Alle innlegg postet under: Populært

Over streken

Jeg er ikke kjempestreng når det kommer til grammatikk, og mener at det er viktigere å skrive godt enn å være rettskrivings-nazi. I alle fall i begynnelsen. Men før en tekst skal publiseres eller offentliggjøres på noe vis syns jeg den bør gå gjennom korrektur. Om du har mye feil blir det støyende, og feilene vil til slutt overskygge både teksten og budskapet. Det fins mange måter å bli en bedre korrekturleserer. For eksempel kan du lese teksten din høyt for deg selv – da vil du ofte finne feil. Du kan også lese den ord for ord baklengs! Da får du ordene hver for seg, noe som hjelper på å luke vekk slurv. En og annen leif vil forekomme. Ofte fordi vi skriver kjapt på tastatur, eller fordi vi overså et feilstavet ord her og der. Jeg har garantert et tonn med feil på nett, men aldri så mange at det virker ødeleggende. Jeg har blingsa skikkelig på jobb noen få ganger, og ikke bare på staving – men meningen bak ord. Det kan

Kjønnsdiskriminering i språk

Kjønnsdiskriminering i språk, og hvordan unngå det

Vi kommer ikke unna at språket vårt er rimelig kjønnsdiskriminerende til tider. Ord og uttrykk fins for å styrke mannen, og svekke kvinnen – og omvendt. Da jeg starta som tekstforfatter bestemte jeg meg tidlig for å ha et så kjønnsnøytralt språk som mulig, og snu så mye på kjønnsroller som jeg kunne. Når jeg har mulighet til å påvirke bildevalg ønsker jeg også at bildene skal gjenspeile kjønn og hudfarge i størst mulig grad. Jeg mener vi alle kan tenke mye mer når vi skriver eller velger bilder. Og passe på at vi gjenspeiler samfunnet vi lever i når vi skriver kommersiell tekst. Nå kommer sånne ting nærmest av seg selv for meg – siden jeg har vært så påpasselig med det i en lang periode. Men fortsatt kan jeg bruke ord og uttrykk når jeg prater som jeg overhodet ikke ønsker å bruke. Det er fortsatt langt igjen til vi prater og skriver på en sånn måte at vi ikke rakker ned på andre kjønn, men med litt tenking kan vi komme dit.

Gro ditt eget avokadotre

For omkring et år siden begynte jeg å gro fram min første avokadoplante. Jeg hadde ikke så mange planter eller sånt, for jeg var ikke noe flink med dem. Og jeg så en etter en visne vekk og forsvinne foran fingrene mine. For meg var dette utrolig sårt, for hver gang jeg kom hjem med en plante begynte jeg å tenke på mormor. Mormoren min hadde grønne fingre. Helt seriøst. Hun hadde så mange blomster og planter, og jeg husker det å være liten og gå rundt med vannkanne sammen med henne. Desverre døde hun da jeg var bare 14, like etter at jeg ble konfirmert. Siden den dagen har jeg tenkt på hvor mye jeg aldri rakk å spørre, eller snakke med henne om. Mormor var som fra en annen tid. Ei vaskeekte husmor. Hjemmeværende med tre barn mens morfar var på havet. Jeg lurer sånn på hvordan det var. Hvordan hun fikk det til. Alltid skinnende rent hus. Middag på bordet klokka fire. Regningene ble lagt frem til forfallsdato, så morfar kunne betale

Å trekke visdomstenner

Tannlegen insisterte på at vi måtte ta en selfie – med tennene mine. «Så kan du legge ut på Facebook og skremme vennene dine!» Det tok ikke mye mer enn ti minutter å få ut to tenner. Minuttene besto av litt røsking, litt pipende lyder fra verktøy blandet med den nyeste episoden av No Spoilers-podcast på øret og null smerter. Skjønner ikke hvorfor folk sier at å trekke visdomstenner er så kjipt, for dette gikk superbra. Før vi begynte snakket vi om anti-helter. Og han fortalte meg «I fucking hate Mickey Mouse». Så satte han meg på en diett av suppe og smoothies de neste dagene, ga med resept på paralgin forte og en cortison-shot. Han beordret meg hjem til Netflix, hvile og smertestillende. Tegnet en stor tann på kvitteringen min – med en blomst i hånda. Og sa jeg var en utmerket pasient. Jeg har seriøst den beste tannlegen.  

En søndag i Oslo

Øvert på Grünerløkka ligger Liebling. Så høyt oppe at vi gjerne kan diskutere en hel dag om vi heller skal si det ligger nederst på Torshov. Det var uansett der jeg og Lisa tok dagens første kaffe – utendørs, siden vi begge hadde tullet oss inn i skjerf. Det er noe med lufta om dagen. Som får meg til å elske Oslo enda mer. Etter at to kaffekopper var blitt tomme fant vi veien til loppis på Grünerløkka skole, hvor Lisa fant bøker om Titanic og andre lystige ting. En liten pit-stop på kunsthøyskolen ble lagt inn før vi fant veien ned til Hendrix Ibsen som er i ferd med å bli ett av stamstedene mine. Se søndagen fra Lisa sine øyne. Vi snakka om sånt som er viktig og sånt som ikke er viktig. Diskuterte kameraer, og jeg slo til med en kopp kakao. På vei tilbake til jernbanetorget møtte vi en corgi og jeg var så uendelig lykkelig for å få hilse på den. Gjennom byen møtte vi på bøssebærere til TV-aksjonen, jeg