Alle innlegg postet under: Skriv bedre

Når du ikke har noe å skrive om

Noen dager er det tungt å komme i gang med skriving, andre dager har jeg lyst til å skrive noe helt annet enn det jeg egentlig skriver på. En tredje dag vil jeg skrive noe helt sprøtt, men vet ikke hvordan jeg skal starte. En fjerde dag.. Dette begynner å ligne en julesang. Uansett: Møt Story Cubes. Jeg har skrevet litt om skrivesperre tidligere, og selv tror jeg jo ikke på skrivesperre. Men jeg vet at jeg av og til har behov for å hjelpe meg selv til å øve på å skrive, eller trenger å varme opp «skrivemuskelen». Jeg fant en boks med Story Cubes hjemme hos Mikael og falt veldig for konseptet. Som i gym er det kjekt å ha en fast aktivitet du gjør som oppvarming. Slik som å løpe i sirkel eller lette intervaller mens gymlæreren roper på deg *minner*. Rory’s Story Cubes er en sånn oppvarmingsøvelse som er enkel å gå for. I boksen får du ni terninger med bilde på alle sidene – også skal du lage en fortelling

God tekst sier én ting, til én type person

God tekst sier én ting, til én type person

Som bedrift (eller blogger)  har du gjerne en historie å fortelle. På Facebook-pagen, bloggen, Instagram eller et annet digitalt sted. Mens du sitter der og skriver blir du usikker. «Hvordan skal jeg snakke til alle disse folkene som følger meg? Hvordan skaper jeg en tekst som fenger?»   Til daglig gjør du dette helt instinktivt gjennom samtalene dine, og du rekker ikke nøle før du begynner å snakke – fordi det kommer så naturlig. Men forskjellen er at du ikke prøver å fenge alle med historien din. Et eksempel: Du har møtt en fyr på byen som du ble med hjem. Ting som kunne vært gjemt bak en sladd skjedde veldig sent – og du sniker deg hjem i en lånt t-skjorte neste morgen mens andre er på vei til jobb. Der begynner å melde, treffes oftere og oftere, og dere blir til slutt sammen. Etterhvert forteller du historien til ulike folk. De nærmeste venninnene får alle de saftige detaljene, alt som skjedde før, etter og underveis. De får vite om de uheldig plasserte føflekkene

Bli bedre til å gi kritikk

Etter snart fem år på to ulike skoler begynner jeg å bli vant til å få kritikk. Jeg har blitt slakta, fått kjeft, fått ros – og alt i mellom. Folk gir kritikk på ulikt vis, men jeg har raskt funnet ut hvilken type kritikk som er mest konstruktiv – og hvordan jeg selv kan bli bedre til å gi tilbakemeldinger som er mulig å få noe ut av. Hva & hvorfor Nøkkelspørsmålene er: Hva liker du/liker du ikke? Og hvorfor liker du/liker du ikke det du ser? Når du lærer å identifisere hva og hvorfor vil du bli en mye mer behagelig person å jobbe med, og du vil antakelig trives bedre i samarbeidet selv – fordi den du gir kritikk forstår hva du mener. For eksempel: Om du er med på å lage et magasin, og designeren kommer med et utkast – og du sier «dette like jeg ikke, kom tilbake med nytt utkast om en uke» kommer ikke designeren til å vite hva du ikke likte. Designeren kan jobbe en uke til,

Skriv en jobbsøknad som skiller seg ut

På senhøsten skrev jeg jobbsøknader til ulike praksissteder, men før jeg kunne skrive og sende dem måtte jeg gjøre meg opp noen tanker om hvordan man egentlig skriver en god jobbsøknad. Særlig nå som jeg søker på jobber i ting jeg er god til – og faktisk kan noe om. Da må alt dette reflekteres i søknaden. Som alltid skapte jeg noen regler jeg tok utgangspunkt i, og skreiv i vei. Jeg sendte kun tre søknader, og fikk ja på to av dem. Det siste stedet skulle ikka ha praktikanter i utganspunktet (det var en ganske long shot), så jeg vil si jeg gjorde noe riktig i alle fall. Dette er spørsmål jeg mener en jobbsøknad bør besvare, og fraser du bør styre unna: Hvem er du? En jobbsøknad starter naturlig nok med navnet ditt, alder (om du vil, jeg dropper ofte dette), hva du gjør nå – altså jobb/utdanning – og hvilken type stilling du søker på. Er du ute etter noe fast? Deltid? Praksis? Spesifiser! Hvorfor vil du jobbe akkurat her? Hva er

Hver gang du sier noe dumt, skal du si det er et Ibsen-sitat.

At det rotes så mye med sitattegn forundrer meg litt. Den feilen jeg ser oftest er at bindestrek brukes fremfor tankestrek/sitatstrek, og at artikler kan se veldig rare og amatørmessige ut. Det er tross alt ganske enkelt å gjøre det riktig, men jeg regner med at i en travel hverdag kan enkle ting som dette falle vekk, særlig når journalistikk skal gå raskt – og artikler helst legges ut live fra mobil. På Westerdals hadde vi redaksjonell kommunikasjon i fjerde semester, og vi lærte en veldig enkel forskjell på hermetegn og sitatstreken: Hermetegn brukes ved direkte sitat, og sitatstrek når du har endret sitatet – men ikke meningsinnholdet. Se videoen for forklaring og eksempler. Dette er den videoen jeg har brukt lengst tid på til nå, og jeg må ha brukt en god arbeidsdag på å sette sammen og animere to minutter med video! Jeg er så sykt fornøyd med resultatet, men vet at om videoblogge-karrieren min blir lang vil jeg en dag se tilbake og lure på hvorfor jeg syns animasjonene var så bra.

