Alle innlegg tagget med: foto

Vi er for dårlige til å fikse tingene våre.

Ta vare på tingene dine

Vi må fikse tingene våre, fremfor å kjøpe nytt, skriver Morgenbladet. Det er jeg fullstendig enig i. Jeg er lat. Jeg består av 100% late gener, som syns det er pes å komme seg ut for å finne ut hvordan jeg kan fikse noe, om det går på garanti og potensielt ende opp i lange diskusjoner om mine rettigheter som forbruker. Men av og til dreier det seg om ting jeg ikke har råd til å erstatte, og da må jeg ut for å finne ut av alt dette. Denne gangen dreide det seg om et kamera som har vært i ustand siden januar. JANUAR, folkens. DET er latskap det. Viste seg jo å være verden enkleste løsning når jeg først kom meg til Japan Photo. Jeg forsøker å ikke kjøpe ting jeg ikke ville reparert om noe skulle gå i stykker. Ved å ha det prinsippet kan man unngå veldig mye bruk og kast, og unngå bomkjøp av klær og andre ting som viste seg å ikke være helt som man så for seg.

Kamera-tilvenning

Det tar definitivt tid å venne seg til et nytt kamera. Jeg har hatt mitt Canon 80D en god stund nå, og elsker videokvaliteten og hvor enkelt det er å filme med. Men jeg har ikke blitt helt vant til å ta bilder med det enda. Jeg har vært Nikon-bruker siden videregående, og sverget til mitt Nikon D7000 kombinert med et nydelig 35mm-objektiv. Jeg har ikke gått til innkjøp av noe annet objektiv enn kit-linsa til Canon, og jeg syns den funker helt greit. Ingenting ekstraordinært, men ikke dårlig heller. I det hele tatt er jeg litt usikker på hvilken linse jeg vil gå for når jeg først kjøper – så jeg holder meg til 18–55 mens jeg tenker. Canon-kameraet føles fortsatt litt fremmed å ta bilder med. Mens jeg kan operere Nikon-kameraet på rent instinkt fomler jeg fortsatt en del med Canon. Knappene sitter på helt andre steder, og jeg må si det er en stor ulempe at av- og på-knappen sitter på motsatt side av utløserknappen. Nikon-kameraet kan nemlig opereres med kun én

Dokumenteringsbehovet

Jeg vet ikke hvor dette behovet, eller interessen, for å dokumentere kom fra. Jeg husker bare at jeg plukket opp pappa sitt jobb-kamera på ungdomsskolen, og nesten ikke har gått en dag siden uten muligheten for å fotografere. Biblioteket mitt har vokst kraftig, og det er så morsomt å bla bakover i arkivet og finne folk jeg nesten hadde glemt. Folk som ikke fins mer. Folk som har blitt så mye eldre. Det er fint å kunne se tilbake på. I tillegg ser jeg min egen utvikling på en helt annen måte enn jeg gjør i hverdagen. Hvor mye lenger jeg har kommet enn jeg noen ganger tror. Ikke bare når det kommer til ferdigheter bak et kamera, men sånn generelt i livet. Fra et lite frø av håp og forventninger foran Oslos turistattraksjoner, til nå å bo 200 meter fra dem. Utbrytertrangen vokste i meg gjennom ungdomsskolen og videregående. Jeg måtte ut. Vekk. Fra alt og alle. Måtte gjøre noe nytt. Få rom til å vokse. Og jeg fant det her i Oslo. Når

Bookshoot

Et par ganger i uka setter jeg av tid til å ta bilder av bøkene som akkurat har kommet inn på kontoret. Det er nye titler, gamle titler eller titler som først kommer i butikk om noen uker. Noen ganger tar jeg dem inne på huset, mens andre dager – som i dagens ekstremt fine vær – går jeg ut i Oslo sentrum. Litt vanskelig å finne steder som ikke er fulle av folk, men det blir som regel greit. Ved Nationalteateret satt jaggu to kolleger bak meg mens jeg tok bilder mot ei fontene. Går i min egen verden, så jeg legger ikke merke til noen som helst før de roper på meg. Møtte også en enorm måke. En halvtime etter at jeg kom tilbake på kontoret var himmelen mørkegrå. Blir bare mer og mer glad i å ta bilder! Bøkene er rimelig greie å ha med å gjøre også, ikke rører de på seg, og ikke blir de kalde eller varme, sultne eller tørst. Kan til og med plassere dem midt i et

