Siste innlegg

Gjensyn med en gammel venn

Inneholder reklame for Lush

I går kveld var jeg så heldig å få bli med på nyåpninga av Lush Byporten. Den butikken minner meg sånn om den første tida mi i Oslo, så å være der vekker minner. Det var en ekstremt angstete, men samtidig ekstremt fin, tid. Så rart å tenke på hvor mye jeg har utvikla meg siden da, og hvor mye livet mitt har forandra seg.

Butikken har blitt så fin! Den minte meg om Lush Oxford Street, bare i mindre skala. Jeg er så forelska i de hvite flisene på veggene, som er en så fin kontrast til all den sorte emballasjen.

Jeg fikk ta med meg en venn, så Kristin ble med. Vi drakk mocktails og vandra rundt i butikken. I tillegg fikk vi oppfylt en skikkelig Lush-drøm: å lage våre egne badebomber! Nå ligger den til tørk på badet, og jeg gleder meg til å se hvordan den blir (og om den henger sammen. Hehe).

I tillegg fikk vi plukke med oss noen produkter, som jeg gleder meg til å teste og vise dere. Alt ble pakket sammen i nytteknytter, og vi gikk derifra med enorme glis. Det er så sjukt hyggelig å være på Lush. Vil at de bare skal adoptere meg og stryke meg over håret.

Akkurat nå 13

  • Har jeg kommet hjem fra work date med Carina (føler jeg skriver det hver uke? <3)
  • Ser jeg episode tre av Planet plast
  • Og skulle ønske jeg kunne sende en Guppy friend til Line
  • Er jeg bittelitt sliten etter ei veldig bra helg. All good things
  • Har jeg fått en kvise heeeelt på siden av nesevingen. Så rart!
  • Gleder jeg meg til den uka her, for jeg har så mange fine avtaler
  • Har jeg lagt noen planer for 17. mai. Gleder meg til korps og bunad og kroneis
  • Liker jeg å tenke på at jeg har left over blåbærpannekaker fra Nighthawk i kjøleskapet
  • Har jeg kjøpt noen nye vår-/sommerklær. Gikk inn i det med en mentalitet om å kjøpe noen freshe farger, endte opp med bare sort og hvitt. Måtte kjøpe noe nytt.. men fant en veldig kul skjorte på Fretex!
  • Lengter jeg tilbake til å ligge i gresset i solsteika på Birkelunden. Sola bør komme tilbake asap
  • Er jeg så takknemlig for at jeg er økonomisk uavhengig og har råd til å bo i ei bra leilighet på Grünerløkka
  • Driver jeg og mamma å ramser opp de vi kjenner som skal konfirmeres, så vi får ut gaver til alle. Viktig viktig!
  • Skal jeg snart i konfirmasjon selv, på Møre, hvor jeg ikke har vært siden jeg var lita. Tror det blir veldig hyggelig
  • Satser jeg på fint vær i konfirmasjonshelga så vi kan være mye ute
  • Har jeg begynt å se bloggerne, og nå greier jeg ikke slutte
  • Er jeg så gira for at William og Kate har fått baby nummer tre!! Lurer på hva han skal hete
  • Har jeg begynt å lese Feeling good, fordi det av og til sniker seg inn teite, negative tanker. Og nå skal det lukes i hjernen. Anbefaler podcasten! Den har hjulpet meg sjukt mye. Cirka like mye som terapi
  • Må jeg begynne å komme meg opp tidligere om morgenen. Det er kanskje mitt største mål i livet. Å ha god tid om morgenen
  • Setter jeg sånn pris på alle de fantastiske menneskene i livet mitt
  • Har jeg brukt så lang tid på å skrive dette blogginnlegget at jeg har sett en episode av Planet Plast, en av bloggerne og har satt på første episode av This is it, sesong 2. Hva er produktivitet?
  • Har jeg litt framtidsangst, men jeg dealer med det

Dark and twisty

Noen ganger lurer jeg på om jeg har det så bra som jeg har det. Kan jeg ha det så bra? Allerede?

