Siste innlegg

Redd verden litt #2

Etter gårsdagens ganske lange film tenkte jeg det var på sin plass å ha en litt kortere i dag.

Jeg mener at vi alle kan bidra litt for å gjøre verden grønnere. Det trenger ikke å kreve masse investering i fancy produkter, eller at man kan sy klærne sine om til catwalk-klare kreasjoner. Det krever bare litt vett mellom huet, og bevisstgjøring. Jeg har alltid kasta syltetøyglass og sånt etter å ha brukt det, uten å tenke over at det da i grunn er et engangsprodukt.. Nå tar jeg vare på dem, samler opp i et skap og bruker på nytt og på nytt og på nytt.

Et lite hint om dagens film, der altså.

Akkurat nå er jeg godt planta i sofaen hos mamma, etter ti timer på reisefot. Jeg liker å ta toget, men det er noe rart med setene til NSB så jeg får alltid vondt i halebeinet. Er det bare meg?? Vi har kjøpt en hel bråte med is («ta alle du, så blir det tres-is», sa mamma da jeg forsøkte å velge mellom vanilje, jordbær og sjokolade i butikken) og skal se Eurovision Song Contest. Har ikke fulgt med noe som helst på hvem som har gått videre og sånt, men unner Norge en bra plassering – siden jeg har gått på Westerdals med han som har skrevet låta.

Hva gjør dere i kveld?

Noen ønsker

Prøver å ikke kjøpe for mange ting, og heller bruke penger på ting jeg virkelig liker – og har lyst til å ha lenge. Her er noen greier jeg gjerne skulle klikka hjem asap.

Jeg har testet menskopp!

Menskopp og 200 abonnenter

Så var tiden her: Jeg har testa menskopp! Jeg skal ikke skrive så mye om den, for jeg dekker vel stort sett alt i denne (litt lange) filmen.

Jeg syns dette var et produkt som trengte en grundig gjennomgang, for det er et veldig viktig produkt.

Dere som har fulgt meg en stund vet at denne filmen publiseres i forbindelse med at jeg har 200 abonnenter på YouTube. TO HUNDRE! Det har gått så fort i det siste at jeg blir helt satt ut. Tenk at så mange bra folk har lyst til å følge meg og prosjektet mitt.

Jeg skal ikke holde noe takketale, akkurat. Men jeg vil få lov til å takke de som har gitt meg shoutouts, og sendt så mange fine meldinger hele veien. Uten all den støtten jeg har opplevd de siste ukene hadde det vært vanskelig å holde det gående. Noen dager har jeg tenkt «i dag. Bare i dag. Må jeg få en pause.» Men så logger jeg på nett og ser at jeg får kommentarer fra folk som gleder seg til å se den daglige filmen min, og det gir så mye motivasjon til å fortsette.

Jeg har aldri kost meg så mye med blogging og vlogging som jeg gjør nå. Og jeg håper at følgertallet stiger, og at enda flere flotte peeps slutter seg til. Jeg syns det er så fint å få spre inspirasjon til hvordan andre også kan bli mer miljøvennlige, og lage filmer og tekster som folk har lyst til å dele og anbefale til vennene sine. Uten den kjernen av følgere som jeg har – hadde dette aldri gått så bra som det gjør.

Nå går jeg for 250 abonnenter, så 300, 500 og 1000. Hvor fort tror dere vi kan gro dette til 1000? Jeg vet at jeg har verdens fineste følgere, som kommer til å hjelpe meg med det, og som på den måten er med på å spre budskapet – og slik gjør verden til et litt grønnere sted.

Tusen takk <3

PS: Jeg er veldig aktiv på Snapchat om dagen. Jeg bruker det som en slags vlogg, og sier alltid i fra når det er nye filmer ute. Følg meg gjerne! Jeg heter stinefriis.

PPS: Menskoppen min er fra Organi Cup.

Søppelsortering

Det er på tide å huske noe mer enn telefonnummeret til kykelikokos.

Om du hadde barndommen din fordelt på 90- og 00-tallet husker du nok telefonnummeret til Kykelikokos. Jeg kan synge det i søvne, få det på hjernen i tide og utide. Men telefonnummeret er jo fullstendig uviktig informasjon. Det vi heller bør huske er søppelsorteringsspillet de hadde.

Flere enn meg som ringte inn for å forsøke å bli deltaker? Jeg ringte og ringte, men kom aldri gjennom. Det så så gøy ut! Dere husker det, ikke sant? Hvor en innringer skulle fortelle hvilken dunk all den ulike søpla skulle sorteres i?

