Alle innlegg postet under: Oslo

Jul

Det fineste med å bo så langt «hjemmefra» er at jeg får reise hjem til jul. Jeg har bursdag 13. desember, og så fort bursdagen er over finner jeg frem kofferten og begynner å pakke. Jeg tar meg god tid, for ikke å glemme noe. I fjor begynte jeg for sent og glemte underkjolen min i silke. Var litt kjipt å gå på HM for å kjøpe en erstatning i polyester-helvete. Så i år har jeg gått tilbake til tradisjonen med å starte pakkinga tidlig. Kofferten ligger midt på gulvet på soverommet, og jeg snubler over den i halvsøvne hver morgen og kveld. Den blir tyngre og tyngre, vanskeligere å dytte unna med føttene. Men det kribler hver gang jeg tenker på at den ligger der. Klar til å oppbevare julekjole og julegaver. Pakkeliste har jeg skrevet for lengst. Elektronikk, bøker, strømpebukser og vippetang. Alt skal med. Og jeg skal bare pakke det jeg faktisk kommer til å bruke. Har blitt for gammel til å dra ubrukelige ting land og strand rundt. På onsdag flyr

Nordover, oppover, hjemover

Føler jeg ikke har snakket om annet enn at jeg gleder meg til å reise nordover i mange uker – og nå er vi her! Vi setter oss i bilen i dag og skal kjøre de ti–tolv timene oppover. Over Dovrefjell, gjennom daler og forbi elver. Nord, nord, nord til Trøndelag. Nord-Trøndelag som det enda heter. Nord og Namsos. Nord og heim. Jeg kaller både Oslo og Namsos hjem. Men Namsos er virkelig heim på dialekt. Heim med trykk på i-en. Før vi kunne reise oppover måtte det en skikkelig Oslo-utflukt til. Og hvor bedre enn Botanisk Hage? Veldig fint der nå om dagen, og alltid godt å komme inn i hjertet av parken og kjenne at det er skikkelig stille. Litt som heim egentlig. Om du skal til Oslo i sommer er Botanisk Hage obligatorisk å besøke. Ta t-banen til Tøyen eller Trikken til Lakkegata Skole – så er du der. Bruk god tid, pass på å se inne i både Palmehuset og Victoria-huset, og drikk kaffe på Handwerk som ligger ganske midt i

Nasjonalmuseet

På torsdager er det fri inngang på Nasjonalmuseet, så jeg og Mikael tok turen. Har bodd et steinkast unna i et år uten å gå innom – men sagt «dit må vi til helga». Og endelig kom vi oss dit! Snakk om dørstokkmil. Jeg kan cirka ingenting om kunst, men setter veldig pris på å se på den allikevel. Særlig de eldgamle tingene. Når jeg blir 40 skal jeg ta kveldskurs i estetikk og begynne å lage mørkeblå ting i keramikk. Fant Richard III da. Det kuleste med Nasjonalgalleriet er at om du går riktig vei gjennom utstillinga får du se utvikling i stilarter og kunst (herregud så dårlig vokabular jeg har for det her) fra antikken og til ca. 1950. Likte særlig godt å stirre på de eldgamle russiske, ortodokse kristendomsgreiene. Også er det såklart kult å se skikkelige klassikere. Tror aldri jeg skal bli imponert av dem fordi de tross alt er kopiert og masseprodusert og over alt hele tida. Men det er like kult hver gang. Men det jeg blir kanskje aller

Solemoji

Jeg håper hver og en av dere får utnytta sola som ruver over oss i disse dager. For shit så bra det er! Jeg har aldri vært noe sol-nymfe, så jeg aner ikke hva som har skjedd i år. Men alt jeg vil gjøre er å spise is, knaske vannmelon og ligge på et pledd i St.Hanshaug-parken. Kanskje er det fordi jeg for første gang ikke bekymrer meg for hva som skjer når sommeren er over. Om ting kommer til å ordne seg eller om jeg går i riktig retning – skole- og jobbmessig. Nå vet jeg jo at jeg har jobb, og det betyr at jeg virkelig bare kan lese bøker og glise til sola. Er helt klissete av all solkremen, og ør av hvor lykkelig jeg er om dagen. Når det verste som har skjedd på en god stund er at isen falt av pinnen – like etter at jeg hadde begynt å spise av den, da har jeg virkelig ikke noe å klage på. Jeg har kommet to hundre sider ut i

