Jeg har brukt både minimal waste og zero waste som begreper, men føler jeg må bestemme meg for ett av dem. Hvis ikke forvirrer jeg bare meg selv, og ikke minst dere! Zero waste høres skummelt ut, men jo mer jeg leser og lærer om det, og jo lenger jeg har holdt på med etisk-prosjektet, desto mindre skremmer det meg. Bea Johnson skriver i boka si at ingen er 100% zero waste, men bevegelsen kalles det fordi det er det ultimate målet. Zero waste er en utopi, og vi vet det. Minimal waste høres litt snillere, og mer oppnåelig ut. Men samtidig åpner det for smutthull. Så lite søppel som mulig åpner for at man kan kjøpe en plastflaske i ny og ne, eller ikke tenke så mye over at man kjøper noe i plast. «Bare denne gangen». Ved å bruke minimal waste føler jeg at jeg kan unnskylde meg mer, og da sklir det ut. Zero Waste it is Så fra nå av kommer jeg til å bruke zero waste-begrepet. Det gjør det enklere …