Jeg føler jeg gjorde så ekstremt mange bra grep da det sto på som verst, som gjør at nå som våren er her har jeg fått det hele på avstand. Ja, noen dager blir jeg ganske engstelig, men den angsten føles ikke farlig lenger. Den er der, men jeg fungerer som et normalt menneske. Greier å skjønne at den ikke definerer meg, eller at den ikke har makt over hvordan jeg egentlig har det.

Jeg velger å vurdere hvor bra jeg har det ut i fra majoriteten av dagene. Og siden jeg logger humøret mitt kan jeg se at jeg 70% av tida er lykkelig. Ja, det sniker seg inn litt engstelighet eller uro, men så noterer jeg hvorfor jeg føler det slik – og den nervøsiteten som sniker seg inn over meg handler om ting som er gode. Framtid. Ikke fortid. Og det er ikke så farlig å være nervøs for ting som er nye. Det er bare sunt.

Så ja, jeg føler meg litt dark and twisty innimellom, men det går bra. Så lenge jeg har det stort sett fint. Snakka med ei venninne om dette også, og vi konkluderte med at vi heller vil leve liv med hele følelsesspekteret, enn å være jevnt nøytrale hele tida. Hvordan kan man kjenne på ekte lykke, om man ikke har vært dypt ulykkelig? Hvordan setter man pris på noe bra, om du ikke har opplevd det som ikke er bra?

Hvordan vet du hva du vil ha, om du ikke har opplevd det du ikke vil ha?

Vi mennesker skal vokse. Vi skal oppleve, føle, leve, og stort sett består livet av gode perioder. Så kanskje er det ikke så farlig å oppleve noen dårlige også.

«What is life without a little risk?»
– Sirius Black

Vår

Jeg har tusen tanker i hodet, men de handler ikke lenger om fortid. De handler ikke om alt som var vondt, de handler om det som er nytt. Det som er spennende, og alt som kan bli, eller ikke bli.

Og disse nye tankene gjør ikke like vondt. Ja, de gjør meg sprø fra tid til annen, men de etterlater meg også med kribling i kroppen. Med et ønske om å utforske, leve, være til stede her og nå.

Jeg trenger ikke lenger klamre meg fast til dyp pust, men jeg puster fortsatt dypt. Jeg ler høyt, spiller Play Station, møter venner for øl, vin, kaffe, konserter. Jeg lever, og det føles så bra.

Alle har ei fortid. Alle har bekymringer. Jeg har aldri hatt bekymringer når det kommer til jobb og utdanning, mine bekymringer handler utelukkende om forhold. Enten vennskapelige eller kjærlighetsforhold.

Nå velger jeg å se det gode i akkurat det. At det kun er ett punkt i livet som bekymrer meg. Jeg har fast jobb, god lønn, tak over hodet, masse venner, god familie og til og med et helt eget og selvstendig liv.

Jeg gleder meg til framtida. Til alle mulighetene. Jeg er takknemlig for at jeg bekymrer meg over kjærlighet, og ikke over krig. At jeg blir nervøs av dating, og ikke soldater i gata.

Bekymringene jeg har kan jeg leve med, jobbe med, og overkomme. Og sånn sett kan jeg si at jeg har det ganske fuckings bra akkurat nå.

Og hei: det er vår!

