Siste innlegg

My A’s to your Q’s part 3

Siste runde med spørsmålssvar for denne gang. Kos dere!

Har du noen miljøvennlige og økonomiske «must have» tips for studenten?

Do you have any environmentally friendly, economic, must have advise for students?

De fleste kafeer gir rabatt når du har med kopp, også på skoler. Så ha med deg kaffekopp. Kjør food prep for hele uka av gangen, og pass på at du spiser opp maten i kjøleskapet – og ikke kaster mat. Bestill billetter hjem til mor og far så tidlig du kan, og kjør tog hvis mulig.

Cafés often give a discount when you bring your own cup, also schools. So bring your own coffee cup. Get really good at food prep, and make sure you eat everything in the fridge – and don’t throw away food. Order tickets home to visit mum and dad as far in advance as you can, and take the train when you can.

Kunne du tenke deg å få barn en gang, isåfall når og har du noen favorittnavn?

Do you want kids? And if so: do you have any favourite names?

Jeg er keen på barn. En gang. Ikke nå. Jeg er alt for ung. Har ett jentenavn, men er usikker på om det blir for nørd. Vi får se hva det mennesket jeg eventuelt får barn sammen med mener etter hvert.

I’m keen on having children. At some point. Not now. I’m way too young. I like one girls name, but I’m not sure if it’s too nerdy. I’ll wait and ask the opinion of the man I’ll have the kids with.

Lurte på om du har tips til plastfrie isbitformer. Vil gjerne bytte ut isbit-posene med gjenbrukbare former, men finner for det meste former i plast, og de jeg finner i stål er gjerne utrolig dyre. Noen tips?

Do you have any tips for plstic free ice cube trays? The steel ones are so expencive.

Jeg vet kun av stålformer, og ja: de er ganske dyre. Men heldigvis skal man bare kjøpe dem én gang. Så kanskje det er verdt det? Hvis ikke ville jeg tenkt utenfor boksen og kanskje laget isbiter i eggeglass, kaffekopper eller hva som helst.

I haven’t seen anything other than the pricey steel ones. But luckily you’re only buying them once, so it might be worth it. As an option I’d think outside the box and make ice cubes in like egg glasses, espresso cups or something like that.

Så du hadde kjøpt en ny fountain pen, kan du skrive litt om fordeler og ulemper for de to du har? Og hvorfor du kjøpte en ekstra?

I saw you bought another fountain pen. Could you tell the pros and cons of the two you have, and say a bit about why you got a second one?

Jeg ville ha to, slik at jeg kan ha en hjemme og en i sekken/på jobb. Min første lekker en del, og må fylles jevnlig – så den er upraktisk å ha med seg på farta, for da må jeg også ha med blekkhuset. Den nye (fra Lamy) lekker ikke, og er myyye enklere å fylle. Blir som å ha med seg en «vanlig» penn.

I wanted two, so I could keep one at home, and one in my backpack/at work. My first is a bit leaky, and must be filled quite often. Not that practical to carry with me as I would need to carry ink as well. The new one (Lamy) doesn’t leak, and it much easier to fill, which makes it better to carry around.

Hva er ditt beste zero waste tips?

What is you best zero waste tip?

Å ha sekk på ryggen! Du får SÅ mye i den. Fra kaffekoppen din, til vannflaske, ei tskjorte du kjøper på vei hjem og alt du plukka opp på Rema.

Carry a backpack! You can fit so much in it. From you reusable cup, to a water botthe, that t shirt you bought on your way home, or your groceries.

Hva bruker du til restavfallsposer?

What do you use as trash bags?

Vanlige plastposer. Det sniker seg inn her og der, selv om man prøver å unngå dem. Men forsøker å kildesortere/redusere så mye at jeg ikke får så mye restavfall.

Regular plastic bags. I always end up with some, wheter I like it or not. I try to recycle/reduce so much that I don’t end up with too much trash though.

Har du funnet noe som funker på leo-psoriasisen? Min har blitt hissig as F i vår, og den roer seg ikke.

Have you found something that works for you psoriasis? Mine is angry as F this spring, and won’t calm down.

Jeg har ikke psoriasis, men elveblest – som kommer av at kroppen min tror den er allergisk mot ett eller annet, men egentlig ikke er det (rart, jeg vet). Siden det er en allergisk reaksjon hjelper antihistaminer mot kløen, også prøver jeg å ikke klø for mye, og smører huden med fuktighetskrem fra tid til annen.

I don’t have psoriasis, but hives. My body believes I’m having an allergic reaction, when I’m not – which is weird. For mye anti histamines work against the itching. Other than that I sometimes use a mild body lotion which seems to help a bit.

I find it a bit confusing to figure out the real impacts of Insta posts about planet-conscious lifestyles. Having a small account myself, sometimes I contemplate about who are the people that follow me and like my posts. Are they other insta-bloggers who are already very eco-conscious in different ways and just want a like or follow back? Or am I really creating value by posting? How would you answer this question for yourself?

This is a really interesting question. I know I have had an impact on people who don’t consider themselves environmentalists, but a lot of my followers are already quite eco conscious. I think it’s good that we learn from each other, and have like minded peopl to talk to – and if we collectively can inspire other people, or politicians, to make a change: that would be amazing.

A lot is happening in Norway, and Oslo. And I think it’s because like minded people get together and push. Yes, we might be talking a lot to each other, but as long as we try to make our voices heard outside our regular eco group, I think we’re doing a good job.

Med tanke på at du prøver å være så miljøvennlig som mulig hva tenker du om å fortsatt sise animalske produkter selv? (Vet ikke om du prøver å spise mindre av det eller har blitt veganer)

How to you feel about eating animal products, while trying to be environmentally friendly?

Jeg forsøker å kutte ned så mye jeg kan på kjøtt, og animalske produkter. For meg er det en prosess. Per i dag har jeg ikke noe mål om å være veganer/vegetarianer. Men om jeg kommer til et punkt hvor jeg kun spiser kjøtt hvis jeg blir invitert til noen på middag, i jula, eller som en skikkelig bra middag en gang i måneden – så er jeg veldig fornøyd med det.