Over streken

Jeg er ikke kjempestreng når det kommer til grammatikk, og mener at det er viktigere å skrive godt enn å være rettskrivings-nazi. I alle fall i begynnelsen. Men før en tekst skal publiseres eller offentliggjøres på noe vis syns jeg den bør gå gjennom korrektur. Om du har mye feil blir det støyende, og feilene vil til slutt overskygge både teksten og budskapet. Det fins mange måter å bli en bedre korrekturleserer. For eksempel kan du lese teksten din høyt for deg selv – da vil du ofte finne feil. Du kan også lese den ord for ord baklengs! Da får du ordene hver for seg, noe som hjelper på å luke vekk slurv. En og annen leif vil forekomme. Ofte fordi vi skriver kjapt på tastatur, eller fordi vi overså et feilstavet ord her og der. Jeg har garantert et tonn med feil på nett, men aldri så mange at det virker ødeleggende. Jeg har blingsa skikkelig på jobb noen få ganger, og ikke bare på staving – men meningen bak ord. Det kan

Kjønnsdiskriminering i språk

Kjønnsdiskriminering i språk, og hvordan unngå det

Vi kommer ikke unna at språket vårt er rimelig kjønnsdiskriminerende til tider. Ord og uttrykk fins for å styrke mannen, og svekke kvinnen – og omvendt. Da jeg starta som tekstforfatter bestemte jeg meg tidlig for å ha et så kjønnsnøytralt språk som mulig, og snu så mye på kjønnsroller som jeg kunne. Når jeg har mulighet til å påvirke bildevalg ønsker jeg også at bildene skal gjenspeile kjønn og hudfarge i størst mulig grad. Jeg mener vi alle kan tenke mye mer når vi skriver eller velger bilder. Og passe på at vi gjenspeiler samfunnet vi lever i når vi skriver kommersiell tekst. Nå kommer sånne ting nærmest av seg selv for meg – siden jeg har vært så påpasselig med det i en lang periode. Men fortsatt kan jeg bruke ord og uttrykk når jeg prater som jeg overhodet ikke ønsker å bruke. Det er fortsatt langt igjen til vi prater og skriver på en sånn måte at vi ikke rakker ned på andre kjønn, men med litt tenking kan vi komme dit.

Tekstflyt – ganske enkelt, ganske vanskelig

Jeg kan ikke så mye om litteratur eller kultur og sånt. Jeg har ikke gått litteraturvitenskap eller et kulturstudium. Men jeg kan mye om å skrive, og livnærer meg av det. Etter snart ti år som skribent, journalist, tekstforfatter og C-forfatter har jeg gjort meg opp mange tanker, og skapt mine egne skriveregler. Nå ønsker jeg å dele en del av det, og håper dere finner nytte i det. Først: Hvordan skape flyt i en tekst: Vit hva du vil si Tekster med mer enn ett budskap blir fort rotete om du ikke greier å sortere informasjon på en god nok måte. Det beste er derfor å bestemme deg for én ting du vil si, og holde deg til det. Dette gjelder enten du skal fortelle om salg i butikken, en bok du har lest eller en mening du har. Kutt småord Unødvendige småord etter hverandre gjør teksten veldig stakkato, og den humper og hakker så mye at innholdet blir vanskelig å få med seg. Ved å luke ut småord, og omformulere litt, fremstår teksten

Hva har du kjøpt i julegaver i år?

Etter at jeg skrev innlegget om at vi ikke nødvendigvis trenger å kjøpe julegaver kom jeg på at jeg måtte legge om litt på ordbruken omkring gavene. Vi har så mye makt i språket og måten vi snakker på. Holdningene våre skinner så tydelig gjennom når vi åpner munnen, og da gjelder det å si det man mener – og ikke det man alltid har sagt. For eksempel har jeg hatt tendens til å si «hva har du kjøpt i julegave til kjæresten din i år?», og i det legger jeg jo at den jeg snakker med skal ha kjøpt noe. Men hva om hun har lagd noe? Eller han har gitt noe videre? Da har vi jo ikke kjøpt noe som helst, men vi gir fortsatt gaver. Mitt forslag er at vi bytter ut ordet kjøper, med gir. Så spørsmålet blir: Hva gir du til kjæresten/moren/broren din i år? På den måten legger vi ikke kjøpepress i underteksten. Vi lar det være lov å svare «vet du, jeg har ikke kjøpt noe. Men jeg

Hvordan komme ut av skrivesperre

Jeg lever av å skrive, og tror ikke på skrivesperre. Helt sant. Jeg tror på å ha dager hvor det går lett å skrive, og dager hvor det er tyngre. Men at skribenter, tekstforfattere og forfattere skal kunne skylde på et eller annet «skrivesperre»-fenomen for å la være å jobbe syns jeg blir for dumt. Rørleggere får ikke rørleggersperre, og lærere har ikke lærersperrer. Men såklart fins tunge dager på jobb, enten du er advokat eller skribent – og da gjelder det å vite hvordan man kommer på riktig spor igjen. Jeg har flere teknikker for dagene hvor det kjennes som om teksten sitter langt inne i beinmargen noe sted – og de hjelper. En deadline er en deadline, da skal magasinet i trykk eller korrekturleseren i aksjon. Og da må vi som skribenter levere. Her er noen av mine triks for å bli kvitt «skrivesperre»: Automatskrift Hvis jeg ikke klarer å starte på teksten jeg skal starte på hjelper det å begynne på noe helt annet. Automatskrift går ut på at du setter et