste. Halve feriekofferten var bøker. I dag er det ikke noe overraskelse at jeg jobber i forlag, men det var ikke et bevisst valg. Det ble på en måte bare sånn. Tilfeldigheter. Jeg har ingen tro, så jeg tror på at tilfeldighetene tar deg dit det er meningen at du skal være. Ingen av lærerne jeg har hatt gjennom grunnskolen syns det er rart at jeg er der jeg er. Andre har en tendens til å kjenne deg bedre enn du gjør selv. Selvfølgelig jobber jeg med bøker. Hvordan kunne jeg gjort noe annet?

Kjernen min består av bøker. Av ord og språk, formuleringer, forfattere, boktitler, høstlister. Jeg leser mer for hvert år som går. Leser raskere, blir flinkere til å dytte inn et timinutt her og et timinutt der.

Drar dyna opp til ørene, og leser.

Følg meg gjerne på Goodreads.

Hvorfor jeg ikke lenger er på YouTube

Av og til får jeg meldinger fra folk som savner YouTube-kanalen min. Det gjør meg på et vis glad, for det er hyggelig å høre at jeg lagde noe som ga folk glede. Som de ønska å følge med på. De spør om jeg ikke kan begynne igjen, og uansett hvor hyggelig det er, eller hvor mye det frister å gjøre det bare for å please, så blir nok svaret mitt i all overskuelig framtid: nei.

Jeg har blitt mye flinkere til å prioritere hva jeg bruker krefter på. Hvilke prosjekter er viktige for meg, og hva kan jeg la være å holde på med. Hva vil jeg bruke tid på?

I år har jeg prioritert å skrive. Hver onsdagskveld er satt av til et skriveprosjekt jeg har, og uansett hvor sakte det går, så er jeg helt sikker på at det har vært riktig valg. Å filme og klippe tar så enormt mye tid, og uansett hvor mye jeg kosa meg med Youtubinga mens jeg holdt på, så har jeg innsett at det er ikke filmmediet jeg brenner for. Jeg elsker å skrive. Formulerer meg best, uttrykker meg best, skriftlig. Så jeg bestemte meg for å slutte med YouTube og Snapchat.

Jeg har ikke angra en dag siden.

Bloggen og Instagram er de to kanalene jeg fokuserer på, og det er de to kanalene jeg trives best å være i. Instagram story har tatt over for Snapchat, og jeg liker å ikke være på så mange steder. Tidligere handla så mye av dagene mine om å sanke følgere på alle mulige plattformer, nå har jeg bare to igjen – og kunne ikke vært mer glad for det. For herregud så slitsomt det er å skaffe seg følgere.

Jeg kan ha dager hvor jeg er skikkelig lei meg for at ikke flere leser blogge min, eller følger meg på Instagram. Jeg skulle noen ganger ønske tallene var så mye høyere. At jeg også kunne være en sånn influencer med ekte påvirkningskraft. Med fem hundre tusen følgere som ønsket å følge meg og veien mot en mer etisk livsstil. Andre dager er jeg sjeleglad for at ikke så mange mennesker legger seg borti livet mitt.

Film er bare ikke helt meg. Jeg trives bedre i foto- og tekstformat. Det er her jeg føler meg hjemme. Jeg brukte for mye av tida mi på å være til stede over alt. Tilgjengelig hele tida. Sosiale medier tok så ekstremt mye av tiden min, og oppmerksomhetsbehovet mitt var så enormt. Det behovet har blitt mindre. Jeg har blitt roligere. Jeg er ikke lenger redd for å miste følgere, for jeg ser at dere er jo her – selv om jeg ikke blogger eller poster på Instagram hver dag.

Jeg har blitt et mer sammensatt menneske. Litt klokere, mye mer avslappa. Jeg har vokst. Og det er veldig godt. For 1,5 år siden hadde jeg et ønske om å gjøre bloggen til ei bedrift, og leve av det. I dag elsker jeg dagjobben min, og har ikke noe stort behov for å tjene mye penger på bloggen. Jeg syns det er gøy å være ambassadør for enkelte merkevarer, eller gå på eventer – og jeg er takknemlig for alle mulighetene bloggen gir meg. Men det er noe ekstra, en tilleggsting.