Nikon

Fototips til bloggsommeren

I det siste har jekket litt på kravene og benyttet meg av kameraets halvautomatiske programmer. Å skulle stille blender og lukker på speilrefleksen for annethvert bilde jeg tar blir veldig tidkrevende, og fører til at jeg ofte mister øyeblikk jeg ønsker å fange. Eller ender opp med å ta 15 bilder av noe før jeg får riktig eksponering. Så i stedet for å frenetisk skru på hjulene hver gang lyset endrer seg litt kjører jeg på med A-programmet. Da får jeg velge en fast blenderåpning, mens kameraet selv finner den beste lukkertida. Jeg styrer også ISO selv, og føler jeg får minst like gode bilder som om jeg skulle gjort alt manuelt. Slik blir jeg raskere, og slipper å ta så mange bilder for å få riktig eksponering. Her er en kjapp gjennomgang av de fem programmene du finner på de fleste speilreflekskameraer: P er det automatiske programmet. Da bestemmer kameraet blender og lukker selv. S lar kameraet velge blenderåpningen, mens du bestemmer en fast lukkertid. A lar som sagt kameraet velge lukkertid, mens du

10 spørsmål med Amanda Kamara

Dette kan du høre mens du leser. Lyden er desverre ikke optimal. Lover å skaffe en ekstern mikrofon så fort jeg kan. De som ser lineær-TV kjenner kanskje igjen Amanda Kamara fra forrige sesong med The Voice? Du vet hun som til slutt hadde vært innom alle mentorene, og burde vunnet hele greia? I tillegg til å være amazing på scenen er Amanda ei venninne av meg, og her forleden spurte hun om jeg kunne ta noen bilder av henne. Og i stedet for å bare legge ut bildene hadde jeg lyst til å få «besøk» av Amanda her inne, så vi gjorde et miniintervju så dere faktisk får bli litt kjent med henne. Here goes: Hei, Amanda! Så hyggelig at du vil være med. Vi kjører på: Husker du første gangen du sang foran et publikum? Hvor var det? Hvor gammel var du? Hvordan føltes det? Det tror jeg var da jeg var med på Ungdommens kulturmønstring i Namsos som 10-åring. Det var et helt utrolig kick! Jeg følte meg så stor og liten

Test: A Color Story app

  Etter å ha lest A Beautiful Mess en god stund ble jeg veldig spent og nysgjerrig da de skulle lansere sin egen foto-app. Ambisjonene deres virket høye, og jeg lurte på om de kunne greie å stappe alt de ønsket segg inn i én app – uten at den ble for stor. Jeg er alltid åpen for å prøve nye alternativer til VSCO Cam, som jeg begynner å bli litt lei av. Jeg har slitt med å få de resultatene jeg ønsker meg fra den, til tross for at jeg har kjøpt en del ekstra filter-pakker, og brukt mye tid for å teste og øve. A Color Story var en positiv overraskelse. De har greid å få inn kraftige og enkle verktøy som raskt gjør bildet mye bedre. Filter, verktøy og effekter kombineres til ønsket resultat – og jeg ble så fristet av gratisversjonen at jeg like gjerne kjøpte alt nåværende innhold. Det kostet 79 kroner for alt av filtre og effekter, og det er tross alt ikke mer enn to kopper Cortado. Det

DIY Softbox

Når Mikael jobber, og jeg er for lat til å gå ut i kulda har jeg en tendens til å starte på diverse prosjekter hjemme. Denne gangen tenkte jeg at det hadde vært kjekt med en softbox, så jeg kan ta litt penere bilder – til tross for lysmangelen i Norge om vinteren. Leiligheta vår har minimalt med bra natulig lys, for høye bygninger blokkerer for vinduene våre her i andreetasje, så det gjelder å finne brukbare løsninger der altså. Jeg googla litt ulike alternativer, og fant ut at joda: Man kan lage en helt ok softbox hjemme. Videre romstrerte jeg rundt og fant noen sengesett vi skal kvitte oss med. Et putevar og en hyssingstump senere og den trofaste Ikea-lampa mi ga det perfekte grunnlaget for en DIY Softbox. Resultatet ble nogenlunde slik. Over: Med taklys og det lille som fantes av dagslys. Under: Dagslys pluss softbox. Jeg har ikke gjort noe annet med bildene enn å fikse hvitbalansen. Bare så det er sagt. Jeg syns lampen gjorde det lille ekstra for bildet. Sånn

Pinse

Pinsehelga har vært preget av regn, regn og vel. Regn. I et lite øyeblikk stoppet det – lenge nok til at M kunne løpe på Fretex og kjøpe flyttekasser. De har blitt fylt med bøker, CDer, nips og minner. På onsdag kommer flyttehjelpa – helt fra Trøndelag. Og kassene skal kjøres, møbler bæres og leilighet vaskes. Men før vi drar skal jeg nyte lyden av regn som trommer mot vinduet, spise pizza på gulvet i ei leilighet uten møbler og kanskje gråte litt. Om jeg føler for det.