Flagget til topps

17. mai dere. Den beste grunnen i verden til å finne frem alt for små porselenskopper og fat med gullkant. Vi ble fire til bords (ett avbud meldt) og hadde alt for mye mat og kake. Fredrik, Amanda og Mikael. Amanda i Namdalsbunad for spesielt interesserte. Ser nesten ingen av den her i Oslo i motsetning til både Trønderbunad og Nord-Trønderbunad som det kryr av. Så kun to Namdalsbunader i år! Jeg og Amanda smøg oss nærmere og nærmere barrierene ved Slottplassen, og fikk til slutt plass helt foran. Sykt stolte. Vi gikk ikke ut før nærmere 12.30, men det var mer enn nok tog å se. Pluss kongefamilien. NRK! Mikael i gjenbruks-jakke og jeg i min elskede Lundebybunad som mamma har brodert. Se hele stakken her. Mikael og Fredrik hadde kapra bord på Rust hvor vi ble sittende en stund før vi gikk til Grønland gjennom et tivoli! Hva skjer med å putte et tivoli midt i gata?? Var alt for lang kø inn dit vi egentlig hadde tenkt oss (Asylet) så vi traska

Det eimer vår

Det eimer vår Under tårn av stål Og solen skinner inn i store slott som ingen bor i – DumDum Boys, Tusen Etasjer Høi Ettersom jeg bare har noen dager igjen på Westerdals, og et hav av tid før jeg begynner i fast jobb 1. august, har jeg begynt å se fremover mot sommeren. Jeg har som vanlig planer om et par rolige uker i Namsos og Namdalen – og ser veldig fram til det. Tror ikke jeg har gleda meg så mye til fire uker i Namsos på mange år. Når du kommer fra et sted litt lenger nord, og litt lenger ut ved kysten, er det muligens andre ting jeg forbinder med vår enn de som er oppvokst i Oslo. Å høre måkeskrik her drar meg rett hjem for noen sekunder, og jeg blir så glad når de tar en liten runde opp i bydelene – og ikke bare henger omkring Aker Brygge og vannet. For meg betyr vår å marsjere med korpset, lukten av sand fra grusveien nedenfor hagen til farmor og

See how far you’ve come

I dag har jeg lyst til å se litt tilbake, og ikke minst klappe meg selv litt på skuldra. For jeg har vanskelig for å huske hvor langt jeg har kommet og hvor mye de siste fem årene har endret meg. Jeg flytta til Oslo i 2011, rett etter videregående – fast bestemt på å starte utdanninga med en gang. Og her er noen av milepælene mine (i uorganisert rekkefølge): Jeg turte å flytte til Oslo bare noen uker etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya, og fikk besøke venninna mi som fortsatt lå på Ullevål Sykehus etter angrepene. Møtte opp første skoledag på Norges Kreative Fagskole, skjelvende og livredd – men uten anger. Fikk jobb i omsorgsbolig og følte jeg begynte å få et liv og rutiner i Oslo. Vant noe i alle tre byråkonkurransene på NKF. Først for beste konsept, og de to neste som byråleder. Møtte amazing mennesker på Norges Kreative som ga meg det beste grunnlaget for å fortsette i denne bransjen. Både faglig og ryggradmessig. Fikk fast spalteplass i Namdalsavisa. Overlevde

Blitzregn Baby

I helga feira vi at Martin har blitt et år eldre. Det betyr å samle namsosinger og drikke vin og prate om jobb og skole og se på at Martin pakker opp gaver. Her i hus er vi fattigluser så vi ga han en avokadoplante. Den var veldig fin da. Lover å ta det igjen på et senere tidspunkt. Må bare begynne å jobbe først. Fikk dessuten lyst til å stjæle en sangtittel til blogginnlegget i dag. Føles veldig MySpace og 2007 ut, men litt godt å være old school innimellom og. Dessuten brukte vi blitz på alle bildene hos Martin, så det gir slags mening. Amanda kom ferdig fletta etter forestilling i Lørenskog. Og jeg hadde Caroline Berg Eriksen-skoa og blunket på alle bildene. Sånn som det skal være. Vi lekte ting som gjør at man må avsløre masse flaue ting om seg selv hele kvelden før vi fant veien til Løkka og ett eller annet sted med ledige bord. Så fant jeg og Mikael veien hjem via Telthusbakken. Beste måten å gå av

Drittsekk med solbriller

Føler meg alltid som en drittsekk når jeg går med solbriller inne i butikker og kafeer. Men til mitt forsvar ser jeg ikke en dritt uten dem – siden de har styrkeglass. Så får jeg heller bare leve med at folk bak kassa ser litt rart på meg. Var i bursdag hos en kompis i går, og i dag har jeg derfor sovet ekstremt lenge og sett ferdig alt som har kommet ut av Skam. Herregud for en bra serie. Nå scroller jeg gjennom alt «ekstramaterialet» og er helt fengsla av den gjengen der. Må si at videregående i Namsos ikke var like dramatisk. Eller kanskje var jeg bare ikke helt med. Den siste er kanskje mer sann. Oslo begynner å bekke over i vår, og jeg er gira. Kunne legge igjen skjerfet hjemme i dag, og rusle rundt på Bislet med Kolonialen-kaffe uten å bli kald. Fikk også en enorm trang til å dra fram Converse, og det må være nesten to år siden jeg brukte dem. Hadde helt glemt følelsen av så tynn