Hver lørdag morgen lærte vi om kildesortering, kompost og miljøvennlig strøm. Enøk og hele den pakka der. I dag sitter det ikke like godt, men heldigvis sender Oslo Kommune ut et ark hvert år med oversikt over hva som skal i hvilken dunk. Rundt vasken vår står det alltid metall eller melkekartonger til tørk. Det ser ikke så pent ut, men det er nødvendig. Dessuten deltar Mikael i kartonglotteriet i håp om å spe på stipendet litt.

Jeg tenker at søppelsorteringsspillet fra Kykelikokos hadde gjort seg ekstremt bra som en app. Hvor vi kunne spilt, fått poeng OG lært om kildesortering samtidig. Da kunne jeg også fått oppfylt barndomsønsket om å være med i søppelsorteringsspillet.

Hadde aldri noen gang trodd jeg skulle blogge om søppel. Men.. her er vi altså. Sorter søpla di! Seriøst.

Pakkeliste

Som jeg har nevnt et par ganger rundt omkring nå (og i denne vloggen) så reiser jeg til Namsos på lørdag. Det blir en rar tur, hvor jeg skal i begravelse, feire 17. mai og jobbe en kveld på ungdomshus. Mye opp og ned. En sånn type tur krever smart pakking, i og med at det er så mange ulike ting som skjer. Har derfor prøvd å skalere ned pakkelista til the bare minimum.

  • Bunad + bunadssølv (duh)
  • Sort kjole – lange ermer og under knærne.
  • Strømpebukser x 3 (you never know)
  • Sort t-skjorte x 2
  • Grå t-skjorte
  • Hettejakke
  • Jeans
  • Genser
  • Skerf (gjør nytten som skjerf og eventuelt bunads-cape skulle det bli nødvendig)
  • Skjorte
  • Sminke + hudpleie

I tillegg kommer sånne ting som mac, kamera, ekstern harddisk, minnekort, Kindle, notatbøker og alt det andre jeg kan stappe i sekken.

Det er veldig godt å ikke pakke for mange ting når jeg skal vekk. Det forenkler påkledningsprosessen på morgenen, også blir det færre ting å huske når jeg reiser til Oslo igjen. Ofte ender jeg opp med å bruke de samme tingene hele tida uansett, men denne gangen har jeg med ett «just in case»-plagg (en hvit skjorte), fordi jeg ikke helt vet hva denne turen byr på.

I denne pakkeprosessen oppdaget jeg at en liten rydderunde i klesskapet også er på sin plass nå. Hyllene flommer over av både tykke vintergensere og lettere t-skjorter. Så om ikke lenge må jeg sortere vekk vinterplaggene og legge dem i kleskassa under senga frem til kulda kommer tilbake.

Nå begynner jeg å kjenne meg klar til å reise, og ikke minst til å få landet alle disse følelsene som surrer rundt i kroppen om dagen. Er ikke helt på nett, på et vis.

PS: Jeg har snart nådd 200 abonnenter på YouTube! Når jeg har 200 skal jeg lage film om menskopp. Setter pris på om du har lyst til å følge meg. Trykk her, så finner du kanalen min.

Du kan også følge meg andre steder:
Snapchat: Stinefriis
Instagram: Stinefriis
Bloglovin: Stine Friis
Facebook.com/bloggstinefriis

I det siste på Instagram

Se! Farger!

Jeg har aldri greid å holde meg til en «estetikk» eller en «gjennomført feed» på Instagram. Bildene, fargene og måten jeg redigerer på endres ut i fra hvordan jeg føler meg, eller hva jeg føler for i en periode. Etter en lang runde med bare sort-hvitt har jeg begynt å bryte opp med farger. Jeg liker dype kontraster og sykelig grønnskjær, så jeg lar det være temaet en stund.

Har vel sagt en million ganger hvor mye jeg elsker sosiale medier, og hvor mye jeg liker å finne på ulikt innhold til de ulike kanalene mine. Jeg prøver å pønske ut noe smart jeg kan bruke Instagram Story til, uten at det blir kliss likt Snapchat, for jeg syns det blir kjedelig å følge folk som poster akkurat det samme i alle kanaler. Instagram Story er en plattform jeg liker veldig godt, men.. jeg må finne noe smart å putte der.

