Alle innlegg postet under: Westerdals

Westerdals FAQ

Jeg har fått mange spørsmål om Westerdals de siste tre årene, og tenkte jeg skulle gjøre alt litt mer tilgjengelig gjennom en Westerdals FAQ. Om du skulle lure på noe, men ikke finner svar her, er det bare å spørre så svarer jeg i kommentarfeltet. Hvordan er miljøet på Westedals? Westerdals har nylig blitt Westerdals Oslo ACT, og skolen skal snart flytte inn i nye lokaler på Grønland. Men jeg kan si litt om hvordan det var på min campus; Vulkan. Jeg opplevde stemninga på Vulkan som god. Folk hilsa og prata sammen i gangene og heisen, og om man er keen er det lett å bli kjent med nye folk. Det var ofte fester, vors og arrangementer i skolebygget – noe jeg regner med videreføres når skolen flytter. Fadderuka er et bra sted å bli kjent med folk, så anbefaler å være med på den. Fellesfag i første- og andreklasse byr også på gode muligheter til å bli kjent på tvers av linjene. Du blir fort kjent med klassen siden dere kommer til å

Den siste festen

I går ble vi klappet ut av Westerdals. På samme måte som vi ble klappet inn for tre år sida, med unntak av at denne gangen rygga vi ut i stedet for å gå inn. Vitnemålene våre var ikke klare, så vi fikk alle hver vår enorme solsikke i stedet. Tror ikke noen hadde kontroll på sin blomst på slutten av kvelden. Vi tok bilder. Masse bilder. Klassevis inne, klassevis ute og hele kullet. Syns synd på de som prøvde å kjøre bil på Vulkan i går, for studenter, lærere, venner og familie okkuperte hele gata. En av lærerne hadde fiksa med mat og lokale. Taler ble holdt, folk var rørt og vi prata om de tre årene våre på skolen. Hva folk skal til høsten. Tror ikke det kommer til å gå opp for meg at vi er ferdige før jeg sitter på et kontor og ikke et klasserom i august. Jeg kjørte på med perler for anledningen. Og ny-innkjøpt gammel Samsøe-kjole. And we danced, and we cried And we laughed and had a

A

Jeg logga meg inn på studweb klokka 00.16 i natt for å sjekke sensuren på bacheloroppgaven. Og vel, jeg ble sjokka. Satt helt alene i leiligheten og stirra på den lille A-en på skjermen. Det var helt sprøtt, og jeg tror kanskje haka mi ramla ned. For jeg siktet virkelig mot A denne gangen, men hadde ikke trodd det skulle gå. Gjennom hele studieløpet har jeg vært en B-student. Jeg fikk en C på NKF en gang, og etter det har jeg fått B. B, B, B. Det samme gjelder videregående. Jeg fikk én sekser, og noen femmere og en håndfull firere. Fem er absolutt en god karakter. Og jeg har aldri vært skuffa over en B eller en femmer. Men jeg har alltid ønsket å klatre helt opp på A-en. Greie å gjøre det arbeidet som skal til for å være helt i toppsjiktet. Etter noen uker med bachelorjobbing følte jeg skikkelig på hvor viktig det var for meg å kunne gå ut med A. Etter samtale med ekstern sensor i forrige uke hadde

Antiklimatisk

I dag har jeg levert min siste lille greie til Westerdals noen gang: en praksisrapport. Haha! Så utrolig antiklimatisk. Har vært på skolen de to siste dagene for miljøforandringens skyld, og jeg kjenner ikke igjen halvparten av folkene som er der for tida. I kantina er det helt nye ansatte som spør om jeg er student her, eller ikke. Så rart! Som om skolen bare har gått videre og glemt oss allerede. Neida. (Bare litt.) Etter innlevering kjøpte jeg og Emmy oss hver vår kaffe og satt ute i Kuba-parken en liten stund. Følte veldig på at det ikke er mange ganger til vi skal gå inn og ut av skolebygget nå. Men på den gode siden husker jeg endelig koden til adgangskortet mitt, så jeg kan åpne dører og kjøre heis etter klokka 15. Hurra! Denne uka og neste er det inntaksintervjuer, og jeg føler sånn med alle de nervøse folka som sitter i lobbyen og kantina. Som ikke helt skjønner hvordan de får ut kaffe, eller hvor de skal gå. Krysser fingra for