Akkurat nå 12

  • Er jeg sånn glad-nervøs hele tida. Konstant Velociraptor i magen.
  • Er det så sjukt deilig at sola har kommet tilbake, og vi kan spise is på plassen utenfor jobb.
  • Og fontena utenfor kontor-vinduet er skrudd på, og det betyr at det er VÅR PÅ EKTE!
  • Er livet ganske bra. Og jeg er så glad for det.
  • Har jeg funnet fram skinnjakka.
  • Begynt å bysykle igjen. Må kjøpe meg hjelm.
  • Gleder jeg meg til den første utepilsen, fortsatt ikke kommet så langt.
  • Må jeg finne tilbake til skriveformen.
  • Har jeg masse jobb-manus å lese. To lesesirkler til uka!
  • Sitter jeg på Heimatt med min favoritt work-buddy Carina.
  • Gleder jeg meg til Infinity war.
  • Og Hamilton i London om en måned!!!
  • Har jeg valgt å være lykkelig, og det føles veldig bra.
  • Pønsker jeg på nye tatoveringer.
  • Lurer jeg på hva jeg skal finne på i sommerferien. Befriende at jeg kan gjøre hva jeg vil.
  • Er jeg små-groggy i halsen etter en halv dag uten skjerf i København.
  • Gleder jeg meg til å se Svanesjøen i juni. Har drømt om å få sett den så lenge, også fikk jeg tak i to billetter via Ung i operaen. Må finne noen å ta med meg da, men det blir vel ikke noe problem.
  • Prokrastinerer jeg fælt. Tror jeg må skrive litt på det faktiske manuset mitt nå.

Planet plast

Inneholder reklamelenke

Så akkurat første episode av Planet Plast med Line Elvsåshagen, og så langt er jeg ganske begeistra for denne serien. Allerede i episode en begynner de å nøste i spørsmålene jeg sitter med. Som «hvordan havner plasten i havet», og «hvem kaster egentlig plasten dit?».

I de neste episodene skal hun se om det går an å leve uten plast (som jeg jo har testa selv i perioder) og om vi kan gjøre noe med mikroplasten.

Jeg syns det er kult at NRK lager en serie som denne, og stiller spørsmålene de stiller. Det gjør dette plastproblemet mer ekte, mer tilgjengelig, for oss. Jeg er veldig spent på hva de konkluderer med videre, om de kommer fram til en konklusjon i det hele tatt. Men det at plastproblemet i det hele tatt taes opp og får oppmerksomhet er helt fantastisk.

I mange tilfeller er visstnok plast mer energieffektivt å produsere enn for eksempel glass eller papir, men når vi ser på hvordan plasten påvirker miljøet etter at vi mennesker er ferdig med å drikke brus, spise en baguett på vei til jobb og kaste tyggis på gata, så greier jeg ikke å forstå at plast kan være bedre enn andre materialer.

Jeg mener vi alle kan bidra til å minimere plastforurensningen. Første steg er jo å faktisk kaste plasten der den hører hjemme: i plastavfallet. Blå pose, om du bor i Oslo. Vi kan la være å skylle bind og Q-tips ned i do. Jeg sverger til menskoppen, som ikke bare gjør livet mitt enklere, men også forhindrer unødvendig avfall.

Les mer om menskopp her (reklamelenke).

Å bli et plastfritt samfunn ligger nok veldig mye lenger fram i tid, så fram til da må vi ta små steg. Bidra der vi kan. Kjøpe Q-tips med papirstang og ikke plast, ikke skylle snus ned i do, ikke sette fra oss søppel i gata på vei hjem fra byen. Det er så mange små dråper vi alle kan bidra med, for å holde det store blå rent.

Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg lever et plastfritt liv, men jeg forsøker i alle fall å ta ansvar for den plasten jeg tar med meg hjem, og sørger for at den havner i riktig søppelkasse – og ikke ender opp med å flyte ned mot havet.

Det er det minste jeg kan gjøre.