Av og til har jeg dårlig samvittighet, fordi jeg vet hvordan store deler av kjøttindustrien fungerer. Jeg er ikke noe glad i det industrialiserte jordbruket, samtidig som jeg ofte lukker ørene og kjøper kyllingkjøttdeig fordi jeg ikke orker å tenke.

I try to reduce my meat consumption as much as possible, and try to find alternatives to animal based products. For me it’s a process. I don’t eat a lot of meat, but I do sometimes feel bad about eating animal products – when I know how the meat industry works. It’s a habit, and I find it hard to change it completely. So I’m doing baby steps.

Helt ærlig, hvordan går det med deg nå? Hvordan har du det?

Honestly: how are you right now?

Jeg har det veldig fint.

Det er så rart å se hvor mye livet kan endre seg. Hvordan denne berg- og dalbanen er. Det eneste vi kan gjøre er å sette oss i vogna, og håpe vi kommer helskinnet ut av livet. Jeg har vært i en dyp dal, og klatra opp på et fjell nå. Klart det er rart, og vanskelig, at mennesker som var en så stor del av livet ditt ikke lenger er det. Men som Alex Karev så fint sier det: «We loose people, and we find new people. That’s how it works.» Og det er jo egentlig så enkelt: man går videre, og man tillater seg selv å gjøre det, og man tillater seg selv å være lykkelig.

Jeg har fortsatt mange bekymringer, men faen så mye jeg har lært om meg selv. Og faen så fantastiske mennesker jeg har i livet mitt.

I’m in a really good place right now. It’s weird to see how much life can change. And how this roller coaster works. All we can do is to get into the cart, and hope to make it safely to the end. From deep valleys, to mountain tops.

I think Alex Karev describes it quite good: «We loose people, and we find new people. That’s how it works.» And sometimes it’s that simple. You just have to allow yourself to move on and be happy.

Living in the moment is still something I work on, and I do worry a lot. But damn, I’ve got some amazing people in my life.

Kjentfolk i krysset nedenfor St. Hanshaugen

Jeg fant den eneste ledige bysykkelen på St. Hanshaugen. Hadde småjogga gjennom kirkegården jeg vandra rundt på sist hele livet mitt plutselig snudde – uten å føle så mye. Det var fullstendig umulig å se bakover. Jeg lever her og nå.

Sykkelen løste seg ut, og jeg satte fart ned mot byen. Stoppet i lyskrysset for å vente på grønt – slik man skal når man sykler. Bak meg hørte jeg en annen syklist, med bråkete bremser. Jeg snur meg, og der sto ei av dem jeg kjenner fra tida på Westerdals. Vi fikk småprata litt. Hei, hvordan går det. Hun skulle til venstre mot Løkka, jeg skulle rett fram. Vi syklet i hver vår retning, løftet armene og vinket. Ropte hade over alle bilene og tråkket på.

Kjentfolk. De dukker oftere og oftere opp. Sommeren markerer at jeg har vært i Oslo i sju år. Magisk tall. Magisk sommer.

Jeg fortsatte over Stortorvet, med trikken bak meg. Ned over Jernbanetorget og ut mot Langkaia. Under klærne hadde jeg badedrakt, og møtte kolleger ute ved Salt. Vi pilsa og bada før jeg fant en buss og en bysykkel hjem for å hente grillen min. Skulle møte kjæresten i Sofienbergparken. Han hadde med mat og vin, og ekte glass. Jeg hadde kjøpt ny kameralinse. Det var derfor jeg var på St. Hanshaugen i utgangspunktet. Så jeg testa den. Tok bilder av den fine mannen foran meg som drakk øl med stålsugerør. Vi spiste oss mette, og lå på rygg i sola. Snakka om sommeren. Om alt vi skal gjøre sammen.

Nå har jeg tatt sommerferie. Leiligheta er fylt med solsikker, og jeg får forhåpentligvis nye sofaputer fra Tyrkia når høsten er her igjen. Støvsuger og gjør klart til sofaen min blir levert på tirsdag. Kuraterer leselister til Trøndelag og Sørlandet. Spiser meg ut av kjøleskapet. Kjenner på at det kribler i magen, for fy faen så deilig sommer det kommer til å bli.

En voksendag

Det var broren min som fant på begrepet. En dag i uka, eller måneden, hvor man tar seg av alle sånne kjedelige voksenting. Jeg har vært så misunnelig på hans tilnærming til voksentilværelsen. Min kan av og til gjøre meg til verdens dølleste menneske. Hvor det å tørke støv, eller betale regninger blir så store oppgaver at de står foran meg og blokkerer for tingene jeg har lyst til. Som å møte venner, skrive eller bare lese en bok mens jeg har føttene i fanget til kjæresten. Jeg greier ikke å slappe av når for mye er ugjort.

Noen voksenting er veldig gøye. Sånn som ha egne penger til å kjøpe øl, eller ikke ha foreldre som maser på at du må stå opp på lørdager. Men de kjedelige tingene er åh så kjedelige. Vaske klær. Ueh. Betale regninger. Aaarhhh. Ta ut av oppvaskmaskina. Buaaaah.

Så denne uka tok jeg et dypt pust – og fikk unna alt på en dag. Jeg vaska tre maskiner med klær. To med kopper. Hang opp alle klærne. Bar på plass det som var tørt. Ryddet ut noe klær som søstra mi kan få. Vasket kjøkkenbenken. Snakka med Ikea kundeservie. Fikk bestilt den sofaen. Henta en kurv jeg kjøpte på Tise. Betalte noen regninger jeg har «glemt». Sendte en faktura. Fikk formatert mac-en på jobb. Alt på en gang. Og herlighet så deilig. I tillegg rakk jeg å lese ferdig to bøker som har ligget en stund, ta ansiktsmaske, farge øyenbrynene og barbere leggene.

Jeg er ganske imponert over meg selv egentlig.

Om ei uke sitter jeg i min nye, flaskegrønne sofa. Som jeg har valgt, bestilt og betalt helt selv. Snakk om å være voksen. Voksendag ass. Det er litt slitsomt, men jaggu får man ting gjort.

