Alle innlegg postet under: Foto

Dokumenteringsbehovet

Jeg vet ikke hvor dette behovet, eller interessen, for å dokumentere kom fra. Jeg husker bare at jeg plukket opp pappa sitt jobb-kamera på ungdomsskolen, og nesten ikke har gått en dag siden uten muligheten for å fotografere. Biblioteket mitt har vokst kraftig, og det er så morsomt å bla bakover i arkivet og finne folk jeg nesten hadde glemt. Folk som ikke fins mer. Folk som har blitt så mye eldre. Det er fint å kunne se tilbake på. I tillegg ser jeg min egen utvikling på en helt annen måte enn jeg gjør i hverdagen. Hvor mye lenger jeg har kommet enn jeg noen ganger tror. Ikke bare når det kommer til ferdigheter bak et kamera, men sånn generelt i livet. Fra et lite frø av håp og forventninger foran Oslos turistattraksjoner, til nå å bo 200 meter fra dem. Utbrytertrangen vokste i meg gjennom ungdomsskolen og videregående. Jeg måtte ut. Vekk. Fra alt og alle. Måtte gjøre noe nytt. Få rom til å vokse. Og jeg fant det her i Oslo. Når

Innhenta av fortida

Herregud så mye tid jeg har tilbragt omringet av folk og musikk på ungdomshuset Lagre’ i Namsos. Det var ikke et sånt døvt sted fullt av kommunale ansatte i smilefjes-tskjorter, men et hus drevet av ungdommene (+ en voksen fra kommunen med skjegg, dongerijakke og høyt koffein-nivå i blodstrømmen). Verdens kuleste fyr. Vi fikk basically gjøre hva faen vi ville, og vi var på konserter der hele tida. Når vi ikke var på konsert drakk vi kaffe, spilte musikk selv og skrudde av tv-en når folk ville spille «sweet child of mine» på Guitar Hero. Good times. Det jeg vil frem til er at det er akkurat som om denne tida kommer tilbake i livet mitt nå. Altså: 22 har sluppet ny singel, Hopalong Knut øver sammen, Green Day var akkurat i Oslo, og hullete jeans er in. Jeg er definitivt villig til å følge disse pepperkakesmulene inn i skogen for å se hva som skjer. Som en hyllest til alt dette: Her er et knippe bilder fra da jeg hadde ring i leppa, fortsatt

En boks under senga

Under senga hjemme hos mamma står en sort boks, full av bilder. Nå i jula har jeg begynt å gå gjennom dem, og sortere. På ungdomsskolen gikk jeg med kamera hver eneste dag. På det meste kunne jeg ta 300 bilder på en dag, og alle bildene ligger digitalt på en harddisk et sted. Men de fineste bildene printet jeg ut, klipte til og hang på veggen. Det må ha vært tusen bilder på den veggen. Fra gulv til tak var store deler av veggen dekt av ansikter på venner og kjente. I skolegården, fra bandøvingene jeg sneik meg inn på, konserter, skoleturer, konfirmasjon og ungdomshus. Jeg dokumenterte ungdomstida mi fra A til Å. Alle ungdomsskoleårene ligger nå i denne boksen, og jeg blir lykkelig, trist, flau og underholdt mens jeg går gjennom den. Nå skal jeg kjøpe en stor bok eller noe, og feste alle bildene. Sette navn og skrive ned det jeg husker om hvert eneste bilde. Tenk så gøy det er å finne igjen om noen år. Og nå husker jeg fortsatt