Her er det som har skjedd på Instagram i det siste:

  1. Jeg har fridd til Morgenbladet og deres #fiksefest-kampanje. Håper de kan fikse kameralinsa mi som har vært ødelagt siden januar.
  2. Prøver å lære meg å like tofu. Konsistensen er fortsatt ganske uvant, men likte smaken. Etter at jeg hadde latt den marinere i grønn curry ei god stund – that is.
  3. Har akkurat lest ferdig 2071 – the world we’ll leave our granchildren. Bra innføring til klima og sånn. Skremmende å lese, men bra.
  4. Et lite throwback til Firenze i 2015. Herregud så fort tida går. Dette er innsiden av domen.
  5. Har tatt frem Avengers-skjorta mi. Trykket er lagd av onkelen min som driver med slikt.
  6. Liker så godt Kaffebrenneriet-bygget i Universitetsgata. Blir så glad av det gule huset med grønne karmer og løvehode som dørhåndtak.
  7. Bomullsbarna-diktet mitt fordi om jeg må høre en gang til at vi unge folk bare har det bra så klikker jeg.
  8. Min første Foodora-leveranse!
  9. Har klart å spire ting! Sjukt stolt. Håper jeg ikke tar livet av de stakkars små.

Hvis du vil følge meg på Instagram heter jeg Stinefriis. Har samme brukernavn på Snapchat btw.

Dette er min cruelty free hudpleierutine

Cruelty free hudpleierutine

Etter mye eksperimentering (og jeg mener MYE) har jeg kommet frem til en hudpleierutine som funker. Jeg har vel prøvd cirka alle tipsene nå, og kommet frem til at en enkel rutine er det som funker best for meg. Så jeg har en fast base, pluss noen produkter jeg kan bruke med jevne mellomrom – type ansiktsmaske eller peel.

Hudpleie er gøy, men fordi jeg prøver å kjøpe færre ting – og skalere ned på alle områder – forsøker jeg nå å gjøre om hudpleie fra hobby til nødvendighet. Altså: Jeg må slutte å kjøpe hudpleieprodukter bare fordi jeg syns de høres gøy ut, eller fordi de er «kult-klassikere» eller sånt. Jeg leser på Beautypedia for å finne info om produkter, og lese gode tester. Da vet jeg sånn cirka hva jeg går til.

Her er min cruelty free hudpleierutine

Etisk basisgarderobe

Min oppskrift på en etisk basisgarderobe

Jeg har brukt rimelig mye tid på å bygge opp en etisk basisgarderobe. Fretex bugner ikke akkurat over av ensfargede t-skjorter som er pene i snittet, og jeg antar det er fordi folk rett og slett bruker denne typen plagg til de slites ut.

Garderobestrategi for B-mennesker

Basisplagg har vi bruk for hele tida, og jeg har funnet ut at jo flere basisplagg jeg går for, desto enklere er det å kle på seg om morgenen. For et ekstrem B-menneske som meg selv er det avgjørende å kunne stikke hånda inn i bukse-hylla, dra ut en tilfeldig ting, og gjenta operasjonen i overdel-hylla – og vite at de to tingene kommer til å funke sammen.

Tida hvor jeg har enkelte plagg som bare går med én annen ting er forbi, og etter mange elimineringsrunder står jeg igjen med en basis-garderobe jeg er relativt stolt av. Utenpå den kan jeg bygge på med mer unike plagg, eller gøyale ting – men jeg har kun ting jeg vet jeg kommer til å bruke ofte. Med unntak av bunaden min da, såklart.

Basic wardrobe

 

Etisk basisgarderobe: Min oppskrift

  • T-skjorter: Jeg kjøper nå kun fra Fair and Square. De mykeste t-skjortene i digg bambusfiber. Utrolig fine i snittet.
  • Jeans: Minst en sort og en blå. Jeg har flere av hver, i litt ulike snitt. De er kjøpt second hand, i Lindex sin sustainable-avdeling, eller fra Levis (som har C i ranking i Shop Ethical-appen)
  • Et par gensere: Jeg har gått for hovedsaklig sorte og marineblå – fra Fretex.
  • Hvite skjorter: Kjøpt på Tise og Etsy.
  • Dr. Martens-boots: Jeg har tre par. Et fra ebay, et jeg har arvet av mamma, og et fra Zalando. Sko er en av de tingene jeg syns er vanskeligst å finne brukt – og går derfor for sko av god kvalitet så de kan vare en stund, og ikke må kastes etter en sesong.
  • Vesker i ulike størrelser: Jeg har en mellomstor skinnveske fra Etsy, og en stor skinnveske fra Fretex (Gucci + Mulberry). Jeg syns det er ok å kjøpe skinn når det er gjenbruk. Har også en hel del tote bags som jeg har fått på arrangementer og slikt.
  • Tøysko: Jeg bruker de samme Converse/Vans som jeg kjøpte seint i tenårene. De har henholdsvis C og F i ranking hos Shop Ethical.
  • Et par solbriller som jeg bruker hele året: Ray Ban Clubmasters.
  • Noen skjerf: Har to i ull som er kjøpt brukt pluss et palestinaskjerf. I tillegg har jeg et i silke fra Hermes som jeg fikk i uteksamineringsgave av foreldrene mine. Kjøpt på Etsy.
  • Jakker: Et par gode jakker er nøkkelen til et antrekk for min del. Mine er kjøpt brukt eller arvet, og jeg har vel alle jeg trenger nå. I første omgang vil jeg nevne en fet skinnjakke (fra Tise) og en marineblå blazer (arvet) som får kjørt seg.