Har planer om å spille så jævlig mye Nintendo fra den sofaen utover høsten.

Jeg har bestilt meg sofa!

Herregud jeg har kjøpt min første sofa! Den jeg har i dag har jeg arvet, og tro meg: den har sunget på det siste verset i mange år.

Jeg har ønska meg ny sofa helt siden jeg flytta til Grünerløkka, og etter å ha spart i noen måneder kunne jeg i dag endelig trykke «bestill». Det føltes så deilig! En mørkegrønn toseter finner veien hjem til meg i neste uke. Denne, om noen vil se.

Det ble en Ikea-sofa. Jeg var litt usikker på om jeg skulle gå for det, eller vente til det dukket opp noe aktuelt på bruktmarkedet – som jeg kunne få levert. Men da jeg fant ut at det er mulig å bestille ekstra moduler til den jeg ville ha fra Ikea fant jeg ut at jeg unna meg en helt ny sofa – og instiller meg på å utvide den når jeg en gang skal flytte herfra.

Ikea har en sånn ordning at de kan ta med seg den gamle sofaen din, og gjenvinne den. Og det er jo sjukt fint! Så nå sitter jeg på kundeservice-chatten for å bestille retur.

Nå gleder jeg meg til høstkvelder i ny sofa. Å drikke vin her. Sitte i den og skrive, og fylle den med tepper og puter.

Tenk at jeg har kjøpt min første sofa! Det kribler seriøst i magen!

Forøvrig har jeg også bestilt en lav, smal Billy-bokhylle som skal stå der planten på bildet over står, for som dere ser: bokhylla mi er oversvømt.

Shit så fint det blir i stua nå!

My A’s to your Q’s part 2

Velkommen av andre runde med svar på spørsmåla dere har sendt meg.

Hvis du skulle gjort noe helt annet enn å jobbe i forlag, hva skulle det vært?

If you were to do something beside working in publishing, what would you do?

Om jeg skulle jobbet med noe annet enn forlag, skriving, kommunikasjon og alt det der skulle jeg vært ambulansearbeider eller jordmor. Jeg tror helt ærlig jeg hadde vært dritgod til de to tingene.

If I were to have a job that was not about writing, advertising or social media – I would like to be a paramedic or midwife. I think I’d be really good at it.

Noe av det kuleste du vet? (hva som helst)

What are some of the coolest things you know? (Anything at all)

Folk som leser bøker. Marvel-filmer. Folk som satser. Corgier. Game of Thrones. Når jeg få dra fram dr. Martens boots etter en lang sommer og høst i tøysko.

People who read. Marvel movies. People who follow their dreams. Corgies. Game of thrones. Pulling out my Dr. Martens when fall arrives.

Hva er det beste med å bo i Oslo?

What’s the best about living in Oslo?

Hvor tilgjengelig alt er. Fra mat til klær og kulturtilbud. Jeg elsker alle menneskene jeg har fått her, og at jeg har greid å bygge et helt eget liv her nede i Oslo. Tenk at jeg kan sykle til Litteraturhuset, ta heisen til øverste etasje, og finne et skrivebord hvor jeg kan jobbe på boka mi. Det er bare så.. ja. Annerledes enn det jeg kommer fra. Og selv om hjemlengselen kan være enorm til tider, så elsker jeg å bo i byen.

That everything is so available. From food to clothes and culture. I love the people I have here, and that I’ve been able to build a life in Oslo. I get to hop on a bicycle, and go to the top floor of Litteraturhuset to write on my book. It’s just so.. yeah. It’s so different from where I’m from, and although I miss home oh so much sometimes, I do love the city as well.

Hva er dine tanker om minimalisme og rydding? Har du f. eks lest bøkene til Marie Kondo?

What are your thoughts on minimalism and cleaning? Have you read Marie Kondos books?

Jeg har lest den første til Kondo i alle fall. Selv liker jeg å ha det ryddig omkring meg. Da kan jeg konsentrere meg uten å tenke på at det er masse oppvask på benken, eller flyter utover med papirer og sånt.

Jeg definitivt ingen minimalist i den forstand at man skal eie få ting, men jeg tror på det å ikke ha mer enn man trenger, eller har bruk for. Leiligheta mi flyter over av bøker, men jeg kunne ikke tenkt meg noe annet.

I’ve read the first one, and I love having a clean and tidy apartment. Then I can focus on what I’m supposed to do, instead of thinking about doing the dishes.

I’m no minimalist in the sence that we should own just a few things, but I do believe in not owning more than you need. My apartment is flooding over with books, but I couldn’t imagine anything else.

Driver du med «bullet journaling», og kunne du evt tenke å blogge om det?

Do you practice bullet journaling, and if you do: could you blog about it?

Nei. Jeg prøvde det, og fant fort ut at det ikke er noe for meg. Jeg har alt av avtaler i Google Calender (jobb og privat), og bruker en Moleskine-planner til å holde styr på ideer til bloggen.

No, I don’t. I tried it, but it wasnt for me. I keep all my work and free time activities in Google Calender, and keep a Moleskine planner for writing down ideas for the blog.

Leser du papiraviser?

Do you read physical papers?

Av og til på jobb.

Sometimes at work.

Hvilken sjokolade liker du best? Og hvilken type kaffe?

What kind of chocolate do you like the best? And what kind of coffee?

Mørk sjokolade, og svart kaffe. Jeg er ganske enkel å please.

Dark chocolate. Black coffee. I’m easy to please.

Trives du best med å skrive for hånd i notatbok, eller på pc?

Do you prefer writing by hand in notebooks, or on a computer?

Kommer an på notatene. Jeg tenker best med penn og papir, men skriver best langt på pc.

That depends. I think better with pen and paper, but for longer pieces I prefer a computer.

Hva gjør deg sint, og glad, i hverdagen?

What makes you mad, and happy, in everyday life?

Sint: Folk som avbryter meg når jeg snakker, eller hvis jeg merker at folk ikke tar det jeg sier seriøst.

