Siste innlegg

Januar

Takk og pris for at januar endelig er over. Det virka som det aldri skulle ta slutt. Det har vært en ganske fin måned, til tross for langsomheten. La oss se litt på måneden som gikk.

  • Det største som skjedde var at vi fikk tilbud om valp, og at det i mars flytter inn en liten corgi i leiligheta vår. Kanskje den største bidragsyteren til at jeg syns tida går ufattelig sakte om dagen.
  • Vi bodde en natt på Holmenkollen hotell, og spiste på den tilhørende restauranten. Dette var min julegave til Erlend, og vi storkoste oss.
  • Også feira jeg bursdag med vinsmaking, og ble passe bakfull dagen etter.
  • Jeg har vært i Trondheim for å besøke pappa, og se den nye leiligheta hans. Han har flytta fra Steinkjer til Trondheim, og jeg må jo passe på at dette store livsvalget ikke etterlater han med bekymringer.
  • Jeg tok toget til og fra Trondheim, og det er første gangen jeg har prøvd meg på Røros-banen. Funka veldig fint!
  • Jeg strikka en genser for søstera til Erlend, og en vest til mamma. Og fikk endelig begynt på Stockholmgenseren til meg selv. Se den fine fargen!!
  • Jeg trippa spent rundt mens Lisa fødte.
  • Dro på Ikea med Kristin.
  • Solgte en del ting på Tise, og ga bort en del ting vi ikke har bruk for lenger.
  • Så sikkert tusen timer på hundetrenefilmer på YouTube. Har kommet så inn i det nå at jeg følger en «kontrovers» nøye, med reaksjonsfilmer fra ulike skapere og hele pakka. Skikkelig drama.
  • Leste/leste ferdig sju bøker: Invisible women, Little women, Årene med Elizabeth, The Creakers, Slow Horses, Ikke tenk på meg og Rebel Prince. Trodde ikke jeg leste så mye i januar, men ble visst en del allikevel.

Så sånn var januar. Nå er jeg klar for februar, som blant annet byr på valpebesøk. Herregud jeg klør etter å holde dem. Særlig etter at vi fikk tilsendt bilde av de små potetene nå før helga. De er så små! Og har så små føtter!! Iiiiik!

Om du lurer: Jeg strikker Stockholmgenseren fra PetiteKnit i to tråder silk mohair fra Knitting for Olive, i fargen Mørk Kamel.

En liste om den uka her

Det er mandag, og jeg har starta uka friskt med litt hypokondri. For hvorfor skal ikke en helt frisk 27-åring kunne dø av corona-virus som har dukket spontant opp i min kropp, kombinert med et hjerteinfarkt? At kroppen kanskje er litt sliten etter 1,5 flaske vin i helga er liksom ikke konklusjon nok. Så ja. Sånn er den mandagen. Heldigvis har jeg blitt flinkere på å komme ut av tankespiraler, og ikke stole for mye på tankene mine når de oppfører seg på en uakseptabel måte.

La oss snakke om noe hyggeligere: denne uka!

  • Jeg har akkurat brukt alt for mange penger på en sekk som oppfyller to krav: egen laptop-lomme, og god nok plass til en sliten corgi-valp.
  • Greenbonanza sin tofu bolognese er hovedperson i ukas pastamandag.
  • Har greid å mose ledningen til min eksterne harddisk. Heldigvis hadde jeg en ekstra hjemme, for nå er jeg så dyr i drift på jobb at jeg kan jo ikke spørre om mer på en god stund.
  • Erlend syns det er morsomt at jeg stadig kommer hjem med ting til hunden. Føler meg som en mamma som nester.
  • Vi har to episoder igjen av Messiah på Netflix, og jeg vet ikke helt om jeg syns det er en veldig bra serie. Kanskje en sterk treer? Eller svak firer?
  • Begynte å høre Stefan Ahnhems første bok om Fabian Risk i morges. Etter nevne hypokonder-hendelse turte jeg ikke høre mer i dag. Kanskje i morgen.
  • Queer Eye Japan er det beste som finnes på Netflix om dagen.
  • Og jeg greier ikke slutte å se Pandemic-serien. Er det rart jeg blir hypokonder??
  • På torsdag setter jeg meg på toget til Trondheim, for å besøke pappa som akkurat har flytta dit. Tenk nå har jeg to familiemedlemmer som har greid å samle seg på samme sted! Framskritt.
  • Jeg syns det egentlig er ganske digg å jobbe litt hjemme fra sofaen på kvelden. I stilongs og den urgamle college-genseren min. Komfort lenge leve.
  • Jeg snakker bare om hund for tida, og det får folk rundt meg bare deale med, tenker jeg.
  • I helga feira jeg bursdag med vinsmaking, og jeg anbefaler alle å hyre inn Synne for å tilfredsstille vin-behov.
  • Etter vinsmaking skal jeg bli rå på å benytte meg av bestillingsutvalget til Vinmonopolet. Målet er å ha en favorittvin før jeg er 30.

