Alle innlegg postet under: Hverdag

En fattigere verden

Jeg har alltid funnet mye trøst i ord. Jeg har skrevet meg gjennom de tunge periodene i livet. Forsøkt å finne en slags mening i det hele, gjennom linje på linje, notatbok på notatbok med ord. Så langt har jeg ikke funnet noe. Denne helga har en vond undertone. Tungt, stort, uhåndterlig, ubegripelig. Og igjen fyller jeg side opp og side ned med tanker, følelser. Ord. Ordene. De er alt vi har. For å fortelle hverandre hva vi føler om dem. Jeg er glad i deg, jeg elsker deg, vil du gifte deg med meg? Ordene følger oss over alt. Vi bruker dem helt til livet forsvinner, og vi ikke er mer enn ord. Historiene som lever etter oss, og som er den eneste måten å fortelle om menneskene vi fikk lov til å dele noe av livene våre med. Men som ikke er her mer. Ord er alt vi har til slutt. Det er det eneste som er igjen. De er alt vi er. Nå prøver jeg å finne de riktige ordene. Til å

I det siste på Instagram

Følger du meg på Instagram? Etter mye frem og tilbake har jeg gått over til en helt sort-hvit feed, som står mer i stil den visuelle linja jeg kjører på blogg, YouTube og hele pakka. Jeg syns sort-hvitt ser veldig bra ut, og liker å konsentrere meg om lys og ikke farger. Men byttet har også en praktisk årsak: Leiligheta vår har cirka null naturlig lys, kun grellt, oransje, kunstig lys. Så langt har jeg ikke funnet en bra måte å etterbehandle bilder fra leiligheta på. I alle fall ikke uten at jeg bruker alt for lang tid på hvitbalansen. Så en dag tenkte jeg: «fuck it, jeg kjører sort-hvitt». Enkelt og greit. Instagram er en av mine favoritter når det kommer til sosiale medier. Det er så enkelt å finne kule kontoer, og å prate med kule folk. Jeg liker å dele ting spontant der inne, men også å dele bilder jeg har hatt liggende en stund. Det er en fin plattform å dele korte historier, tanker, sitater eller andre ting som er for

Q & A

For å markere en måned med daglig film tenkte jeg å snurre i gang en Q & A. Kanskje er det spørsmål som har dukket opp underveis? Enten om film- og videotekniske ting, redigering og sånt. Eller livet. Sånn generelt. Fyr løs i kommentarfeltet, eller på snapchat. Så svarer jeg i en film i løpet av uka. Du finner YouTube-kanalen min her.

Dokumenteringsbehovet

Jeg vet ikke hvor dette behovet, eller interessen, for å dokumentere kom fra. Jeg husker bare at jeg plukket opp pappa sitt jobb-kamera på ungdomsskolen, og nesten ikke har gått en dag siden uten muligheten for å fotografere. Biblioteket mitt har vokst kraftig, og det er så morsomt å bla bakover i arkivet og finne folk jeg nesten hadde glemt. Folk som ikke fins mer. Folk som har blitt så mye eldre. Det er fint å kunne se tilbake på. I tillegg ser jeg min egen utvikling på en helt annen måte enn jeg gjør i hverdagen. Hvor mye lenger jeg har kommet enn jeg noen ganger tror. Ikke bare når det kommer til ferdigheter bak et kamera, men sånn generelt i livet. Fra et lite frø av håp og forventninger foran Oslos turistattraksjoner, til nå å bo 200 meter fra dem. Utbrytertrangen vokste i meg gjennom ungdomsskolen og videregående. Jeg måtte ut. Vekk. Fra alt og alle. Måtte gjøre noe nytt. Få rom til å vokse. Og jeg fant det her i Oslo. Når

Innhenta av fortida

Herregud så mye tid jeg har tilbragt omringet av folk og musikk på ungdomshuset Lagre’ i Namsos. Det var ikke et sånt døvt sted fullt av kommunale ansatte i smilefjes-tskjorter, men et hus drevet av ungdommene (+ en voksen fra kommunen med skjegg, dongerijakke og høyt koffein-nivå i blodstrømmen). Verdens kuleste fyr. Vi fikk basically gjøre hva faen vi ville, og vi var på konserter der hele tida. Når vi ikke var på konsert drakk vi kaffe, spilte musikk selv og skrudde av tv-en når folk ville spille «sweet child of mine» på Guitar Hero. Good times. Det jeg vil frem til er at det er akkurat som om denne tida kommer tilbake i livet mitt nå. Altså: 22 har sluppet ny singel, Hopalong Knut øver sammen, Green Day var akkurat i Oslo, og hullete jeans er in. Jeg er definitivt villig til å følge disse pepperkakesmulene inn i skogen for å se hva som skjer. Som en hyllest til alt dette: Her er et knippe bilder fra da jeg hadde ring i leppa, fortsatt

Rykk tilbake til start

Å fy… Jeg kunne bantes herfra og til månen akkurat nå. Eller.. for to timer siden. Nå er jo alt greit. Etter at jeg veldig stolt hadde tukla med grunn-CSSen min skjedde det som måtte skje: WordPress kræsja. Selve nettstedet var oppe og sto, men dere skulle sett admin-sida. Alt var helt ute å kjøre. Så etter fire timer med googling, prøving, forum-lesing, testing, backups og mekking fikk jeg re-installert hele skiten, installert theme på nytt og gjort de endringene jeg gjorde her om dagen – på en litt mer bærekraftig måte. Kanskje ikke så veldig interessant å høre om, men om du var innom her lørdag kveld og alt var på halv tolv, design endret seg annethvert minutt og så videre: så vet du hvorfor. Nå krysser jeg fingrene for at det ikke skjer igjen. Det gidder jeg bare ikke. Snakk om mye jobb for å få noe til å bli helt likt som det akkurat var.. Sånn som i Monopol, bare at jeg ikke fikk 10 000 da jeg passerte start.

Verdenslei

Jeg er så sjukt lei av verden akkurat nå. Men her er litt av det som skjer, sånn utenom det politiske: Har kjøpt platespiller, og er stolt eier av fire LP-er. Det var utrolig forfriskende å kjøpe musikk i fysisk format igjen. Trodde ikke jeg savnet det så mye som jeg gjorde. En Nintendo Switch + Zelda er forhåndsbestilt, og jeg reflekterer mye over elektronikk og etikk – som jeg skal skrive mer om senere. Vi har fått et skrekkeksempel på hvor all plasten vår ender opp. Jeg bestilte tannbørster i bambus 20 sekunder etter å ha lest den artikkelen. Det er jo en slags start i det minste. Jeg har etter ganske mange timer, dypt inne i CSS og HTML, greid å skifte fonter på bloggen. Fortsatt noen kinks, men det ordner seg. Tasty/Goodfull-videoer er blitt livlinjen i middagene i en hverdag som begynner å bli mer hektisk etter en relativt rolig januar. Jeg skal noe veldig gøy i morgen. Så følg med på snapchat/instagram for å følge med. Jeg heter stinefriis på begge