Alle innlegg postet under: Lest

The Martian

Jeg har en greie for verdensrommet, og en av de tingene jeg er mest redd for er jo at mennesker ikke skal lande på Mars før jeg dør. Så å lese The Martian ble liksom helt naturlig å skulle gjøre. «I’m pretty much fucked. That’s my consideres opinion. Fucked.» Denne boka overrasket meg av flere grunner. Først fordi den plasserer deg midt inne i en hendelse allerede fra første side. Jeg liker historier som bare starter, også kan «innledningen» heller komme litt senere. Det gir en hook helt fra start, og hiver leseren inn i et nytt, fremmed miljø uten mye forklaring – og det funker. Det andre jeg ble overrasket over er at hovedpersonen i The Martian er utrolig morsom. Vi er i førsteperson store deler av boka, og botanikeren Mark Watney tar oss gjennom oppholdet på Mars – dag for dag – gjennom loggboka si. Loggbok-oppbygningen gjør at boka er lett å lese, siden du hele tiden vil lese bare én logg til. Noen er korte (helt ned til én setning), mens andre

Bli hvis du kan, reis hvis du må

Det er sjeldent jeg finner en bok som suger meg inn slik som Bli hvis du kan, reis hvis du må gjorde. Språket, stemningen og handlingen sitter akkurat der den skal – og jeg ville ikke bli ferdig med trilogien. Helga Flatland fascinerer meg. Hun har en egen evne til å ta oss inn i det nærmeste, og fortelle om det vonde på en så gjenkjennbar måte. Hun får meg til å føle de tingene karakterene går gjennom og den spenningen som fins mellom dem. Trilogien Bli Hvis Du kan bestå av tre bøker; Bli hvis du kan, reis om du må. Alle vil hjem. Ingen vil tilbake og Det finnes ingen helhet. Og tar for seg historien om fire gutter, fra samme bygd, som reiser ut i krigen i Afghanistan. Kun en av dem kommer hjem i live, og etter det handler bøkene om de etterlatte. Deres forbindelser til de omkomne. Hvordan tre dødsfall påvirker så mange andre liv enn bare den nærmeste familien, og hvordan vi alle er flettet inn i hverandre. Gjennom