Hvordan ser deres uke ut? Noe gøy som skjer?

Ventetid

Dere vet den Titanic-memen med den gamle dama som har venta i 84 år? Det er sånn det kjennes for meg akkurat nå. For endelig skal en årelang drøm oppfylles.

En helg i 2012, mens jeg hadde helgevakt for Namdalsavisa og satt hjemme for å holde nettavisa oppdatert med politisaker, begynte jeg å lese om hunderaser. Jeg hadde så lyst på hund, men visste ikke så mye. Og det var da jeg fant corgien.

Jeg hadde nok sett hunden i dokumentarer om Dronning Elizabeth, for allerede på den tida hadde interessen min for det britiske kongehuset vokst seg ganske stor – men jeg hadde ikke tenkt så mye på hvordan hunden var før jeg begynte å lese om den.

Og etter ei hel helg med å saumfare internett for opplysninger, ha lest hele corgi.no sikkert fem ganger, og tatt inn over meg omtrent all informasjon jeg kunne om den rasen – så var jeg solgt.

Lynne, størrelse, alt virket helt optimalt. Men tidspunktet var ikke optimalt. Jeg var student med lite penger, som flytta ofte, jobba mye og var mye hjemme i Namsos. Så det sier seg selv at jeg ikke kunne ha hund på det tidspunktet.

Men nå som jeg har fast jobb, fast bosted og flyr mindre rundt i landet – så ligger alt til rette for å kunne ha hund. Heldigvis møtte jeg Erlend, som også føler at hund er en obligatorisk del av livet. Og etter litt overbevisning har han også forelska seg fullstendig i corgiene.

I midten av mars skal vi endelig hente hjem vår egen valp, og jeg er så klar for dette nå. Så motivert og gira på å trene og elske en liten skapning.

Jeg kommer til å skrive mer om selve prosessen ved å få valp, hvordan vi har gått fram, oppdretter og alt sånt når vi kommer litt lenger ut. Jeg har liksom ikke lyst til å skrive masse før prosessen på en måte er ferdig – og jeg kan si noe om helheten. Men tro meg: det kommer til å bli mer hund på denne bloggen.

Og som de Grünerløkkamenneskene vi er har vi oppretta en Instagram-konto til kjæledyret vårt. Følg @therealyoshicorg.

Hvordan jeg skal spare shitloads med egenkapital i 2020

Altså.. vi har jo kjøpt oss ny leilighet, som vi skal overta til våren neste år. Jeg begynte å studere rett etter videregående, og gikk på privatskole i fem år, og fikk derfor ikke begynt med boligsparing før jeg kom meg ut i jobb – og dermed har jeg heller ikke enorme mengder egenkapital.

Vi eier boligen vi bor i når, men jeg har som mål å ha enda mer egenkapital når vi overtar den nye – og har derfor satt opp en ganske stram spareplan for året som kommer.

Det er jo noen fallgruver på veien. Som det at vi skal kjøpe hund, og den bringer med seg noen kostnader og slikt, men jeg håper jeg skal greie å holde meg til denne planen gjennom hele året.

I desember scrollet jeg meg gjennom alle kontoene i mobilbanken, og fikk oversikt over alle utgiftene mine. Jeg setter opp årsbudsjett hvert år, så jeg har ganske god oversikt, men å se gjennom kontoene med mål om å finne kostnader å kutte gjorde at jeg oppdaget et par poster som jeg ikke hadde budsjettert for, og fikk et nytt blikk på hva jeg brukte penger på.