Så ja. Det blir nok ikke noe mer Youtube på meg. Og jeg trives meget godt med å ha lukka Snapchat-konto. Jeg jager ikke lenger etter en vag influencer-drøm, men setter pris på nye følgere og lesere. Forsøker å ikke la meg påvirke for mye av antall likes og kommentarer, og vil heller ha en blogg og Instagram-konto som er noe som gir meg noe, og ikke en forpliktelse.

Alle Youtube-videoene mine ligger fortsatt ute, om noen vil se dem. Det er bare å søke på navnet mitt, så dukker kanalen opp. Ellers setter jeg stor pris på alle derre som leser bloggen, og som vil følge meg på Instagram (@stinefriis).

Vi blogges! (Som vi sa i gamle dager)

15 spørsmål

Lista har jeg stjålet av Marie

1. Har du noen kallenavn? Har alltid ønska meg et godt kallenavn, men aldri fått et. Tror ikke Stine er et navn det er enkelt å lage kallenavn på. På jobb er det ei som kaller meg «lille dritt». Haha! Det er 100% godhjerta, og jeg digger det. Bakhistorien er for lang til å dra her.

2. Har du spart på gamle kort og brev? Eller kaster du alt? Det varierer. Jeg kvitter meg med ting fra mennesker jeg ikke skal ha i livet mitt. Jeg knytter for mange følelser til ting, så å kvitte meg med dem gjør at jeg føler meg friere. Fra mennesker i livet sparer jeg på mye, og jeg bruker kjøleskapet som utstillingsvindu.

3. Hva er det rareste du trodde som barn? At skyene var ozonlaget. Syns det var så trist når det ikke var skyer på himmelen, for det betydde at der var det et hull.

4. Hvilke dyr/insekter skremmer deg mest og hvorfor? Edderkopper! De er så ekle. Og alt som kan bære sykdommer.

5. Hvor gammel er du? 25 år og 10 måneder.

6. Hvor gammel tror du at du er når du får ditt første barn? Tenker rundt 30 er fint. Trenger noen år til med å sove lenge på lørdager, og masse frihet.

7. Hvilke nettsider/apper besøker du daglig? Åherrejesus det er mye. Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter, Google maps, google docs, google photo, asana, google analytics, NRK, TV2, Dagbladet, VG, Namdalsavisa, Goodreads, Feedly, YouTube, WordPress, Mailchimp. Skal jeg fortsette?

8. Hvem ringer du når du er sint eller lei deg? MammaHun vet alltid hvordan hun skal roe meg ned, og få meg til å være rasjonell igjen.

9. Har du lappen? Jepp! Tok den to dager etter 18-årsdagen min. Men er ikke så glad i å kjøre bil. I alle fall ikke i Oslo.

10. Skriver du uten å se på tastaturet? Ja. Men når jeg skal taste inn passord må jeg se.

11. Hva gjør deg skikkelig sinna? Dårlig planlegging.

12. Hva er din guilty pleasure? Kardashians, blogging, pølse og potetmos.

13. Hva gjør man hvis man vil få deg med ut på date? Ta meg med til en bokhandel og gi meg bøker.

14. Gir du noen ganger penger til tiggere? Ja, men ikke så veldig ofte.

15. Hvis du kunne valgt deg en egenskap du ikke har – hvilken? Å like å trene. Det hadde løst så mange problemer.

Etisk livsstil: slik kommer du i gang

Etisk, bærekraftig, klimavennlig, miljøvennlig, zero waste, low waste.. det er mange buzz-ord der ute. Jeg har ikke kontroll på alle, og jeg mikser og matcher akkurat som det passer meg. For når folk spør om hvordan de skal få en mer etisk livsstil er det alltid det jeg sier: se på hvordan du lever nå, og ta utgangspunkt i vanene du allerede har. En ending må være tilpasset deg og din livsstil.