Hva gjør garderoben unik?

Selv om jeg stort sett har veldig enkle plagg i skapet mitt, som tilsynelatende kan ligne på veldig mange andres garderobe, føler jeg at klesskapet mitt er unikt allikevel. Det handler om hvilke materialer, snitt og fasonger jeg har gått for – og ikke hvor mye penger jeg har brukt på klær. Det som er så kult med å handle brukt er at du kan finne plagg som du ikke vil se hundre andre gå med i parken i sommer, og ingenting slår følelsen av å ha funnet noe skikkelig bra etter en lang runde i en bruktbutikk.

Hvordan du bærer klærne dine påvirker garderoben mer enn akkurat hvilke plagg som er i den syns jeg. Plukk ut de plaggene du liker best, og som får deg til å føle deg skikkelig bra. Det er ingen grunn til at vi skal kjøpe ting bare fordi de er trendy, eller eie ting vi ikke føler oss vel i.

Jeg syns det er så kult hvordan klær kan reflektere personen som er innenfor plaggene, og klær som er kjøpt i bruktbutikker – med omhu og kloke valg – reflekterer mye mer personlighet enn et spontankjøp i en kjedebutikk.

Redd verden litt

Jeg har satt i gang en ny serie med filmer! Her skal vi snakke om hva vi alle kan gjøre for å redde verden litt. I hver film skal jeg gi to kjappe, enkle tips, som ikke krever at du kjøper dyre produkter eller installerer solceller på taket ditt.

Vi kan alle bidra litt til å gjøre kloden vår bedre å bo på for oss mennesker. Vi kan bare ikke fortsette i det tempoet vi kjører i nå. Skulle hele jordas befolkning konsumert på lik linje som amerikanerne hadde vi trengt 4,4 jordkloder! Og siden vi ikke har det må vi bremse litt. Kjøre litt under fartsgrensa – bare for å være på den sikre siden. Sånn som vi lærer når vi tar lappen. Og når vi først snakker om lappen: kjøp el-bil.

Det sier seg selv at hver enkelt av oss ikke kan gå ut og bygge vindmølle i hagen, eller riste politikere til fornuft, vi har tross alt jobber. Men vi kan legge om vanene våre litt. Gjøre små justeringer og endringer som ikke krever mye. Så langt har jeg erfart at disse tiltakene ikke bare er bra for kloden, men også for lommeboka! Mer om det senere.

Til nå har jeg snakket en del om produkter, DIY, sminke og sånn. Men jeg følte behovet for en spalte som ikke er produkt-orientert, og med tiltak du kan gjennomføre uten store invisteringer. Jeg håper dere liker den like mye som jeg likte å lage den.

Tusen takk til Caroline som ga meg ideen.

DIY shorts

Verdens minst avanserte DIY!

Jeg kan ikke å sy. Altså. Jeg kan fikse en søm som har raknet, eller sette i et sting for hånd. Men jeg er ikke særlig god med nål og tråd. Eller med noe som helst som krever et gram tålmodighet.

Et eksempel er da mamma broderte bunad til lillesøstra mi, og jeg skulle få brodere et lite kronblad. Verdens minste lille blomster-blad, for å sette igjen et spor i bunaden til lillesøss. Verdens aller, aller minste blad. Dere skulle sett så lite det var!

Jeg satt ett og ett sting, sirlig ned i det sorte stoffet, med mamma som hang over meg med haukeblikk. Nikket da jeg var ferdig. Stoltheten flommet over meg. Tenk at jeg hadde BRODERT noe.

Det måtte jo feires, så jeg gikk ut på kjøkkenet for å hente ett eller annet å spise (om jeg kjenner meg selv riktig), og da jeg kom tilbake satt mamma og klipte av trådene mine. Perfeksjonisten ble ikke helt fornøyd. Vi lo høyt og lenge. For mamma mente ikke noe vondt i det – men bare fordi hun er alt for pirkete og tålmodig, mens jeg verken eier pirk eller tålmod.

Så det er derfor shortsen min er litt skakk og rar, og både mamma og tante innimellom ler av ferdighetene mine. Men jeg går for «brukbar» som resultat. Ikke perfekt. Så får de bare sitte der med pirket sitt, mens jeg ligger i parken med den nye shortsen min.