Noen generelle spareråd

  • Ha et budsjett. Jeg setter det opp med Excel sin «personlig budsjett»-mal, som gir et visuelt overblikk over inntekt og utgifter. Utrolig nyttig.
  • Når du setter opp budsjettet må du gå gjennom bankkontoene dine, og se hva som trekkes. Hvor mye går til forsikring? Hvor mye bruker du på strømmetjenester? Osv.
  • Se over lønnsslippen din, og pass på at alt er riktig. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde riktig ansiennitetstillegg for eksempel, og fikk en etterbetaling fra jobben. Ingen kommer til å dobbeltsjekke dette for deg, om du ikke gjør det selv.
  • Sett av sparepengene med en gang du får lønn!! Jeg kan ikke understreke hvor viktig dette er. Ikke vent til slutten av måneden, og se hva du «har igjen». Sett opp et budsjett, og hold deg til det.
  • Sett opp mikrosparing. Hver gang jeg trekker bankkortet går fem kroner inn på en egen konto. I løpet av et år blir dette noen tusen, som jeg kan sette på BSU, i fond eller noe sånt. Ganske snedig.

Her fant jeg ekstra summer jeg kunne spare

  • Ved å studere lønnsslippen litt nærmere kom jeg også på at jeg hadde et fast, frivillig ekstra skattetrekk – som jeg satte opp det året jeg fikk jobb. Da hadde jeg jo stipend halve året, og normal lønn resten, og ville ikke ha baksmell. Ved å fjerne det har jeg plutselig en ekstra sum jeg kan spare hver måned.
  • Jeg har meldt meg ut av Sats, og begynt å gå til og fra jobb hver dag. Dette gjør også at jeg ikke er avhengig av månedskort på trikken, og sparer dermed litt penger der også.
  • Det hardeste jeg har gjort var å melde meg ut av ideelle organisasjoner. Jeg har vært medlem i fire, og sa opp tre medlemskap. Jeg greide bare ikke å melde meg ut av Amnesty. Men her fikk jeg dermed også litt ekstra penger å spare.
  • Jeg har kutta ned på strømmetjenester, og deler noen abonnementer med familiemedlemmer – sånn at kostnaden blir lavere.
  • Forbuk må ned: jeg har tidligere kjøpt veldig mange bøker, og det har jeg slutta med. Delvis fordi vi ikke har plass, delvis fordi jeg har abonnement på lydbøker – og siden jeg jobber i bokbransjen har jeg god tilgang til leseeksemplarer og ebøker.

Alt i alt har jeg tro på at jeg skal greie å spare ganske mye i år. Budsjett og oversikt er så viktig – og det gjør at jeg vet hvor mye jeg har tilgjengelig til kafébesøk, vin og garn i måneden. Man må ha litt penger til å finne på ting, men om du har budsjettert for dem så vet du at du både får spart, og tatt noen øl ute. Man skal leve også, og ikke bare spare.

Jeg har også stor tro på det å tillate seg å bruke penger på en hobby. For meg er det strikking. Men jeg forsøker å bruke opp restegarn, og sjekker alltid garnlageret mitt før jeg kjøper noe nytt. Nå har jeg også begynt å strikke for litt familiemedlemmer – hvor de betaler for garn. Dermed får jeg strikket, og de får et plagg. Win win.

Siden jeg nå sparer hovedsaklig for å øke egenkapitalen min har jeg valgt å fordele pengene mellom BSU, vanlig sparekonto og som ekstra innbetalinger på boliglån. Jeg sparer noen hundrelapper i fond hver måned, men nå driver jeg med ganske kortsiktig sparing, og fant ut at det er like greit å putte mest mulig inn i boliglånet – så jeg øremerker dem til bolig med en gang.

Jeg syns det er gøy å spare. Det er nesten som et spill, hvor jeg ser at summen i sparekontoene går opp, og boliglånet går ned. Det er tilfredsstillende å komme til runde tall, og jeg blir så stolt av at jeg har greid å spare ganske store summer helt på egenhånd. Jeg har tro på spareåret 2020!

Så er det bare å vente på gjeldsslaveåret 2021..

Staycation i Oslo

I julegave til Erlend kjøpte jeg en hotellovernatting, og det er så verdt det. Å reise bittelitt ut av sentrum, og opp i høyden, er alt som skal til for at vi føler vi er på ferie. Vi kommer unna hjem, husarbeid og ansvar – og kan bare chille i ei stor seng, bade i badekar og la noen andre rydde av frokostbordet.

