Alle innlegg tagget med: jul

Overfladisk i uoverfladiskheten

Publisert av stinefriis

Jula har bragt med seg noen kjipe nyheter, men når ting blir litt kjipt så er det av og til godt å være overfladisk. Som en god motvekt mener jeg, og for å komme over nyhetene – og akseptere at noen ting alltid bare vil være crap. Heldigvis fins det folk som er sterke nok til å overkomme alt virker det som. Men ok: la oss snakke om julegaver! Jeg syns gavene blir bare finere og finere for hvert år, og jeg blir like satt ut hvert år over hvor mye fint jeg får. Noe av det som lå under treet i år var som følger: Septemberutgaven av Vogue som jeg har lett masse etter, men ikke funnet. Mikael hadde sporet opp en utgave og jeg ble overlykkelig! Har en greie for Kendall. Vinter mummi-koppen, har jo sluttet å samle på mummi-kopper (egentlig), men vinterkoppene er så fine at de vil jeg ha allikevel. Ny Apple TV. Endelig kan vi laste inn apper og alt mulig til Apple TV-en vår! Vi har ikke kabel-tv, men

En boks under senga

Publisert av stinefriis

Under senga hjemme hos mamma står en sort boks, full av bilder. Nå i jula har jeg begynt å gå gjennom dem, og sortere. På ungdomsskolen gikk jeg med kamera hver eneste dag. På det meste kunne jeg ta 300 bilder på en dag, og alle bildene ligger digitalt på en harddisk et sted. Men de fineste bildene printet jeg ut, klipte til og hang på veggen. Det må ha vært tusen bilder på den veggen. Fra gulv til tak var store deler av veggen dekt av ansikter på venner og kjente. I skolegården, fra bandøvingene jeg sneik meg inn på, konserter, skoleturer, konfirmasjon og ungdomshus. Jeg dokumenterte ungdomstida mi fra A til Å. Alle ungdomsskoleårene ligger nå i denne boksen, og jeg blir lykkelig, trist, flau og underholdt mens jeg går gjennom den. Nå skal jeg kjøpe en stor bok eller noe, og feste alle bildene. Sette navn og skrive ned det jeg husker om hvert eneste bilde. Tenk så gøy det er å finne igjen om noen år. Og nå husker jeg fortsatt

Julaften

Publisert av stinefriis

Lille julaften ble jeg kjørt til Namdalseid, hvor pappa og søsknene mine plukket meg opp – i skikkelig skilsmissebarn-stil. Vi lasta bilen full av gaver og ribbe og kjørte hjem til pappa. Julaften våknet vi til julestrømper, bustete hår og en niåring som var mer enn klar for å finne ut hva som lå i pakkene. Jeg fikk sykt mye bra. Blant annet neglelakk fra Dior og mammas gamle safir- og diamantring. Hvert år har pappa det morsomt med å finne på rare «folk» å skrive som avsender, så i år fikk jeg en multifunksjonsåpner fra mitt framtidige ego. I tillegg lå det penger, gavekort, ullsokker, en hel del hårprodukter og pysjamas under treet, og jeg ble like overrasket som i fjor over hvor mye jeg fikk.  

Stemningsrapport

Publisert av stinefriis

Dagene før jula satte i for alvor tilbragte jeg i Namsos med mamma, Mikael og venninner. Fikk farget og klipt håret og har spist så mye kjøtt at jeg triller snart. Jeg pendler mellom Namsos og Vemundvik (hvor Mikael er i fra), og får med meg det beste fra begge familier.

Gled noen som ikke gleder seg til jul

Publisert av stinefriis

Skrevet i samarbeid med God Jul, Namsos. Jula er ei tid å glede seg til. Maten, treet, familien og ikke minst; gavene. Det er ei tid hvor vi gir til hverandre for å vise at vi er glad i dem, ønsker å gi en oppmerksomhet. Skrive en lapp for å si det vi ikke tør si høyt. At vi er glad i deg, setter pris på deg, elsker deg, alltid skal være her. Jul er trygt og godt. Men som alltid finnes de som ikke har mulighet til å kjøpe ribba alle de andre snakker om. Som ikke bekymrer seg for om de skal kjøpe en ribberist, bruke et fat eller litt folie for å heve den i panna – og få perfekt svor. De har ikke tjue bokser med rødkål hjemme, eller et skap med gaver som ungene tilfeldigvis snubler over. Grunnene til å ikke ha mulighet til å stelle til jul er mange, og det er vondt å snakke om. Vondt å innrømme. Men noen ønsker å gi tryggheten. Noen ønsker å gi

Hjem til jul

Publisert av stinefriis

Jeg går gjennom byen med målrettede steg som ikke lager lyd. Gummihælene på skoene holder meg rett i ryggen og legger til de centimeterne jeg burde hatt. Mens sålene treffer ett og annet islagt flak på bakken tenker jeg hvor bra det er at jeg har vokst opp lenger nord. Vet hvordan jeg skal legge vekten så føttene ikke sklir unna og jeg ender opp som han dresskledde mannen på St. Hanshaugen her om dagen. Han med en liten koffert. Som falt lang som han var over hele fortauet, mens jeg med lette føtter deiset forbi. Menneskene, bygningene og alle julegavene presser seg nærmere kroppen min. Jeg setter opp farten, drar skjerfet tettere om haka som begynner å bli kald. Kjøper med strømpebukser, skjørt og en skjorte jeg ikke visste jeg trengte. Sjekker kontoen. Det er to dager til vi reiser hjem. Hjem er i dette tilfellet hjem til mamma. Hjem til pappa. Nordover med toget til et sted som pleide å være hjem, men som nå bare er liksom-hjem. Oslo er hjemmet mitt, men

Nabo med Lars Saabye Christensen

Publisert av stinefriis

Okei da, så er jeg ikke nabo med Lars Saabye Christensen per se. Men vi står ved siden av hverandre i boka «Ren Poesi»! Fortell det til ti år gamle Stine som satt med nesa nede i Beatles og Herman hele natten, liksom. Jeg har endelig fått boka i posten, og den er fylt med så mange flotte poeter, forfattere og andre titler på mennesker som skriver vakre ting. Frode Grytten, Haldis Moren Vesaas, Arne Ruset, Gro Dahle og Linda Klakken. Store og små navn samlet innenfor en perm. Himla beæret over å få være med i denne boka, og veldig stolt og ydmyk over at jeg har skrevet noe som kan bety noe for noen og kanskje ligge under et juletre innpakket i pent pent papir. Som noen får åpne varsomt før de trykker boka til brystet (bokstavlig eller billedlig) og setter den midt i bokhylla så alle får se. Det er i alle fall det jeg ønsker å se for meg.   —   Translate: I got the anthology where I’m published in

Siden sist

Publisert av stinefriis

Vi har begynt å handle julegaver.   Eksamen har slått inn, så det er lapper med årstall på badet til han som studerer historie, og et berg med bøker som kan bli nyttige, for meg.  Også har jeg fått kaffekort av min hemmelige venn. Klassen min er hæslig glade i hverandre, så vi har hemmelig venn i desember. Sykt hyggelig! Jeg er litt dårlig til å skrive her inne. Men akkurat nå har jeg ikke så mye annet å si enn at jeg skriver eksamen, og løser praktisk eksamen. Vi snakkes når jeg finner på noe å si igjen!