Westerdals-intervjuet: We are your friends

Fikk spørsmål om å si litt om hvordan Westerdals-intervjuet funker, og det kan jeg jo! Jeg vet selvfølgelig ikke om de kjører akkurat samme opplegg i år som for tre år siden, men jeg kan i det minste fortelle hvordan min intervjudag var. Dagen starta med at jeg møtte opp veldig tidlig og fant et sted å sitte i resepsjonsområdet sammen med et par andre som skulle på intervju. Da alle var på plass fikk vi en del beskjeder fra Åsa (som var resepsjonist på Westerdals på det tidspunktet). Etter beskjedene måtte alle ta bilde til sitt (potensielle) studentkort før hver enkelt fikk vite nøyaktig tidspunkt for sitt intervju og fikk mat- og drikkebonger. Etter en liten stund i resepsjonen gikk vi ned i auditoriet hvor vi fikk vite litt mer om skolen og hvert enkelt studium. Etter det ble vi delt inn i grupper og fikk en liten gruppeoppgave. Dette var IKKE en del av intervjuet, og kun ment som en greie for å få tida til å gå, få folk i prat og

Innleveringsdag

Klokka 12.01 begynte ringen av mennesker i Kubaparken å ta form. Flere og flere sluttet seg til, åpnet en boks med noe og bare var til stede. Føler jeg ikke har sett andre mennesker på mange måneder, og etter at fristen for innlevering hadde gått ut og alle var i mål var det fint å bare sitte i gresset og være. Prate, puste. Kjenne på ekte luft, begynne å senke skuldrene og innse at tida vår på Westerdals er omme. Tekst tre er snart forbi. Klassemiljøet vårt har vært eksemplarisk. Aldri før har jeg vært omgitt av så mange mennesker som vil hverandre godt, og som backer hverandre hele tida. Det har vært greit å være flink, å slite, å ha det tungt. Alt er greit og alle støtter og hjelper til. Sånt blir det trygt miljø av – og det er i sånne miljøer man utvikler seg. Førsteinntrykket mitt av klassen var at alle var så forbanna flinke, og hadde så ulike bakgrunner. Alle tok med en tråd av erfaring inn og ville mer

Litterær Salong 2016

Når du går i førsteklasse tekst og skribent på Westerdals betyr mai Litterær Salong og i år har førstisene tatt helt av og starta eget forlag. Siden jeg ikke hadde vært ute av leiligheta på sikkert tre døgn var det virkelig på tide å ta et avbrekk fra den evige scrollinga. I år var Gamle Museet booka som lokale og det ble stappfullt. Vi drakk dyr alkohol og spionerte på nervøse folk som skulle lese. Dukka opp overraskende få fra min egen klasse, så jeg mistenker bachelor-stresset sitter i ryggmargen på de fleste av oss på dette tidspunktet. Jeg og Mikael var der med Ane (i midten) og Kjetil (til venstre). Christian (til høyre) skulle lese. Vi sto omkring et bord ved trappa, sjekka ut programmet og antologien. Lysekrone! Kjenner veldig få i førsteklasse, så Helle og Christian er unntakene. Flinke folk. De er også med i Radiotjenesten som jeg har linka til før. Bør sjekkes ut. Etter at alle tredve-og-noe folkene hadde lest forlot vi førsteklassingene våre og satte kursen mot Kuba rett ved

Bachelorbobla

Jeg merker definitivt at bachelorbobla har kapslet seg omkring meg, og at jeg stadig ber om at det ikke dukker opp noe som krever for mye oppmerksomhet i mailboksen. Leiligheta står på hodet (i alle fall i min målestokk), kofferten er fortsatt ikke pakket ut av, og jeg takker meg selv for valget om å klippe håret kort: For det ser ikke like jævlig ut når det er skittent. Det fins ikke nok kaffe i verden for å gjennomføre en bacheloroppgave, og jeg er nå på fjerde versjon av denne blekka. Er det ikke rart hvordan du mister all selvtillit så fort det handler om ditt eget prosjekt? Din egen oppgave? Jeg kunne sikkert diskutert andre folks oppgaver med masse selvtillit, men min egen? Ikke sjans. Det er så mye som står på spill. Ikke jobbmessig eller sånt, men personlig. Jeg vil ikke gjøre det dårlig. Jeg har tross alt brukt masse tid, krefter og ikke minst penger på denne utdanningen. Og det å gå ut med et halvbra resultat? Det hadde knust meg. Men