Gleder meg til å være med å utgi denne på norsk om en måneds tid. Les!

Vi var på Holmenkollen park hotell (samme sted som vi flykta til da vi trengte en pause fra oppussing i fjor), og spiste på De fem stuer, som ligger tilknyttet hotellet. Utrolig deilig å sitte inne i en restaurant, høre det knitre i peisen og se på snøen som blåser forbi utenfor. Hjort, rødvin og litt prosecco – før vi (som de eneste) tok et glass vin i hotellbaren etterpå.

Kanskje det fineste med å komme seg litt unna er at man har så fine samtaler. Man er mer oppmerksomme på hverandre, og kan reise hjem litt mer samstemte. Det er skikkelig, skikkelig fint.

Det er ikke et superfancy hotell, men det er hyggelig, med hyggelige ansatte. God frokost, og rolig stemning. Anbefaler stedet masse om du vil ut av sentrum et døgn eller to.

Staycation er et bra konsept. Bra for klima, bra for lommeboka, og bra for parforholdet.

Noen håp for 2020

Nå har vi vært i 2020 i en drøy uke, og jeg har tenkt på hva jeg ønsker skal skje de neste 12 månedene. Det er fint med nye år, for det gir anledning til å reflektere litt (sa alle bloggere noen sinne).

Det er interessant hvordan flere og flere velger å bruke mindre tid på sosiale medier, flere ønsker å gå tilbake til bloggen, den litt mer sakte varianten av å dele ting på internett. Det er så lett å scrolle endeløst på Instagram, mens på bloggen stopper man opp og leser. Jeg håper i alle fall det. Å ta ting litt mer med ro er en slags trend. Å ta tilbake fritida, og ikke jage sånn hele tida. Kanskje er det noe som kommer med alderen jeg og vennene mine er i nå? Man blir litt tryggere, har litt mer erfaring, og føler ikke for å bevise så mye absolutt hele tida. Jeg kjenner i alle fall veldig på det.

Jeg har rukket å bli 27 år, og er oppe i «siste halvdel av tjueåra», og det kjennes veldig naturlig og godt. Å være etablert er godt. Det er trygt. Og i tryggheten kommer alt det fine.

Her er noen håp jeg har for 2020:

  • Hund! Jeg har hatt lyst på hund i snart åtte år, og jo nærmere vi kommer desto mer utålmodig blir jeg. 80% av motivasjonen min for å åpne Outlook om morgenen er for å sjekke om vi har fått valp
  • Vennetid. En fordel med å lære andre å strikke er at de blir avhengige av meg <3
  • Jeg vil finne tilbake til gleden ved å lage mat
  • Og jeg vil fortsette med å jobbe mot et mer bærekraftig liv. Mindre kjøtt, lavere forbruk, mer tog
  • Jeg vil kjøpe meg en sommerkjole. Jeg har én, som jeg kjøpte i fjor, og vil ha en til så jeg kan bytte litt på. To sommerkjoler føler jeg må være lov å eie
  • Spørre mer om hjelp. Både hjemme og på jobb. Det kommer bare bra ting ut av å spørre om hjelp
  • Spare masse. Vi har tross alt kjøpt ny leilighet, så jeg trenger mest mulig egenkapital før overtakelse
  • Kvitte meg med litt ting. Fordelen med at jeg har flytta ganske ofte de siste ni årene er at jeg ikke har så alt for mye nips. Men jeg har begynt å gå usentimentalt til verks i boksamlinga mi blant annet. Vi bor i leilighet, og jeg liker at alle ting har en plass. Så det betyr færre ting
  • Jeg vil lese 65 bøker. I fjor rakk jeg 100, på håret. Men siden jeg er all about fred og ro om dagen, så vil jeg ha mer ro rundt lesinga også. Det var kult å nå 100, men det er ikke et must i år
  • Også vil jeg se mer film. Har ganske mange hull i filmerfaringa mi
  • Håper selvfølgelig også at verden tar seg sammen, at vi kan fikse klimaet snart og bare generelt skjerpe oss. Men det er litt for tidlig i januar til at jeg orker å tenke på hvor dårlig det står til enkelte steder

2019: Året som var

Høsten 2019 tok jeg en etterlengta pause fra bloggen. Jeg hadde hele formatet langt oppi halsen, og orka ikke lese favorittbloggene mine engang. I 2019 har jeg i det hele tatt publisert mindre på internett. Jeg sletta Facebook-appen fra mobilen i lange perioder, postet mindre på Instagram, og kjente mer på det å gjøre ting bare fordi jeg ville gjøre dem – og ikke for å dele absolutt alt.