Glad: Å få melding fra noen som spør hvordan det gikk med den presentasjonen jeg skulle ha, eller generelt når folk følger opp noe vi pratet om sist vi snakka sammen. Jeg prøver å være så flink jeg bare kan til det, og det skaper så fine relasjoner. Folk som gjør små ting for meg gjør meg også glad. Som å kjøpe en pakke fishermands friends om de har bomma mange av meg, som tørker av kjøkkenbenken min eller har tatt med popcorn. Jeg blir glad av små tegn på omtanke, egentlig.

Mad: People who interupt me when I talk, or if I notice someone not taking me seriously.

Happy: Recieving a text from someone who’s asking about my day, or just follows up on something we were talking about. I try to be as involved as I can in my friends’ lives, and it builds really good relationships. People who do little things for me also makes me happy. Like buying a pack of mints if they’ve asked me for many, wipes of my kitchen counters or brings popcorn. Small acts of kindness and love, really.

Hvordan er det å gå til psykolog? Var du redd for ikke å bli trodd, eller kritisert for egne tankemønstre og framgang, eller er de alltid forståelsesfulle? Er det vanskelig å finne en psykolog man har god nok kjemi med? (Forstår at disse spørsmålene kan være for privat).

How was it to go to a shrink? Were you afraid of not beeing taken seriously? Is it difficult to find someone you connect with?

Det er fantastisk! Jeg elsker hvordan jeg er så mye mer i kontakt med meg selv, og mine egne behov, enn jeg var tidligere. Som regel går man jo til psykolog fordi man har det tungt, og jeg skal ikke lyve: det er vanskelig også. Men det å ha en person å snakke med, som ikke vet noe om deg, er så deilig.

Jeg fikk hjelp til å la tankene ligge, såkalt metakognitiv terapi, og det tror jeg er helt perfekt for en grubler som meg selv. Jeg grubler altså så mye, om hvor jeg er om 40 år, om jeg kommer til å skille meg en gang, om jeg vil flytte tilbake til Namsos. Så jeg trengte hjelp til å leve her og nå, og sette pris på alt som er her og nå. Jeg lærer enda, men har blitt minst to hundre prosent flinkere.

Jeg fikk anbefalt en psykolog av ei venninne, og gikk for henne. Jeg gikk på Volvat, siden jobben dekket privat behandling. Da fikk jeg komme rett inn, noe som var helt perfekt. Men man må bare følge magefølelsen. Jeg vet at jeg trenger noen som lytter, men samtidig gir meg litt tough love. Så gi psykologen din en sjanse eller tre, og bytt om det føles helt feil.

Det viktigste er nok at man tør å åpne seg, og stoler på at personen ikke vil dømme deg når du deler dine innerste tanker, følelser og bekymringer. Tenk slik: ville du dømt en person om det var du som var psykologen?

I loved that experience, and I learned so much about myself, and what my needs are. My main goal was to be able to not worry so much, and just start living again. I still have a few things to work on, but I’m definetly getting there.

I got a reccomendation from a friend, who went through something similar as me, and who was so happy with this shrink. I loved her too. She was excactly what I needed: caring, listening, with a touch of tough love.

The important thing is that you manage to open up, and talk about whatever might feel to weird or dark, and trust the other person. Give them a session or three, but if you don’t feel any chemistry: find someone new. The shrink is there to help you, and if the roles were reversed, would you have judged your patient?

My experience is that the shrink has a plan, and if you drop out too early; they might not be able to help you. But then again: only you will know what works for you.

Hvis du skulle hatt et kjæledyr, hvilket dyr ville det vært?

If you were to have pet, what animal would it be?

En hund! Corgi! Yay!

A dog! Corgi! Yay!

Hva er din favoritthobby, sett bort ifra blogging?

What’s your favourite hobby, apart from blogging?

Jeg har jo gjort alle hobbyene mine til jobb, så jeg er i gang med å få tilbake min tidligere hobby: tverrfløyte! Har fått fløyta ned til Oslo, så nå må jeg bare finne noter. Gleder meg til å koble av med noe helt annet enn det jeg driver med hele dagen ellers.

I’ve managed to make all my hobbies into work, so I’m in the process of bringing back a non work related hobby; flute! I now have it in Oslo, and just need to find some sheet music. Can’t wait to do something that’s not what I do all day everyday.

Hva liker du best å lese om på andres blogger?

What do you enjoy reading about on other peoples’ blogs?

Hverdagsliv, egentlig. Så lenge det er godt skrevet er jeg ikke så kresen.

Really; everyday life. As long as it’s well written I’m not too picky.

Hvem er dine favorittbloggere i Norge?

Who are your favourite norwegian bloggers?

Supermarie, Hjartesmil og Maja Hattvang syns jeg har levert strålende innhold i mange, mange år, og er kanskje mine topp tre. De har en tydelig tone i alt de gjør – og leverer på jevn basis.

I tillegg leser jeg Lisa (Skrivelisa), Carina Behrens (Enkelst), Luisa (La-Mar), Caroline (Carolines Verden), Kristine Graneng , Synne (Et dryss kanel), Julie (Julies Matblogg), Siri (Sirivil), Tine Katrine og en hel haug toppbloggere: Caroline Berg Eriksen, Pilotfrue, Mamma til Michelle, Annijor og Krissy.

Ganske mange, med andre ord. Mange fordi jeg syns det er spennende, de skriver godt og har noe å komme med, og noen av ren nysgjerrighet.

I read: Supermarie, Hjartesmil, Maja Hattvang, Skrivelisa, Enkelst, La-Mar, Carolines Verden, Kristine Grangeng, Et dryss kanel, Julies Matblogg, Sirivil, Tine Katrine, Caroline Berg Eriksen, Pilotfrue, Mamma til Michelle, Annijor, Krissy.

Hva er de 3 beste bøkene du har lest?

What are the three best books you’ve read?

Bli hvis du kan-trilogien til Helga Flatland.
Morgen i Jenin av Susan Abulhawa.
Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen.

Om du ser bort fra Harry Potter-bøkene og Ringenes Herre, da.

Med forbehold om endringer. Man skal lese mye her i livet.
(Skjønner ikke mennesker som ikke leser. De aner ikke hva de går glipp av.)