Akkurat nå 11

Foto: Everytown

  • Får jeg ikke nok av ungdommene fra March for our lives
    • Se talen til Emma González, og følg henne på Twitter
    • Og se talen til Yolanda Renee King. Tenk at NIÅRINGER er mer fornuftige enn voksne mennesker. At det er NØDVENDIG at niåringer må være mer fornuftige. Vi lever i en sjuk verden (men også veldig fin fordi det er en ny generasjon der ute som er så jævlig klare for å gå inn i korridorene i det hvite hus).
    • Og hør Found Tonight <3
  • Hører jeg på The white album
  • Ler jeg veldig av Safiya som har testa trender fra 2007. Jeg var så sjukt en emo-kid, og elska det
  • Får jeg ikke skrevet så mye som jeg hadde tenkt å gjøre i påska, men helt ærlig: jeg skriver best på kveldstid mandag til fredag. Er tydeligvis en person som enten er 100% på, eller 100% av
  • Syns jeg dette er noe av det gøyeste jeg har funnet på Twitter på ei stund
  • Må jeg slutte å spise smågodt
  • Er det fint å kjøre bil, men så savner jeg trikken også. Så godt å bare gå på, og ikke følge med på veien
  • Gleder jeg meg til den første utepilsen
  • Og pledd i parken
  • Og sesong to av The Handmaid’s Tale
  • Har jeg fortsatt ikke sett Black Panther og klikker litt
  • Koser jeg meg med Breath of the wild. For et nydelig spill
  • Ser jeg fram til konfirmasjon på Møre i mai
  • Har jeg gått til innkjøp av mineralpudder i riktig farge! Så meg i speilet i dagslys med den opprinnelige nyansen jeg har brukt, og fikk helt sjokk av hvor oransje den var. Måtte bytte til en med mer rosa i seg, og da ble det riktig. Som alltid går jeg får lett blodfattige looken
  • Har jeg som mål å lese minst én bok til i påska
  • Lurer jeg på hvordan plantene mine har det
  • Og hvor mange nye livsformer som gror i kjøleskapet
  • Mista jeg og mamma streaken på Snapchat, og jeg ble oppriktig lei meg. Vi hadde nesten 70 dager!
  • Har jeg bytta fra American Idiot til Parallel lines i bilen
  • Irriterer jeg meg så mye over hvor stor sak norovirus i påskefjellet ble. Har slått av radioen x antall ganger fordi det var det eneste de snakka om
  • Oppdaga jeg og Carina at vi er leppepiercing-søstre
  • Syns jeg det er sjukt at folk tar hull i kroppen med en pistol. Gå til folk med nåler, folkens! Jeg hadde aldri tatt med ungene mine til noen andre enn proffe piercere for å få hull i ørene. A L D R I!
  • Må jeg hente mamma på jobb!

Rastløs

Det er når jeg er her, med havet og fjellene omkring meg, lufta som fyller hver celle med liv og menneskene som tar det så med ro at jeg savner det innestengte loftet på Litteraturhuset. Jeg savner trikken, og bakteriene som ligger i lag på lag på hvert eneste dørhåndtak.

Nabolaget her er fullt av skrømt
Aldri flytta herfra, jeg har rømt

Jeg hadde fest og det dukka opp så mange bra folk. Bråvåkna fem timer etter at jeg la meg, som var en gang ute på morgenkvisten. Så handler det om å plukke opp trådene. Gikk det bra på legevakta? Hadde dere det hyggelig? Sorry for musikkvalgene i de sene nattetimene, sees til neste år. Tradisjoner. Man må skape dem sjæl.

En hel dag på sofaen, en ny med venner og familie. Snart Oslo. Snart Oslo.

Kroppen min står på startstreken og venter på en pistol som skal gå av. Namsos, jeg elsker deg, men du er bare startstreken. Det er her jeg lader opp. Varmer opp. Hopper omkring på stedet hvil, må ikke stivne. Og med det samme jeg sitter på flytoget inn til byen igjen. Til Oslo og støvet og eksosen og folka, det er da vi er i gang.

Så rart det er å oppdage at jeg lever det livet jeg ønska meg. Det livet jeg drømte om, og lengta etter. Med store følelser, alt ansvaret, jobben, utdanninga, kveldene over tastaturet og oppvarmet mat fra mandag. Risiko. Det som ikke er som det her oppe.