Harrods and queens

London-turen vår var alt annet enn en shoppingtur. Vi hadde cirka null planer, og valgte heller å bruke tiden på å se fine ting og bare.. være. Dag to rusla vi gjennom Kensington Gardens (igjen<3) mot Harrods og Buckingham Palace. På Harrods gikk vi gjennom alle rommene og så opp i taket. Herregud så fint. Og tenk at de solgte dyr i kjelleren før! Typ løver og giraffer og andre ting rike aristokrater har lyst på. Sprøtt. Jeg kjøpte den perfekte koppen og drikker nå kaffe fra porselen hver dag. Ypperlig. Stirra gjennom gjerdet og mot folk som kom ut av slottet. Lurte veldig på hvem de var og hva de hadde gjort. Og om det er varmt med bjørneskinnslue i mai. Hilste på den eldre utgaven av Victoria. Og så på alle syrinene over alt. På kvelden spiste vi på Honest Burgers i Notting Hill før vi gikk på The Duke of Wellington pub og drakk øl + mojito. Mikael glemte bagen sin (med passet!!) der, så vi måtte desperat løpe tilbake dagen etter.

Kensington Palace

Etter å ha oppført meg som en gærning og vært superstressa hele formiddagen kom vi frem til hotellet i Kensington, London. Jeg liker ikke å fly, og blir veldig nervøs når det er lenge siden sist. Men vi overlevde og var veldig sultne. Så vi rusla innom Whole Foods i Kensington High Street før turen gikk rett hit: Kensington Palace. Jeg fikk beundre bygget og porten en god stund, og så for meg det enorme blomsterhavet som var nøyaktig her for snart tjue år sida. På baksiden møtte vi en ung Victoria (som vokste opp i Kensington Palace). Allerede var temaet for turen ganske klart: Stine ser på ting som har med kongefamilien å gjøre. Møtte også en og annen hund. På vei til Albert Memorial nynnet vi på en viss sang. Og herregud så enormt det monumentet er. Victoria og Albert ass. Hei, Albert! Første ettermiddagen i London og føttene mine var allerede vonde. Valgte helt klart feil fottøy. Her sitter jeg ved Diana Memorial Fountain. Den var forøvrig veldig kul. Rent utseendemessig er

Konfirmant

Jeg har bevegd meg videre nordover og er nå i Namsos. Her fortsetter temaet for denne turen; fire årstider på en dag. Og vi har vært i konfirmasjon! Men seriøst. Været her nå er så fragmentert og rart. Du kan våkne til strålende sol, før det en halvtime senere regner, så sol før det plutselig hagler. Forøvrig var det søskenbarnet mitt som ble konfirmert, og jeg var superstolt. Er så lettrørt, så bare synet av henne på vei inn i kirka gjorde at jeg nesten begynte å grine. Helt vilt. Før vi gikk inn i kirka måtte vi hilse på mormor<3 Så ble det en time med ståing, sitting, bønner og å forsøke og henge med på salmer. Hvorfor kan de ikke trykke notene til det første verset? Eller gi noen holdepunkter? Altså, det er helt umulig å skjønne melodilinja. Dessuten synes jeg det var rart at de ikke fant plass i programmet til navnene på konfirmantene, eller orka å justere linjehøyden litt. Altså. Noen må gi kirka et InDesign-kurs. Ønsker meg sånn tak! På

Trondheimstur og bikkjekos

Valgte melkeruta hjemmover denne gangen, og stoppa i 1,5 døgn hos søskenbarna Maiken og Siri. Se bilder for referanser. Tok såklart Dovrebanen, og var som alltid like fascinert av fjellene. I leiligheta bor også hunden Ylva som er sjarmiss med stor S og kan masse triks (sjekk Snapchat: stinefriis, for en smakebit). Jeg har hundehår over hver kvadratcentimeter av klærne og kofferten (Ylva skulle snuse og godkjenne den), men er SÅ verdt det for en god dose hunde-kjærlighet. Siri + Ylva. Også DET blikket da. «Please kast leken en gang til da. Helst ti.» Etter å ha sovet enorm godt den første natta sto vi opp, så en episode pokémon (på norks!) og drakk sjokoladeshake til frokost. Veldig lite som har endra seg fra vi var kids og tilbragte helger hos farmor på Otterøya – med unntak av at shaken var vegansk og inneholdt havregryn. Det hadde aldri skjedd da vi var fem. Var definitivt verdt å bruke litt ekstra tid på å komme til Namsos, for det er utrolig hyggelig å besøke Trondheim fra