Apart from Harry Potter and Lord of the rings:

Stay if you can, leave if you must by Helga Flatland, Mornings in Jenin by Susan Abulhawa, Be kind to the animals by Monica Isakstuen.

This might change. We’re gonna read a lot in life.
(I don’t understand people who don’t read at all. They have no idea what they’re missing out on.)

Følger du andre miljø/klima/zerowaste blogger? I så fall hvilke?

Do you follow any other environmentally friendly/zero waste bloggers? Which ones?

Ja! Trash is for tossers, A concidered life, Radical Broccoli og The Anna Edit (minimalisme). Pluss masse folk på Instagram seff.

Yes! Trash is for tossers, A concidered life, Radical Broccoli and The Anna Edit (minimalism). Plus a lot of people on Instagram.

Kunne du tenke deg å returnere til YouTube i nærmeste framtid (savner deg der!)?

Would you ever return to YouTube? (I miss you)

I nærmeste framtid: nei. Men kanskje Instagram TV? YouTube tar så ekstremt mye tid, og jeg føler jeg gikk litt tom for ting å snakke om.

At this point: no. But I might do Instagram TV? YouTube just takes so much time, and I felt like I ran out of stuff to talk about.

Kan vi få en apartment-tour?

Can we get an apartment tour?

Ja! Jeg kjørte en på Instagram live for en tid tilbake. Megakleint, men gøy. Kommer til å gjøre det på Instagram, og legge det som highlight eller noe.

Sure! I did one on Instagram live, which was so awkward, but fun. I’ll do it on Instagram, and put it as a highlight or something.

Har du reist mye rundt, Norge og utland?

Have you travelled a lot?

Ikke kjempemye. Jeg begynte å studere rett etter videregående, i stedet for å reise – slik mange velger å gjøre. Har jo derfor ikke hatt så mye penger de siste åra heller.

Helt ærlig har jeg aldri hatt en ekstrem trang til å reise. Jeg syns det er hyggelig – om jeg drar med de riktige folka, men jeg kommer nok ikke til å tagge bildene mine med #wanderlust med det samme.

Kunne tenkt meg å se mer av Norge, da! Er stort sett bare kjent i Trøndelag og litt rundt Oslo.

Not really. I started my studies right after high school, so I’ve been pretty much broke for ten years. I’ve never felt the great need to travel a lot. But I do enjoy getting away from my routines, and would love to see more of Norway.

Hvor studerte du, kan du anbefale/fortelle noe mer om det?

Where did you study? Would you recommend it?

Jeg tok en toårig fagskoleutdannelse på det som da het Norges Kreative Fagskole. Reklame og merkekommunikasjon het det.

I tillegg har jeg en bachelor i tekst fra Westerdals.

Nå er disse skolene slått sammen. Jeg elska Westerdals, selv om det var en del rot med ledelse, fagplaner og sånt. Men jeg kosa meg ihjel, og kunne aldri tenkt meg å leve et liv uten den skolen. Folka jeg møtte kommer til å være vennene mine for livet. Også er det veldig digg å ha vært i stand til å komme inn på en sånn «prestisjeskole». Hehe. Vet ikke hvordan det er etter alle fujonene, men jeg trivdes mens jeg gikk der.

I went to Westerdals, and studied copywriting. I loved the people there, and wouldn’t undo anything. Would recommend.

Vil du fortsette å publisere dikt på instagram?

Will you keep publishing poetry to Instagram?

Helt sikkert. Bare skriver lite i kortformat om dagen.

Probably. I just don’t write a lot of short stuff these days.

Hva er ditt forhold til familie og hvordan er det å bo så langt unna dem i ung alder?

What’s you relationship to your family, and how is it to live far away from them?

Jeg elsker familien min! Snakker med mamma og pappa hver dag, og ser på dem som mine aller nærmeste venner og rådgivere. Begynner å gråte bare jeg tenker på at de en dag ikke skal være i verden mer.

Kunne veldig gjerne tenkt meg å bo nærmere dem, men det blir ikke med det første. Kanskje aldri. Det tyngste med å flytte så langt unna dem var vel at jeg bare hadde meg selv å lene meg på. Det var ikke bare å ringe pappa om vasken var tett, eller dra til mamma for å få middag når jeg var blakk. Heldigvis kan jeg alltid reise oppover, og jeg er så heldig å ha en jobb hvor jeg kan ha hjemmekontor. Så om savnet blir for stort kan jeg ta meg noen dager i Trøndelag. Godt for sjela!

I love my family! I talk to my mum and dad almost every day, and concider them my closest friends and advisers. I start crying just thinking about that they won’t be on earth at some point.

I would love to live closer to them, but it won’t be anytime soon. Maybe never. And it kinda breaks my heart. The hardest part about moving far away is the fact that you don’t have your family to lean on. Luckily I can always go visit them, and I can’t wait for electrical planes to be a reality, so I can see them without worrying about the climate. The train takes 10 hours, so it’s kinda to much for just a weekend.

Hva er den fineste plassen i hele verden, i følge deg?

What’s the prettiest place on earth, according to you?

Trøndelag! Enkelt og greit.

Trøndelag! My home region. It’s that simple.

Hva synes du om Rødt (partiet)?

What do you think about Rødt (Red), the political party?

Fine folk! Fin politikk.

Nice people. Nice politics.

Har du noen «word of advice» til personen du var for 5 år siden?

Do you have any words of advice to the person you were five years ago?

Ikke bekymre deg så jævlig mye. Lev her og nå. Du trenger ikke å ha en femtiårsplan. Si ja til å ta øl når noen spør. Ikke vær redd for å gi uttrykk for dine behov. Ikke vær redd for forandring. Ta godt vare på vennene dine. SLAPP AV. Du har det ikke travelt. Ikke tenk på ættermælet ditt i en alder av 21 år. Det er lov å forandre seg.

Don’t worry so damn much. Live for the now. You don’t need a fifty year plan. Say yes to grabbing a beer. Don’t worry about expressing your needs. Don’t be afraid of change. Take care of your friends. RELAX! You’re in no rush. Don’t worry about your legacy, you’re just 21. You’re allowed to change.