For eksempel: om du bor på et bittelite sted med én nærbutikk er det ikke sikkert du kan kjøpe ris i løsvekt, emballasjefritt. Skal du da få dårlig samvittighet for at du måtte kjøpe ris i en plastpose? Nei.

Du må se på hva du kan gjøre, ikke hva du ikke kan gjøre. Jeg har satt sammen en smørbrødliste over store og små ting du kan gjøre, og jeg oppfordrer deg til å ta en titt på lista, og se hva du kan gjøre når. Kanskje er det en eller to ting du kan gjøre allerede i dag. Kanskje må et par ting vente. Og det er helt greit, for det er viktig å huske at som en hvilken som helst annen livsstilsendring er dette en prosess. Du kommer sikkert til å bli frista av en tilbudsgenser på HM, eller glemme handlenettet et utall ganger, men vær så snill: ikke bli sur på deg selv. Det at du i det hele tatt ønsker å gjøre en endring er bra. Gi deg selv litt kred for det.

Spoiler alert: jeg ville holde disse tipsene ganske korte og konsise, så jeg går ikke veldig inn i kildemateriale her. Det er mange artikler rundt omkring på bloggen om du ønsker å lære mer om for eksempel mikroplast, så let litt rundt så finner du mer informasjon.

Klær:

  • Kjøp klær brukt når du kan. Tise og Etsy er mine favoritter på nett.
  • Velg klær i gode materialer, slik at de varer lenge.
  • Reparer, ikke kast.
  • Arranger byttekvelder med venner når du er lei av klærne dine, framfor å shoppe nytt.
  • Lån kjoler eller andre ting når du skal på en fest/et arrangement, fremfor å kjøpe et nytt plagg som kun brukes én gang.
  • Vask klær i syntetiske materialer i en Guppyfriend-vaskepose for å hindre mikrofibre i å nå havet.
  • Må du kjøpe nytt? Støtt produsenter med gode arbeidsforhold, for eksempel Fair & Square.
  • Ikke glem å ta vare på smykkene dine, og velg smykker fra etisk produsert metall. Min favoritt er OMCH.
  • Se etter klær laget av resirkulerte materialer.
  • Og når du må kaste klær (eller andre tekstiler) resirkuler dem riktig. Som regel kan det leveres til Fretex/UFF som resirkulerer det som ikke kan selges i butikkene. Dette gjelder også undertøy.

Skjønnhet:

  • Bruk opp det du har av kosmetikk, sminke, hårprodukter og alt sånt før du kjøper nytt. Svinn er ikke bra på noe som helst vis, og mens du bruker opp det du har kan du gjøre research på hvordan du ønsker å erstatte dem.
  • Sjekk at produktene dine ikke inneholder mikroplast. Dette er vanlig i for eksempel ansiktsskrubber eller tannkrem. Her er en oversikt over det du skal se etter i ingrediens-lista på produktet. Du kan også laste ned Beat the microbead-appen til mobilen for å scanne produkter når du er i butikken.
  • Bytt ut barberhøvelen din med en safety razor.
  • Bytt ut plast-tannbørsten din med en laget i bambus.
  • Dropp bomullspads til fordel for hjemmelagde, eller et håndkle.
  • Revurder skjønnhetsrutinen din, og se om du kan kutte ned på antall produkter du bruker.
  • Velg produkter som er cruelty free. Apper som Dyretestet og Bunny free er gode å ha for å sjekke produkter.
  • Gjør research før du kjøper produkter. Beautypedia gir deg gode anmeldelser av produkter, så får du en formening om produktet vil funke for deg – før du går ut og kjøper det.
  • Skal du klippe av deg det lange håret ditt? Gå til en frisørsalong som donerer håret til å lage parykker til mennesker som av ulike medisinske årsaker trenger dem.