Jeg har fokusert på å ha det gøy, og gjøre ting fordi jeg syns det er gøy. Så jeg begynte å legge ut litt sims-videoer på youtube en periode. Og selv om det var veldig gøy innså jeg også at det var en alt for tidkrevende hobby.

Jeg savna egentlig ikke bloggen noe særlig. Tenkte ikke på den en gang. Helt til vi gikk inn i et nytt år, og jeg plutselig kjente savnet. Plutselig bare ville jeg skrive igjen. Bruke et ordentlig kamera. Så her er jeg.

Egentlig syns jeg det er irriterende når bloggere skal forklare hvorfor de ikke har blogga. Men nå gjør jeg det allikevel.

2019 var fint. Det var det første hele året jeg og Erlend var sammen. Og det skjedde så mye bra, selv om jeg også jobba ganske mye. Regner med de fleste er lei av folk som oppsummerer året sitt, men her kommer uansett noen høydepunkter fra 2019:

  • Jeg ble boligeier! Nå eier jeg og Erlend ei leilighet 50/50 på Grünerløkka, og vi stortrives her
  • Og vi kjøpte en ny leilighet. Som står ferdig april 2021. Veldig surrealistisk
  • Jeg ble flinkere til å strikke.
  • Knakk lydbokkoden. Nå elsker jeg lydbøker.
  • Jeg var ganske god til å møte venner, og har til og med holdt liv i strikkeklubben. Strikk og drikk er et perfekt konsept.
  • Vi møtte corgi-oppdretter og la hundeplaner
  • Jeg leste 100 bøker
  • Vi malte og fiksa, kjøpte møbler og gjorde leiligheta til vår
  • Jeg fikk ny stilling på jobb
  • Feira jul med svigerfamilien for første gang
  • Lærte masse nytt. Både på jobb og om meg selv
  • Slo meg til ro med at det er helt ok å syns det er fint å leve A4. Jeg elsker å gå på jobb, eie mitt eget hjem, ha lyst på hund og reise på hytta i ferier

Nå gleder jeg meg til 2020 og alt som skal komme.

Elektronikk og bærekraft

Jeg føler at elektronikk er et minefelt i bærekraftperspektiv. Å lage mobiler, datamaskiner, trådløse headset og alt som er gøy her i verden kreves masse metaller, energi, aluminium og små ting jeg knapt vet hva er.

Hardware er definitivt ikke mitt ekspertiseområde, men jeg vet at elektronikk, datasentere og serverparker ikke er spesielt bærekraftig, og krever masse energi å produsere – og vedlikeholde.

I jobben min er jeg fullstendig avhengig av macen min, og en god iPhone. Ingen mac, ingen jobb. Så enkelt er det. Den er babyen min.

Jeg er innholdsprodusent, og jobber profesjonelt med sosiale medier hele dagen hele tida (drømmejobben, heihei) – noe som betyr at jeg produserer tekst, foto, film og lyd i ganske høyt tempo. Det igjen betyr at jeg trenger ei kraftig maskin som kjører programvaren jeg trenger uten å kræsje, og den må eksportere filer raskt.

Så ja, jeg er avhengig av relativt oppdatert elektronikk, og når jeg trenger noe nytt og kraftig er ikke bruktmarkedet et alternativ.

Men det jeg kan gjøre med elektronikken min, er å sørge for at den får et godt liv når jeg ikke lenger kan bruke den. For det som for meg er en treig og utdatert mac, kan være en helt dugelig maskin for noen andre.

