Alle innlegg tagget med: Trøndelag

Skybrudd

Himmelen åpna seg fullstendig mens vi Face Timet. Jeg satt utenfor et kjøpesenter i Namsos. Han var i leiligheta mi i Oslo for å vanne plantene mine. Jeg fikk full oppdatering på hver eneste en, og det så ut som det sto bra til. De får vann igjen når jeg er tilbake i Oslo søndag kveld, men etter det må de greie seg to uker mens vi er på Sørlandet. Litt spent, men tror det skal gå bra. Jeg måtte rydde inn puter og pledd. Flytte unna grillen og de skjøre stemor-plantene. Sette dem under taket på trappa. Lukke vinduene rundt om i huset og hente inn lyslyktene jeg bar ut før helga. Mamma og kjæresten kom innom for å klippe gresset, noe som jo ble litt vanskelig i styrtregn og torden – så de kom inn på kaffe i stedet. Hele den dagen her har det kjentes ut som om jeg er på ei hytte alene, men jeg er jo i huset til mamma. Riktignok alene. Deilig å kjenne litt på den følelsen også.

Hyttelyfe

Det er få ting som senker pulsen min som å være på ei hytte. Svigers satte opp hytte i Grong for cirka et år siden, og vi har vel vært oppom stort sett alle feriene siden. Hytte er litt som en annen dimensjon, hvor det er helt ok å spise vaffler til man stuper, bruke hele kveldene på brettspill og lese bøker og spille pokémon på dagtid. Alt roer seg ned når man kommer på hytta, og jeg skjønner hvorfor så mange vil ha en. Et lite tilfluktssted i fjellet, hvor vi ser sola så vidt gå ned over fjellet før den kommer tilbake, og våkner til lyden av fossen utenfor vinduet. En av dagene kom til og med et reinsdyr tuslende forbi! SE på den typen her da. Så kul! Skal innrømme at jeg syns det er veldig kjekt med ei sånn hytte hvor det er mulig å ta på seg Converse og bare kjøre opp til døra, og vi ikke må dra oss timevis gjennom skogen i turklær og hele sulamitten for å

Breathe in the air

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, men jeg lever virkelig to ulike liv. Ett i Oslo, og ett i Namsos. Namsos er stillere, roligere, og etter noen uker hvor pusten har stoppet et sted mellom halsgropa og hjertet får jeg nå luft helt ned i lungene. Magen hever og senker seg tungt. Pulsen har gått ned. Breathe, breathe in the air Don’t be afraid to care Leave but don’t leave me Look around and choose your own ground Pink Floyd//Speak to me Breathe Etter jobb på fredag klappet jeg nærmest sammen i sofaen. For første gang har jeg virkelig kjent på hvor vondt det er å bo langt unna Namsos når ting skjer. Når livet spiller videre langt unna. Mitt første instinkt når noe fælt skjer er å koke kaffe. Det er det eneste kroppen min er programmert til å gjøre når jeg ser at de som står meg nærmest ikke har det bra. Koke kaffe. Mate. Passe på. Trøste. Være nær. Men det er ikke lett å være nær når