Mat og drikke:

  • Spis opp maten. Matsvinn er et enormt problem globalt, og vi må alle bli flinkere til å bruke opp maten vår. Følg @spisoppmaten på Instagram for inspirasjon.
  • Arranger restefest-middag en gang i uka.
  • Eller frys ned middagsrester.
  • Ta med din egen kaffekopp når du kjøper take away.
  • Ha en termokopp på jobb/skolen slik at du enkelt kan løpe ut og kjøpe kaffe.
  • Velg vekk engangsposen til grønnsaker i butikken, og ha med egen pose/dropp posen helt.
  • Velg mat merket med Nyt Norge for å støtte norske bønder og norsk landbruk. For eksempel blir ikke norske dyr fora ihjel med antibiotika.
  • Velg frittgående dyr og egg (om du spiser dyr og egg).
  • Lær deg å lage mer vegetarisk/vegansk mat, og ha minst én kjøttfri middag i uka. Øk antallet når du føler deg klar.
  • Velg matvarer merket Fairtrade. Særlig viktig på kaffe og bananer.
  • Dropp sugerør av plast, og plastlokk på take away-kaffe.
  • Sjekk om butikken din har et sted hvor de selger varer som snart går ut på dato til en lavere pris. De fleste har slikt nå. Jeg levde på dette da jeg freelansa hjemmefra, for de hadde veldig ofte nedprisede lunsjretter der fra dagen før.

Generelt:

  • Bruk en sekk eller handlenett på matbutikken, og ha alltid et nett tilgjengelig. Både i veska og i bilen.
  • Velg offentlig transport når du kan.
  • Bor du i byen? Se om en el-sykkel kan erstatte noen av tingene du eller bruker bilen til.
  • Hvis du har mulighet: bytt ut bensin-/dieselbilen med en elbil.
  • Sjekk Finn.no når du kjøper møbler, kamerautstyr eller hva som helst. Kanskje kan du finne akkurat det du leter etter – til en lavere pris.
  • Skal du kjøpe nye møbler eller lignende? Velg møbler i materialer som holder seg, gjerne fra bedrifter som aktivt gjør endringer for å redusere sitt eget karbonfotavtrykk.
  • Velg tog framfor fly når du har muligheten.
  • Selg ting du ikke lenger trenger på Finn eller Tise.
  • Støtt lokale butikker, restauranter og kafeer.
  • Resirkuler, og sett deg inn i hvilke sorteringsregler som gjelder i din kommune.
  • Meld deg inn i en organisasjon som bruker penger til noe godt. Sånn som Røde Kors, Amnesty, Regnskogfondet, Unicef, Fremtiden i våre hender, Greenpeace eller lignende.
  • Støtt TV-aksjonen.

Er du på utkikk etter apper som gjør det enklere å være en etisk forbruker? Jeg har ei liste her. 

Er det noe mer jeg bør føye til lista?

Cruelty free: Høstfjeset 2018

Inneholder reklamelenke for Pure You

På høsten får jeg alltid lyst til å sminke meg mer enn på sommeren. Sommeren er så varm, og da frister det ikke å ha så mye i fjeset, men på høsten syns jeg det er deilig å pynte ansiktet litt.

Denne høsten trengte jeg en ny foundation, og etter litt research landa jeg på den fra Elf. Og gud så imponert jeg ble! Den oppfyller alle kravene jeg har til en foundation. Den er lett, og ikke for dekkende. Blander seg pent med hudfargen min, sånn at ansiktet ikke er en annen farge enn resten av kroppen, er billig OG produsert etisk. I tillegg er vel Elf et vegansk merke? Si i fra om jeg tar feil. Men altså jeg er så fornøyd med den. Kommer nok til å kjøpe den igjen.

Alt i alt bruker jeg ikke så mange produkter, for jeg orker ikke bruke mer enn ti minutter på å sminke meg. Alle produktene er cruelty free og fine.

Bruker du rabattkoden FFS613 får du 5% rabatt på bestillinger fra iHerb.

Enkelt og greit. Om jeg skal slå på stortromma bruker jeg gjerne denne øyeskyggen i tillegg (egentlig et brynpudder, men hvem bryr seg).

Det er sjelden jeg har vært så fornøyd med sminkerutinen min som denne høsten, og føler meg alltid så fin når jeg er ferdig. At alle produktene er cruelty free er også veldig godt å tenke på.

Jeg har skrevet en guide til hvordan du kan shoppe etisk her.

Frame vector created by BiZkettE1 – Freepik.com