Her er noen forslag til hva du kan gjøre med elektronikken din når du ikke lenger kan bruke den selv:

  • Om elektronikken er i ok stand: selg den. Du kan tjene noen kroner på å selge unna ting på Finn eller lignende. Vær ærlig om hvilken stand produktet er i, og ikke forvent å få like mye som du selv betalte. Kamerautstyr er genialt å både kjøpe, og selge, på bruktmarkedet.
  • Noen ganger har elektronikken store mangler. For eksempel kan tastaturet mangle flere taster, batteriet være så utbrent at du er helt avhengig av lader eller lignende. I de tilfellene er det ikke sikkert du får solgt det for noen særlig sum, men du kan ha en venn eller et familiemedlem som trenger ei maskin å betale regninger på, eller ei lillesøster som surfer på internett. De er perfekte kandidater til å overta litt godt brukt elektronikk.
  • Bruk den utdaterte laptopen din som skjerm nummer to. Koble den til den bra maskina di, og bruk den som en ekstra skjerm du kan lese mail eller ha notater åpen på.
  • Bytt delene. Jeg har en iMac på snart ti år, som har fått interne oppdateringer med jevne mellomrom. Lillebroren min kjøpte den for konfirmasjonspengene, og da han oppgraderte til ei skikkelig gamingmaskin overtok jeg iMacen. Den fikk nytt hovedkort og noe greier, og lever ennå. Den har en skjerm på deilige 27 tommer, og jeg bruker den til Sims og blogging. En gammel iPhone kan få nytt liv med et nytt batteri, eller en ny skjerm.
  • Lever det til reperasjon. Av og til kan det virke som elektronikken din har tatt natta, men så skal det bare en enkel reperasjon til for å fikse det. Sjekk om du kan reparere, før du kjøper nytt. En av mine macer gikk i svart en gang, og det viste seg at jeg bare trengte en ny ledning mellom harddisken og hovedkortet. Fikk til og med reperasjonen gratis – siden det var en produksjonsfeil.
  • Resirkuler! Mange av oss har gamle mobiler liggende i en skuff. Det er bedre å levere inn produktet til produsenten, slik at de får resirkulert delene, enn at de samler støv hjemme hos oss. Flere gir deg også rabatt ved neste kjøp når du har levert inn den gamle mobilen din.
  • Kjøp brukt når du kan. Det er ikke alltid et alternativ for alle, og kommer an på hva du skal bruke elektronikken til. Men vurder om brukt er et alternativ neste gang du skal ha mobil. OneCall lar deg for eksempel kjøpe en nesten ny mobil, med garanti, til en lavere pris enn en ny ville kosta.

Vet du av en organisasjon som tar i mot brukt elektronikk og gir det til de som trenger det? Eller har du noen andre gode triks til hvordan vi gir elektronikken vår lengst mulig liv? Legg igjen en kommentar!

Hvor mange plagg har du i klesskapet ditt?

I det siste har det sirkulert en del artikler om minimalistisk garderobe, antall plagg man bør/skal/må ha i klesskapet og alt slikt. Og jeg syns det blir så dumt å skulle koke ned bærekraftige klær, og bærekraftig stil, til et visst antall plagg.

Selv har jeg en del klær. Og jeg skal være ærlig å si at jeg elsker klær! Jeg elsker å raffinere stilen min, finne plaggene som er meg, og blir oppriktig glad når jeg får kjøpe noe jeg har ønska meg lenge.

Jeg har ikke sinnsyke mengder klær, og jeg har heller ikke plass til store mengder klær, men jeg har en del. Og jeg mener at om du har klær du liker, og bruker, og vil ta vare på, så er det ikke så farlig om du har to par jeans eller ti.

Personlig elsker jeg jeans, og bruker dem nesten hver eneste dag. Av den grunn er det logisk for meg å ha mer enn ett eller to par. Jeg har jeans til alle anledninger. Myke, stramme, skinny, avslappede. Høye liv, normale liv, og ja; ett par med lavt liv. Jeg sirkulerer på dem, og bruker dem jeg liker for øyeblikket. De jeg er lei av legger jeg i en plastkasse i boden, og finner dem fram når jeg føler for noe annet.

Og slik gjør jeg egentlig med alle klærne mine. Jeg sirkulerer på dem. Ut i fra hva jeg liker for øyeblikket, eller hvilken sesong det er. Og jeg supplerer når jeg må, eller når jeg kommer over et skikkelig kupp. Burberry-frakken min er et slikt eksempel; jeg lette etter en på bruktmarkedet i mange år, og når den perfekte dukka opp så slo jeg til.