Vil du beskrive deg selv som lykkelig per dags dato?

Would you describe yourself as happy?

Ja. 98 prosent.

Yes. 98 percent.

Leve, leve, leve

Foto: Tiare Balbi

Det er en sånn fase nå. Hvor alle er så langt unna. Hvor telefonsamtaler ikke holder. Alt som kjennes nært og kjært og trygt og vant er for langt unna. Jeg ser på kalenderen. Har ikke vært hjemme på tre måneder. Det er for lenge.

Våren har bragt så mye forandring. Så mye vakkert og fint, og jeg føler meg så bra. Men allikevel kan jeg gråte av hjemlengsel på telefonen med mamma. Forandring bringer med seg usikkerheter. For første gang i livet tillater jeg å ikke vite hva som skjer om et år. Jeg legger ikke femårsplaner. Jeg har håp og drømmer, men ingen utløpsdato. Og det er skummelt å la seg seg være i fritt fall, og se hvor vinden tar deg.

Jeg har hatt høye skuldre hele livet. Jeg har hasta gjennom. Vil vekk fra der jeg er, møte andre folk enn de jeg har, være noe jeg ikke er. Og det er bra å vokse. Forandring er bra. Men nå har jeg stoppa å flykte. Jeg forsøker å være til stede der jeg er, og det er så skummelt for jeg har aldri gjort det før.

Følelsene mine har vært innestengt så lenge, og en del av meg savner jern-Stine. Hun som ikke lot seg påvirke. Som dundra gjennom livet, uten å være i kontakt med følelsene sine. Nå har jeg følelsene utenpå. Griner med en gang jeg savner, lei meg av å bli misforstått, sur av tålmodighetsprøver. Men også så lykkelig når navnet hans dukker opp på skjermen. Rørt av en pakke i posten fra mamma. Glede over å høre fra søsknene mine.

Livet skal gå opp og ned. De som ser lykkeligst ut bærer kanskje på dype sorger. Man kan være lykkelig, men fortsatt usikker. Jeg forsøker å omfavne usikkerhetene. Være åpen for en helt annen framtid enn jeg hadde sett for meg. Åpner livet for nye mennesker, nye impulser. Lar alt det nye være en kilde til glede og sommerfugler, framfor usikkerhet og redsel.

Røtter sitter dypt. Men ingen kan ta dem fra meg. Trøndelagsfjella vil alltid vente på meg. Familien vil alltid være der. Jeg lærer meg å elske to steder, være hjemme to steder. Det er vanskelig, men jeg har aldri latt meg skremme av ei utfordring.

Plutselig oppdager jeg at jeg har røtter i sør også. De har boret seg dypere enn jeg innså. Jeg lærer hver dag å sette pris på dem. Puste med magen, og omfavne det å ha mer enn et hjem. Venner over hele landet, familie i hver eneste krok. Sette pris på at jeg bare er 26 og har all tid i verden av å finne ut av livet. Innse at man kanskje aldri egentlig finner ut av det, og bare må leve her og nå. Sette pris på her og nå. Være den beste versjonen av seg selv, tillate seg lykke, ikke se seg tilbake, og bare leve, leve, leve.

My A’s to your Q’s part 1

Først: Tusen takk for alle spørsmålene dere har sendt inn! Det kom så mange at jeg deler dette i to eller tre innlegg, slik at det ikke blir en vegg med tekst. Selv ikke tekstforfattere liker tekstvegger. La oss hoppe inn i det!

Firstly: I’m so gratefull for all the questions you’ve written me! There are so many, so I’ll divide the answers into two or three parts, so it doesn’t end up as a wall of copy. Not even copywriters like that. Let’s jump into it then!

Hvordan går det med boken du skriver?
How is the progress on the book you’re writing?

Hehe. Jo, det går jo på en måte bra. Jeg har bevisst prioritert ned skrivetid i vår, til fordel for bading, sol, konserter, øl, ligge i skje, VM og alt sånt. Men jeg kjenner på abstinensene, og har begynt å lese en av research-bøkene mine, og har alltid med meg penn og notatbok – slik at jeg kan skrive setninger og avsnitt mens jeg er på farta.

Jeg elsker å skrive, og merker på kroppen når det er lenge siden jeg har gjort det. Var megaflink i vinter, så må skjerpe meg gjennom sommeren og høsten.

It’s… okay. I’ve been neglecting my manuscript for so long, due to life and love. I miss writing though, so I got a new notebook, and jot down sentences on the go. For safe keeping. Also started reading one of my research books, so I’m slowly getting back into the groove.

Hvordan ønsker du at livet ditt skal se ut om 3, 7 og 15 år?

How do you want your life to look like in 3, 7 and 15 years?

Om 3 år håper jeg å ha gitt ut min første bok, og bo med en fin fyr. Kanskje ha en corgi.

Om 7 år håper jeg å ha fått mitt første barn, og gitt ut en eller to bøker til.

Om 15 år håper jeg at skrivinga er min primærinntektskilde, og at jeg kanskje har fått et barn til og en hund til.

Men mest av alt håper jeg på å være lykkelig, uansett hva som måtte skje.

3 years: Hopefully I’ve released my first book, moved in with a nice guy and might own a corgi.

7 years: I’d like to have had my first child, and written one or two more books.

15 years: Writing is now a big part of my income, and I might have another kid and corgi.

But most of all I hope I’ll be happy no matter what might happen.

Hvilke land har du vært i?

What contries have you been to?

Norge, Sverige, Danmark, England, Italia, Latvia, Egypt, Nederland, Tyrkia, Hellas, Spania.

Norway, Sweden, Denmark, England, Italy, Latvia, Egypt, The Netherlands, Turkey, Greece, Spain.

Hva irriterer du deg over?

What annoys you?

Lyden av plastflasker som triller rundt i gulvet.

Folk som ikke kaster søpla si, og heller legger den igjen på gata.

Eller folk som setter oppvasken på benken, og ikke inn i oppvaskmaskina. Altså, kom igjen.

Og du veit: at folk blir steinet på grunn av legning, at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, og all den urettferdigheten som finnes her i verden.

