Alle innlegg tagget med: Namdalsavisa

Facebook mobber ikke. Idioter mobber.

Sosiale medier er over alt, og vi preiker så mye om dem at jeg snart sovner. Ikke av den faglige samtalen om dem, men om at de er så farlige og skumle og gud veit hva. Sosiale medier er tydeligvis nesten like farlig som snø i juni – men handler det om Facebook? Eller handler det om dem som bruker Facebook? Vi mennesker har alltid likt å prate sammen. Vi liker å legge igjen spor av oss selv til omverdenen – og de som kommer etter oss. Sånt har vi drevet med siden hulemaleriene i Lascaux ble malt for 17.000 år siden (google it). Etter hulemalerier har vi funnet mer effektive måter å prate sammen. Eller kommunisere da, som du også kan kalle det. Papyrus, steintavler og papir er alle ett steg videre. Vi jager etter å kommunisere kjappere, og mer presist. Vi har fått fasttelefoner, mobiltelefoner, smarttelefoner – og ett og annet blindspor (kremt, faxmaskin, kremt). Men felles for alle kommunikasjons-innovasjoner er at de jobber for at vi skal kunne snakke sammen raskere, og

Velkommen ombord, du er endelig voksen

Velkommen til denne reisen du kjenner som livet. Jeg skal være din besetning, vert og skulder å gråte på. Hver dag trer nye mennesker inn i de voksnes rekker, men før du kan bli en av dem ber jeg deg følge med på denne sikkerhetsdemonstrasjonen – slik at du kommer helskinnet gjennom dette. Før det tar helt av oppfordrer jeg deg til å lese sikkerhetsbrosjyren. Denne inneholder informasjon om at barnehageopptak kun finner sted en gang i året, at det er skikkelig stress å levere skatteoppgjøret for sent og kommer til å overbevise deg om at vintersko er smart – selv om alle modellene er grusomt stygge. Vennligst begynn med å rydde eiendelene dine, og pass på at midtgangen er fri for bagasje. Ikke at du har så mye mer enn den brødristeren du fikk av tanta di til jul og noen arvede kopper. Spenn deg godt fast når du kan. Helst bør du alltid være fastspent, men både du og jeg vet at det ikke er mulig slik verden har blitt. Du kan ikke beskytte

En ny start

Jeg ser meg i speilet den første mandagen i det nye året. Stirrer på alle urenhetene og de slitne øynene som har dukket opp etter ti dager med vin og kjøtt og rundstykker. Lurer på når den nye starten jeg ble lovet begynner. I speilet ligner Stine versjon 2016 mistenkelig mye på Stine 2015. Jeg har fortsatt det ene øyet som ser mer våkent ut enn det andre. Håret jeg aldri får helt makt over og klokka var veldig mye mer enn den burde vært da jeg sto opp – sånn som i går. Og dagen før der, og dagen før der. I bakhodet hører jeg God Morgen Norge få besøk av kostholdseksperter, søvneksperter og andre slags eksperter som snakker om hvordan jeg kan få et bedre liv. Hadde de sett det trøtte ansiktet jeg ser nå hadde de lagt opp alle sammen. På nyttårsaften er jeg alltid så positiv. Den gregorianske kalenderen har gitt meg en ny start. Første januar roper den idet rakettene finner veien mot en kald, namdalsk himmel. Og jeg lytter

Nei, du var ikke en bille i ditt forrige liv

Facebook er et rart fenomen. Her har 1,32 milliarder mennesker funnet det for godt å legge ut navn, hjemby, arbeidssted og feriedestinasjonen sin. Det er som et enormt Paradise Hotel hvor vi alle kan snoke i hverandres personaliaer og få med oss bygdesladderet enklere enn noen gang tidligere. Tre millioner nordmenn har en facebook-konto. Det er tre femtedeler av befolkningen. Unge, voksne, eldre, studenter, tenåringer. Vi løper alle rundt i det virtuelle rommet og roper ut hva vi spiste til middag og hvem vi er forelska i. Proklamerer for alle at vi har forlovet oss eller at avkommet har tatt sine første skritt. Avkommene våre blir forøvrig foreviget der inne før de er født – ved at vi har dem som profilbilder og forsidebilder så alle kan se. Alle får være med inn i livmora hvor et intetanende vesen forsøker å gro fingernegler. Vi er ukritiske. Til tider naive. Og da snakker jeg ikke bare om alle bildene og statusene folk deler så alle vet når du er på ferie og hjemmet står ubevoktet – men

