Alle innlegg postet under: Hverdag

London!

Jeg er i London! På marketing and publishishing conference. Føles veldig ordentlig å gå på konferanse med masse fancy Londoners. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dultet inni folk bare for å rope sorry og få sorry ropt tilbake. Fine folk. Har lært så mye nytt at hodet er litt kokt, men det var masse spennende folk som prata, og tipper jeg har ti nye bøker på leselista mi. Alt av mat ble servert på ekte fat, og te i krus. Vann kom også i glass, og ikke plastflasker, men av en eller annen grunn var det pappkopper med plastlokk til oss som ville ha kaffe. Heldigvis hadde jeg Keep Cup-en i veska, og det var ikke noe problem å bruke den. Jeg har filmet en del underveis, og skal lage en liten London-film når jeg er hjemme igjen. I tillegg tenker jeg å prate om hvilke zero waste-produkter jeg fikk bruk for, og hva jeg ikke fikk bruk for, i en egen film. Tenker det kunne være mer nyttig enn hva

Breathe in the air

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, men jeg lever virkelig to ulike liv. Ett i Oslo, og ett i Namsos. Namsos er stillere, roligere, og etter noen uker hvor pusten har stoppet et sted mellom halsgropa og hjertet får jeg nå luft helt ned i lungene. Magen hever og senker seg tungt. Pulsen har gått ned. Breathe, breathe in the air Don’t be afraid to care Leave but don’t leave me Look around and choose your own ground Pink Floyd//Speak to me Breathe Etter jobb på fredag klappet jeg nærmest sammen i sofaen. For første gang har jeg virkelig kjent på hvor vondt det er å bo langt unna Namsos når ting skjer. Når livet spiller videre langt unna. Mitt første instinkt når noe fælt skjer er å koke kaffe. Det er det eneste kroppen min er programmert til å gjøre når jeg ser at de som står meg nærmest ikke har det bra. Koke kaffe. Mate. Passe på. Trøste. Være nær. Men det er ikke lett å være nær når

Kamera-tilvenning

Det tar definitivt tid å venne seg til et nytt kamera. Jeg har hatt mitt Canon 80D en god stund nå, og elsker videokvaliteten og hvor enkelt det er å filme med. Men jeg har ikke blitt helt vant til å ta bilder med det enda. Jeg har vært Nikon-bruker siden videregående, og sverget til mitt Nikon D7000 kombinert med et nydelig 35mm-objektiv. Jeg har ikke gått til innkjøp av noe annet objektiv enn kit-linsa til Canon, og jeg syns den funker helt greit. Ingenting ekstraordinært, men ikke dårlig heller. I det hele tatt er jeg litt usikker på hvilken linse jeg vil gå for når jeg først kjøper – så jeg holder meg til 18–55 mens jeg tenker. Canon-kameraet føles fortsatt litt fremmed å ta bilder med. Mens jeg kan operere Nikon-kameraet på rent instinkt fomler jeg fortsatt en del med Canon. Knappene sitter på helt andre steder, og jeg må si det er en stor ulempe at av- og på-knappen sitter på motsatt side av utløserknappen. Nikon-kameraet kan nemlig opereres med kun én

Noen ønsker

Prøver å ikke kjøpe for mange ting, og heller bruke penger på ting jeg virkelig liker – og har lyst til å ha lenge. Her er noen greier jeg gjerne skulle klikka hjem asap. Et zero waste kit fra Bag me Frankfurt Dark Side of the Moon på vinyl. Drømmer om å ligge på ryggen og høre det knitre lett i platespilleren mens denne surrer. Kanskje mitt ultimate LP-mål. Disse dødsfine skoene CoffeeSock fra Beecoshop Isformer fra Beecoshop. Har lyst til å lage min egen yoghurt-sitronis i sommer Kanskje den mest perfekte kjolen jeg noen gang har sett. Vil bo i den for alltid. Et serum fra Paula’s Choice. Har noen få dråper igjen i en annen tube som jeg spinker og sparer på.