The sound of plastic bottles rolling around on the floor.

People who don’t throw away their trash, but just leaves it in the street.

And those who put the dishes on the counter, instead of inside the dishwasher. Like: come on!

And you know: people beeing stoned to death due to their sexual orientation, that women still earn less than men, and all the injustice in this world.

Har du brukt Tinder? Hva synes du om den appen, i så fall?

Have you been on Tinder? What are your thoughts on the app?

Aldri vært på Tinder! Jeg DMa typen på Instagram. Haha! 2018 ass. Må bare elske det.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om Tinder. Noen finner kjærlighet der, andre blir bare ghostet. Det fremmer kanskje et bruk og kast-samfunn av folk, hvor vi dømmer hverandre basert på en kort bio, og noen bilder. Det tar tid å bli kjent med noen, og man vil aldri finne den perfekte personen. Den perfekte personen blir til over tid, av at to mennesker tilpasser seg hverandre, lærer av hverandre og setter pris på hverandre. Og om noen er i stand til å finne noe slikt på Tinder: kjør på!

I’ve never been on Tinder. I DMed my boyfriend on Instagram. Gotta love 2018.

If you can find love in Tinder, good for you. I know many who have. But it seems like you have to put up with a lot of ghosting, and have to be prepared for a lot of dissapointment. If you like it: go for it. You never know where you’ll find love.

Liker du kunst?

Do you enjoy art?

Ja! Altså, det er jo så mye som kan klassifiseres som kunst. Bøker blant annet. Liker å se på alt mulig, men skulle ønske jeg kunne litt mer – slik at jeg kunne satt mer pris på det.

Yes! There is so much stuff you can call art, books among them. I enjoy all kinds of art, but wish I knew more about it – so I could appriciate it more.

Føler du at du er er der du ønsker i livet?

Do you feel like you’re where you want to be in life?

Ja.

Yes.

Tror du at du kommer til å bli vegetarianer eller veganer? Hvorfor/hvorfor ikke?

Do you think you’ll ever become vegan/vegetarian? Why/why not?

På dette tidspunktet i livet kommer jeg nok ikke til å bli verken veganer eller vegetarianer. Jeg har ikke noe lyst på noe merkelapp på kostholdet mitt, og selv om jeg hører veganere si at det ikke er noen begrensning – så er det jo en begrensning.

Jeg styrer aktivt unna kjøtt så mye jeg kan. Jeg spiser kanskje noen fiskekaker i kantina i løpet av uka, eller en burger i ny og ne. Men majoriteten av måltidene mine er kjøttfrie. Er i prosess med å finne flere veganske alternativer for meieriprodukter. Si i fra om noen har tips om bra, vegansk ost!

At this point? No. I don’t need a lable on my diet. I don’t want one. I hear vegans saying it’s not a restriction, but of course it is. You have to think completely differently about food, and it’s a big change.

With that beeing said I strive to eat as little meat I possibly can, and try to find replacements for animal based products. If anyone know a good vegan cheese – hit me up.

Hvordan går det med kjærligheten?

How’s love?

Meget bra, må jeg si. Det er så rart hvordan livet bare kan snu. Du tror du aldri vil møte noen igjen, og plutselig bare dukker det opp et menneske i livet ditt. Kjærlighet er jo det fineste i verden, og jeg gleder meg til å dykke dypere inn i den.

It’s great, if I may say. It’s so weird how you believe you’ll never meet someone knew, and then when you least expect it someone new just pops into your life. Love is the best.

Kva er gode måtar å bli meir zero waste generelt i livet?

What are some good ways to become more zero waste in life?

Start med å finne ut hva du kaster mye av, og finn alternativer for det – som er gjenbrukbare. For eksempel: handlenett i stedet for plastpose, tøyposer i stedet for fruktposer i plast. Også er det viktig å redusere forbruket generelt. Velg kvalitet i alt du kjøper av kjøkkenutstyr, klær osv. – slik at det varer lenge, og ikke må erstattes hele tida. Invester i ei god stekepanne, og dropp å kjøpe to teflonpanner i året.

Det handler om å ta et steg av gangen, og være stolt over det du får til – framfor å bli overveldet. Pust med magen, og streb etter å gjøre en forskjell – ikke perfeksjon.

Start by identifying what you throw away a lot of, and try to find alternatives that are reusable. Reduce your overall consumption. Choose quality, instead of quantity. Invest in good pieces. Buy a really good frying pan, instead of four cheap ones ebery year.

But most of all: breathe deep, and be proud of what you achieve, instead of overwhelmed. Take one step at the time, and strive for making a difference, not perfection.

Har du tips til korleis unngå plastikken i grillsesongen (sidan omtrent alt er pakka i plast)?

Do you have any tips on how to avoid plastic during barbeque season (since almost everything is packed in plastic?)

Om du har tilgang til en: gå til slakteren, fiskehandleren eller grønnsakssjappa. Om du spør pent får du nok varene i egen emballasje. Pass på å at den er ren og solid. Men altså: bakt aubergine er min favorittmat om dagen – og aubergine kan du ofte finne uten plast i matbutikken. Skal legge ut oppskrift en dag snart!

If you have one: go to the butcher shop, your local fish monger or the vegetable shop. If you ask nicely they’ll probably let you use your own containers. Make sure it’s clean and solid. Baked egg plant is my favourite food these days, so try that. Egg plants can often be bought without plastic in regular super markets as well.

Kva brukar du mest av dine «zero waste»-ting og kva brukar du minst?

Of your zero waste gear, what do you use the most, and least?

Mest: Handlenett, barberhøvel, vannflaske, kaffekopp

Minst: Matboks

Most: Tote bag, safety razor, water bottle and coffee cup.

Least: Lunchbox

Kva ting har du fått mest bruk for i kvardagen, og omvendt?

What stuff do you use the most in every day life, and least?

Handlenett, sekk og kaffekopp er mine viktigste redskaper. Om jeg glemmer handlenettet, og ikke har nok plass i sekken til matvarer – så bærer jeg ofte ting hjem. Om jeg glemmer fruktposer bare legger jeg frukt løst i handlekurven.