I stedet for å ha så voldsomt fokus på antall plagg, kapselgarderobe eller ikke, så har jeg tromma sammen noen egne tips til hvordan du holder garderoben din så bærekraftig som mulig:

  • Ta en gjennomgangang av klærne du har. Hva bruker du, og hva bruker du ikke? Hva kan du reparere? Kan du selge noe? Før du kan bruke det du har, må du vite hva du har.
  • Usikker på noen plagg? Legg dem i en boks på et trygt sted, og gå gjennom boksen om noen måneder. Det er dumt å donere et plagg, for så å komme på at du gjerne skulle hatt det tilbake, og ende med å kjøpe noe du har hatt en gang. Been there, done that.
  • Legg klær som må repareres samlet på ett sted, og sett av en kveld til reperasjoner. @ingridbergtunsyr på Instagram har mange fine videoer til hvordan du fikser ulike plagg.
  • Før en ny årstid starter; gå gjennom klesskapet og se om du har det du trenger. Om du bare har én tykk genser, er det kanskje en idé å kjøpe noen nye før kaldeste vinteren kommer. Vet du hva du mangler litt før du MÅ ha visse plagg har du tid til å følge med på Tise eller lignende for å få tak i klærne brukt.
  • Let etter plagget du ønsker deg på Tise, eller andre bruktsteder på nett eller i virkeligheten. Jeg finner det aller meste på Tise, med litt tålmodighet.
  • Arranger byttefester med venner. En helt super måte å skaffe seg noe nytt på.
  • Lån klær av venner til ulike anledninger. Jeg er notorisk dårlig til å levere tilbake kjoler, men jeg prøver å bli flinkere. Takk til alle som har lånt meg sorte kjoler gjennom åra. Dere er flotte folk.
  • Ikke kjøp klær du ikke er villig til å reparere. Om du merker i butikken at kvaliteten er dårlig, så kommer du ikke til å bry deg om plagget om noe skjer med det. Legg det tilbake, og finn noe i bedre kvalitet.

Alt i alt er det aller, aller viktigste vi gjør å begrense forbruket vårt, bruke det vi har – og ta vare på det vi har. Klær kan ha et langt livsløp, og når en genser er for sliten til å bruke på jobb kan du fortsatt bruke den hjemme, eller på hytta, eller på tur. Gi klær så langt liv du bare kan, og ikke heng deg opp i antall plagg du har. Så lenge du bruker dem er det helt ok i min bok.

Les mer om etisk shopping her

Nytt i basisgarderoben: Oslogenseren

Jeg har jo laga meg et mål om å lage flere klesplagg selv, og da spesielt gensere. Det er noe befriende i det å kunne strikke sine egne klær, velge materialer, farger, lengde og modeller. Rett og slett tilpasse det meg, og det jeg liker.

Før jeg kjøper garn, og invisterer mye tid i et nytt prosjekt, stiller jeg meg selv to spørsmål:

  1. Trenger jeg dette plagget?
  2. Kommer jeg til å bruke dette plagget?

Om svaret på begge er ja, så går jeg i gang.

Det nyeste tilskuddet i min basisgarderobe er den fantastiske Oslogenseren fra PetiteKnit. Jeg har strikka på den i hele sommer, og nå som den er ferdig bare elsker jeg den. Konstruksjonen, passformen, lengdene, alt er perfekt.

Jeg har strikka den i én tråd Tibet fra Cewec (farge 17, konjakk) og én tråd Tilia fra Filcolana (red squirrel).

Tibet er et garn som har litt polyester i seg, noe jeg helst prøver å unngå. Men det skal sies at polyesteren holder garnet veldig fint sammen, og gjør det mer slitesterkt. Prosenten er uansett ganske lav, og siden ull ikke er noe jeg vasker alt for ofte tenker jeg at det går fint – sånn mikroplastmessig.

Jeg er fortsatt ingen ekspert på hvordan du best vasker og tar vare på ull, men med en gang jeg har forska litt mer på det skal jeg skrive noe om det.

Denne høsten har jeg et par genserprosjekter på gang, i tillegg til en haug babyplagg (alle skal jo ha barn om dagen), og noen julegaver. Så det er bare å henge i.

Bildet er tatt av @vippetavpinnene.