Jeg var en annen den gang da
Slang hekk og hagelangs

 

Tekst: DumDum Boys/Ludium.

RO

Påska er definitivt en av mine favorittferier. Det er ikke så mange forventninger knytta til påska, annet enn håpet om uante mengder smågodt, fred og ro med en bokstabel, og tid til å spille Zelda (tok den siste divine beast her om dagen, på første forsøk). Siden jeg reiste fra Oslo har jeg lest to bøker: Hvor er du, Alaska, og Eleanor Oliphant is completely fine. Likte dem begge. Anbefales. Via Bookis fikk jeg også kjøpt to andre John Green-bøker, og kan konkludere med at appen fungerer i utkant-Norge. Helt topp.

I min familie har vi ingen spesielle påsketradisjoner, ingen hytter på fjellet eller ski på beina. Vi bare er i ro, og selv om det er deilig tar det litt tid før kroppen min sakker ned. Den er vant til tempo, til byen og trikken og lydene. Å komme hit, til stillheten, er ofte en brå overgang. Og jeg kan bli så rastløs at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt American Idiot i bilen de siste dagene, men det begynner å bli noen.

I går krøyp jeg til korset og kjøpte abonnement på Headspace, og det er veldig deilig å få hjelp til å roe ned, sjekke hvordan man har det og bare ta ti minutter pause fra alt av og til. Jeg har cirka en milliard og to tanker og følelser i kroppen om dagen, og selv om det stort sett er gode ting prøver jeg fortsatt å leve mer her og nå. Ikke tenke så langt fram eller tilbake. Og det er deilig. For første gangen i livet greier jeg det, og det er befriende.

I kveld kommer det folk hit, og jeg aner ikke hvem eller hvor mange. Men uansett hva så blir det hyggelig. Jeg har laga spilleliste (sånn som i gamledager), og kjøpt potetgull. Og jeg stresser overraskende lite over det hele. Den gamle meg hadde løpt rundt i dagevis for å passe på at alt er på stell. Den nye meg har vært innom polet.

Jeg håper dere alle har ei super påske. Lest noen bøker? Legg igjen tittelen i kommentarfeltet, så får jeg kanskje noen nye på leseslista mi. Så langt har jeg lest 18 bøker i år, og er ganske fornøyd med det.

Letterbomb

Sola brer seg utover namdalsfjella og jeg har en drøm, roper unge King fra en scene i Washington. Jeg tråkker gasspedalen dypere ned mot gulvet, skrur volumet litt høyere opp. Jeg har en drøm om at nok er nok.

She said, I can’t take this place
I’m leaving it behind

Følelsene jeg hadde den gangen da sprer seg gjennom kroppen min. Manifisterer seg som et sinne jeg ikke har kontroll på. Fra midten av kroppen og ut gjennom hele meg. Forderver hjertet mitt, hjernen og lungene lar meg ikke trekke oksygen helt inn. Cellene skjelver av åndenød. Og jeg tråkker gasspedalen lenger ned.
We are going to be a great generation.

Jeg har lest en hel bok, jeg har spilt spill, jeg har ledd og sovet med mennesker i naborommet. Men sinnet ligger der. Det er et dyr som vil ut av kroppen min, og jeg forsøker å trykke det ned. Følelser fra ti år tilbake vasker over meg, utbrytertrangen er tilbake. Den som ikke har tatt bolig i meg på så mange år står nå klart og tydelig for meg. Og jeg ser hvordan sola brer seg over fjellene, hvordan snøen ligger urokkelig der oppe. Jeg ser det glitrer ute på fjorden, men allikevel tråkker jeg hardt ned. Ser rett fram. Øynene forover, blikket opp.
Hvor vil du? Hvor skal du?

Well she said, I can’t take this town
I’m leaving you tonight