Pakkeliste

Som jeg har nevnt et par ganger rundt omkring nå (og i denne vloggen) så reiser jeg til Namsos på lørdag. Det blir en rar tur, hvor jeg skal i begravelse, feire 17. mai og jobbe en kveld på ungdomshus. Mye opp og ned. En sånn type tur krever smart pakking, i og med at det er så mange ulike ting som skjer. Har derfor prøvd å skalere ned pakkelista til the bare minimum. Bunad + bunadssølv (duh) Sort kjole – lange ermer og under knærne. Strømpebukser x 3 (you never know) Sort t-skjorte x 2 Grå t-skjorte Hettejakke Jeans Genser Skerf (gjør nytten som skjerf og eventuelt bunads-cape skulle det bli nødvendig) Skjorte Sminke + hudpleie I tillegg kommer sånne ting som mac, kamera, ekstern harddisk, minnekort, Kindle, notatbøker og alt det andre jeg kan stappe i sekken. Det er veldig godt å ikke pakke for mange ting når jeg skal vekk. Det forenkler påkledningsprosessen på morgenen, også blir det færre ting å huske når jeg reiser til Oslo igjen. Ofte ender jeg opp

I det siste på Instagram

Se! Farger! Jeg har aldri greid å holde meg til en «estetikk» eller en «gjennomført feed» på Instagram. Bildene, fargene og måten jeg redigerer på endres ut i fra hvordan jeg føler meg, eller hva jeg føler for i en periode. Etter en lang runde med bare sort-hvitt har jeg begynt å bryte opp med farger. Jeg liker dype kontraster og sykelig grønnskjær, så jeg lar det være temaet en stund. Har vel sagt en million ganger hvor mye jeg elsker sosiale medier, og hvor mye jeg liker å finne på ulikt innhold til de ulike kanalene mine. Jeg prøver å pønske ut noe smart jeg kan bruke Instagram Story til, uten at det blir kliss likt Snapchat, for jeg syns det blir kjedelig å følge folk som poster akkurat det samme i alle kanaler. Instagram Story er en plattform jeg liker veldig godt, men.. jeg må finne noe smart å putte der. Her er det som har skjedd på Instagram i det siste: Jeg har fridd til Morgenbladet og deres #fiksefest-kampanje. Håper de kan

En fattigere verden

Jeg har alltid funnet mye trøst i ord. Jeg har skrevet meg gjennom de tunge periodene i livet. Forsøkt å finne en slags mening i det hele, gjennom linje på linje, notatbok på notatbok med ord. Så langt har jeg ikke funnet noe. Denne helga har en vond undertone. Tungt, stort, uhåndterlig, ubegripelig. Og igjen fyller jeg side opp og side ned med tanker, følelser. Ord. Ordene. De er alt vi har. For å fortelle hverandre hva vi føler om dem. Jeg er glad i deg, jeg elsker deg, vil du gifte deg med meg? Ordene følger oss over alt. Vi bruker dem helt til livet forsvinner, og vi ikke er mer enn ord. Historiene som lever etter oss, og som er den eneste måten å fortelle om menneskene vi fikk lov til å dele noe av livene våre med. Men som ikke er her mer. Ord er alt vi har til slutt. Det er det eneste som er igjen. De er alt vi er. Nå prøver jeg å finne de riktige ordene. Til å

I det siste på Instagram

Følger du meg på Instagram? Etter mye frem og tilbake har jeg gått over til en helt sort-hvit feed, som står mer i stil den visuelle linja jeg kjører på blogg, YouTube og hele pakka. Jeg syns sort-hvitt ser veldig bra ut, og liker å konsentrere meg om lys og ikke farger. Men byttet har også en praktisk årsak: Leiligheta vår har cirka null naturlig lys, kun grellt, oransje, kunstig lys. Så langt har jeg ikke funnet en bra måte å etterbehandle bilder fra leiligheta på. I alle fall ikke uten at jeg bruker alt for lang tid på hvitbalansen. Så en dag tenkte jeg: «fuck it, jeg kjører sort-hvitt». Enkelt og greit. Instagram er en av mine favoritter når det kommer til sosiale medier. Det er så enkelt å finne kule kontoer, og å prate med kule folk. Jeg liker å dele ting spontant der inne, men også å dele bilder jeg har hatt liggende en stund. Det er en fin plattform å dele korte historier, tanker, sitater eller andre ting som er for