Jeg syns mange zero wastere skal dra på så mye greier hele tida, men jeg greier meg med veldig lite. Handlekurven min er ikke fullstendig emballasjefri, men jeg kommer nok hjem med mindre enn mange andre.

Det jeg har minst bruk for i hverdagen er matboks, rett og slett fordi vi har kantine på jobb, som jeg betaler en fast sum for i måneden.

I think a lot of zero wasters hurl along a lot of stuff. I try to keep it to a minimum. I normally wear a back pack, and often take an extra tote bag. I also have some cutlery in the side pocket of my backpack – just in case. I keep a coffee cup at work, so I don’t have to carry one all the time, and if I ever forget produce bags I just buy greens without putting them in plastic bags. I try to keep it simple.

Brukar du nokre av Halsans sine «kjøtt»-produkt?

Do you use any of Halsans «meat» products?

Fra tid til annen. Jeg liker de soyabitene som smaker som kylling, og nuggetsene er nydelige.

From time to time. I do like the soy products that tastes like chicken, and the nuggets are yummy.

Likar du planter?

Do you like plants?

Elsker dem! Har masse i leiligheta, men trenger flere.

Love them! Have plenty in my apartment, but need more.

Når kommer du til Stavanger? 😀

When will you come to Stavanger?

Så fort jeg kan!!

As soon as possible!!

I’ll post the next round of answers in a week. Stay tuned.

Miljøvennlig fotball-VM

Jeg har aldri vært veldig interessert i fotball. I mange år kunne jeg en rekke Liverpool-spillere, fordi slekta mi er Liverpool-folk, men bortsett fra det har kompetansen vært på bånn.

Men i år har jeg fulgt med på fotball-VM! Litt fordi vi har liga på jobb, og litt fordi typen også var interessert i å se på. Og dessuten er mesterskap alltid gøy. Enten det er OL, VM eller EM.

Å se kamper hele, eller store deler av dagen, tar jo på. Og man trenger både mat og drikke for å holde seg i gang. Dette er jo fint å gjøre så miljøvennlig som mulig, så her er noen tips fra selveste meg.

  1. Øl er en stor del av VM. Se om du finner noe som er produsert lokalt, og dermed er kortreist. Om råvarene er norske i tillegg er det en stor bonus.
  2. Er du ute på pub, eller på Kontraskjæret, for å se kamp: be om å få øl i ekte glass, eller i boks – så du slipper plastglass. Om du må ta plastglass: pass på å kast det i riktig avfallsdunk.
  3. Kjør på med vegetartaco eller vegansk snacks. Må ikke være gulrot for å være vegansk. Gå for fries, eller søtpotetfries. Guacamole og hjemmelaget salsa – så slipper du en del emballasje også.
  4. Ta bussen til kamp.
  5. Se VM på tv, ikke fly til Russland.

Sport er virkelig ikke min greie, og jeg kommer aldri til å forstå meg på voksne menn som vrir seg i smerte på gresset etter at noen har klappa dem på skuldra – men så er det jo litt gøy også da. Jeg liker jo å rope til TV-en, og her får jeg rope masse. Helt supert.

Godt VM, folkens!

Hvem håper du vinner? Og hvem tror du vinner?

Summary: It’s the World cup! No, not quidditch, that other sport. Soccer or whatever.

I’m not a big sports person, but I do enjoy championships. Like the olympics, the world cup og european championships. If I can do them a bit more environmentally friendly as well, that would be really nice.

Here are some quick, easy tips on how to have an environmentally friendly championship:
Beer is a must. Choose one that’s made locally. If you’re at the pub, or somewhere else, watching the game: choose to drink your beer from a real glass, or metal box – instead of the plastic glass. If you have to use plastic, then at least dispose of it in the right way.

Choose vegetarian/vegan snacks. No, not carrots. More like fries, or sweet potato fries. Opt for vegetarion tacos or something for a soccer apropriate meal. Make the guacamole and salsa youself, and you’ll most likely end up with a lot less food packaging.

Use public transport to get to wherever you’re watching the game, and see it on television, don’t fly to Russia.

I hope you all have a wonderful championship, wheter you know any of the players or not.

Who do you hope will win, though?

 

Akkurat nå 18

  • Er hele følelsesregisteret i sving etter at Trøndelag Fylkeskommune lanserte låta Trønder. Herregud så fin. Se musikkvideoen. Seriøst. Se den.
  • Er jeg bittelitt stressa over alt jeg har å gjøre på jobb før sommerferie, men det skal nok gå bra.
  • Har jeg kjærlighetssorg over at praktikantene våre har slutta. Så sjukt stille på kontoret nå.
  • Spiser jeg bakt aubergine flere dager i uka. Trikset er å legge skivene i salt i god tid før du skal steke dem. Da blir de møre og digge.
  • Er jeg lei av å kaste mat, fordi jeg ikke rekker å spise det opp. Må finne en bedre strategi for mathandling når man bor alene.
  • Er jeg veldig fornøyd med at morellsesongen er godt i gang.
  • Og har gjenoppdaget kjærligheten min for grønnsakssjapper. Skal bli flinkere til å bruke dem igjen. Ganske trist at jeg ikke har noen helt i nærheten av meg.
  • Ser jeg på at E forsøker å finne ut av Fortnight.
  • Leser jeg flere bøker samtidig. En til jobb. En til research.
  • Har jeg ny Moleskine-bok for å skrive ned setninger og avsnitt til dette bokprosjektet jeg har mishandla de siste månedene.
  • Er viljestyrken hardt presset, for jeg har vaniljeis i fryseren.
  • Har jeg lurt på hvorfor jeg er så sløv om dagen, fram til Emmy sa «pollenallergi» i ei bisetning, og jeg sjekka pollenvarselet kun for å oppdage at det er sjukt mye gresspollen nå. Mørkerødt var varselet. Så nå sover jeg litt etter jobb med god samvittighet.
  • Liker jeg Christina Tosi ekstra godt etter å ha sett episode en av Chef’s table sesong fire. Så bra dame! Ligger på Netflix.