Sommerjobb i avis

Sommervikarene Stine og Ingvild ruller videre i NA-bil, til skjulte badeperler – med badedyr på slep. Jeg hadde ikke bada siden.. tja.. 2008? Så det var med nervøse skritt jeg gikk ut i vannet, for å oppdage at jeg kan å svømme, og jeg liker det. Så i helga bør det bli varmt nok til at jeg kan bade mer. Ei uke igjen i NA, ei uke igjen med moro. Å ha sommerjobb i avis byr på mye ulikt. Alt fra å lage små notis-saker om konserter på ei brygge i gokk til å pitche inn ideer på morgenmøte om hyggelig sommerstoff. Jeg er nok ikke noe journalist-spire, det har jeg innsett for lenge siden. Men jeg må si at tida mi i NA har lært meg veldig mye, særlig når det kommer til telefonintervjuer. Ha to vikariater i ei lokalavi og du skal selv kjenne at telefonskrekken forsvinner.

Feriesjalusi

I løpet av mine 15 år med skolegang er dette den første høsten jeg ikke har høstferie. Å stå opp sist mandag var derfor et litt ekstra kraftig slag i trynet. Det er ekstra jævlig å stå opp når du vet at så mange andre kan sove lengre med god samvittighet. Høstferien har alltid vært en av mine favorittferier. Et lite pust i bakken etter en brå skolestart. Kall det gjerne en pingleferie, eller en ferie for sånne med puter under armene om du vil. Jeg likte høstferien! Det er ikke alltid like gøy å innse at man begynner å bli ”voksen”. Ikke bare må jeg gi avkall på høstferie og vinterferie, men jeg må også betale strømregning hvert kvartal, og NRK-lisens. Hvorfor er alle disse voksengreiene så kjedelige? Enkelte dager savner jeg å være yngre, og gå på ungdomsskolen. Hvor ting ikke var mer komplisert enn ”tenk om han liker meg”. Hvor dagene stort sett gikk ut på å møte opp på skolen, kanskje ha en time på kulturskolen, eller møte venner på kvelden.

Blåtorsdag

Det er nå over en uke siden flertallet i Norge stemte fram et regjeringsskifte. Erna og kompani skal inn i kontorene til Jens, og det vil denne høsten blåse en blå vind over landet vårt. Som student er jeg veldig spent på hva dette regjeringsskiftet vil bety for meg. Etter å ha snust litt rundt i diverse partiprogrammer har jeg kommet fram til at den blå regjeringen ønsker å øke studiestøtten, samtidig som de gjerne vil sende oss ut i private banker for å be om studielån… Jeg tviler sterkt på at den nye regjeringen vår vil greie å felle Lånekassen med det første. Den skal sikre at alle har muligheten til å ta utdanning. Den skal gi alle, uansett bakgrunn, muligheten til å studere akkurat det de vil. Lånekassen skal sikre framtida vår. Dessverre henger ikke Lånekassen med i tiden. Jeg vil ha muligheten til å være student på heltid. Jeg har lyst til å bruke tiden hvor jeg nå sitter på jobb til å lese pensum. For å klare dette trenger jeg mer

To år

Dette er en «ukeslutt» jeg hadde i Namdalsavisa 20.juli. Jeg skulle så veldig ønske at jeg ikke hadde trengt å skrive dette, at jeg skulle på en helt alminnelig konsert i kveld, og ikke en minnekonsert. Jeg savner deg veldig, Lene. Det er snart to år siden terroren mot Oslo og Utøya. To år er lenge, men ikke lenge nok til å lege sår. For dagen går fortsatt i reprise på netthinna, uten at jeg ber om det. Og det går sjeldent en dag uten at jeg tenker på Lene Maria fra Namsos som ikke kom heim fra Utøya igjen… Jeg og Lene Maria har kjent hverandre fra vi var små, og det er fortsatt rart å tenke på alt hun skulle ha gjort fram til nå. Vi feiret mye av russetida sammen, og en av samtalene vi hadde på et parkettgulv i mai 2011 sitter fortsatt ferskt i minne; «Det er nå livet begynner, Stine». Hvordan kan man gå videre etter noe sånt? For meg tok det lang tid å komme opp fra det