Siste innlegg

Rooftop people

Jeg hadde glemt den følelsen. Rushet som kommer med alt som skjer i forkant av en konsert. Hvordan forventningene setter seg i fingertuppene, og adrenalinet sakte brer seg utover kroppen. Å sitte gjennom lydsjekken. Vurdere om det er nok gitar i monitor. Høres det bra ut her bak? Er du litt lav? Alt klart? Bra.

Så er det bare å vente. Timene snegler seg mot start. Vi finner øl, mat, og jeg pusser av linsa mi. Pusser støv av gamle kunster. Husker hvilket kick jeg får av å forsøke å fange de beste øyeblikkene. Det beste lyset. Fange stemninga av noe som skjer bare der og da. Formidle følelsen av en høyrefot som sakte beveger seg over wah wah og får det til å sitre langs ryggraden min. Svett pannelugg, endorfiner og det å få ei bandskjorte kasta etter seg etter en eller to eller tre øl for mye.

Trøndelag blir ikke mørkt. Dagslyset henger over oss helt til byen blir stille. Vi kryper ut av mørke Fru Lundgreen, og jeg tar lyset som en selvfølge. Som noe hjemlig og kjært og trygt. Det er et eget lys her på natta, og vi bærer gitarene gjennom det, tilbake til hotellet. Til ei taxikø, opp til Byåsen.

Jeg hadde glemt den følelsen.

Finn Beard Valley på Spotify her.

Summary: I went to Trondheim this weekend to watch my boyfriend’s band play. There’s no way I’ll ever say no to visit Trøndelag, and count in a gig and cheap beer: I’m in. That day brought back all the excitement surrounding concerts I’d forgotten about. The rush of attending the preparations, watching everyone get ready. Observing the pre concert rituals. And of course: I loved taking the photos. Wish I could do way more concert photography than I do. Amazing day, amazing view from the train going over Dovre. Couldn’t ask for a better weekend.

Listen to their music here.

Ask me anything

Det er så lenge siden jeg har hatt en god gammeldags spørsmålsrunde, så her er vi.

Spør meg om hva som helst. Om livet og kjærligheten. Zero waste, klima, politikk, handlevaner, framtidsplaner, Oslo, musikk eller ja. Svarer i løpet av uka en gang.

Summary: I’m doing a Q&A! Ask me about anything. Life, love, zero waste, the climate, politics, shopping habits, plans for the future, Oslo, music or.. well.. anything really.

I’ll have answers for you some time next week.

Men ranukler har jeg råd til

Inneholder sponset parfyme fra Lush

Jeg ligger i sofaen og romantiserer over hvor blakk jeg er. Mamma er i den andre enden av røret. Det er jo så mye som skjer om våren, sier jeg, som om jeg alltid har vært en person som gjør masse på våren.

Kjøleskapet inneholder mest av det fra planteriket. De billige tingene. Jeg koker couscous og heller over sitronsaft. Spiser så mange måltider jeg kan på jobb. Drar matkortet på UFF fordi jeg måtte jo ha et nytt skjørt. Kjøper tre glass vin i operaen. Jeg trengte den boka, helt sant. Lurer på hvorfor ingen kan sponse meg med en hårklipp, for jeg trenger det. Er så uinspirert på håret, forteller jeg. Som om det er en menneskerett å se ut som om man lever av blogg og kamskjell.

På Rema er det første jeg putter i handlekurven en bukett med ranukler. Så jeg er blakk, forteller jeg til mamma – som vippser meg penger så jeg kan kjøpe is. Har mensen, fortjener det. Lover å ikke drikke alkohol før den konserten på lørdag, men det er tirsdag og jeg skal spise ute i morgen, og da ryker det nok.

Men feriepengene kommer. Og sola står fjellstøtt på himmelen. Jeg har mat, kjærlighet og togbilletter til Trondheim. Så jeg greier meg nok.

Summary: I talked to my mom on the phone, and kept telling her how broke I was. It’s how it is in spring, I said. As I’ve always been a busy person during spring. But I did need those flowers, didn’t I? And three glasses of wine during the opera is a necessity. I use the money I’m supposed to spend on food to fill my apartment with yet another book, and I promise myself I won’t drink alcohol until saturday, but then again it’s tuesday and I’m going out for dinner tomorrow so it might be spoiled.

I may be broke, but the sun is up, I’ve got food, love and train tickets bound for Trondheim this weekend. So I’ll survive.

Nord, nord, nord, til dit hjertet mitt bor

Heimlengselen kommer ikke krypende. Den slår meg i brystet, mellom hjertet og magen. Midt i kroppen. Velter seg utover i brystet, slår kolbøtte i magen. Gir meg sommerfugler ut i fingertuppene, for i dag reiser vi.

Nord, nord, nord, til dit hjertet mitt bor.

Jeg slår røtter i Oslo. Venner, jobb, kjæreste. De hører til her. Så hva gjør jeg når hjertet mitt hører til der? Ved de runde fjellene, den salte lufta. Til menneskene som skjønner hvert ord jeg sier. Til dalen jeg vokste opp i, elva jeg lot blikket hvile på i atten år.

Kan man ha to hjem? Kan man føle like sterkt for et nytt sted som det forrige? Som når man får barn nummer to, og ikke forstår hvordan de kan eksistere like mye kjærlighet – men så gjør det det. Kjærligheten fordobles, forsterkes, og man tilhører mer enn én.

Heimlengselen gror seg stor like før jeg skal heim. Denne gangen går ikke turen lenger enn til Trondheim. Nidaros. Nidelva og Bakklandet. Men det er en smak. Det er en flik av det jeg lengter etter.

Jeg greier nesten ikke vente. Og denne gangen skal han være med. Eller jeg skal være med han. For de skal spille, og jeg skal være forelska idét plekter møter strenger, og jeg gidder ikke bry meg om at alle veit det.

For kjærlighet kan deles. Spres utover. Jeg kan elske et sted og et annet. Føle meg hel begge steder. Jeg vet at jeg aldri kan velge. Jeg trenger begge, og bare slik er jeg fullkommen.

Summary: The norwegian word for homesick i heimlengsel. Where heim is home, and lengsel is longing. So it translates to longing for home. I’m so torn, because I love my home place in Trøndelag, but also love living in Oslo. It’s as if my heart is in north, and my head is here. Sometimes that’s difficult; knowing I may never live there again.

But then I remember I can always go back. I can always visit. I don’t have to choose. At some point I really want to own a small house there, so I can have a piece of my heart safely stored away amongst the salt air, the rounded mountains and the people who never have to ask what words I’m uttering.

Vann i munnen

Herregud jeg får vann i munnen av å tenke på den isen her. Jeg fant endelig Oatly sin is på Meny her om dagen, og jeg ble positivt overraska. Hadde ikke forestilt meg at vegansk kremis kunne være så godt.

Mitt forhold til is er lidenskapelig. Jeg elsker is. Uten kødd. Jeg kan spise det hele tida, og da særlig kremis. Det er så godt! Derfor har jeg vært skuffa når så mange av de veganske isene som har vært lansert i det siste har inneholdt nøtter. Jeg tåler ikke nøtter, og har derfor måtte velge noe annet. Men nå er Oatly her, og jeg er hekta.

Den smaker bra av vanilje, og tilfredsstiller så absolutt de dypeste is-cravings. At den kommer i papp-beger er et stort pluss for meg som prøver å unngå plast.

Det eneste jeg kan si som kan være litt turn off er at den har ganske tydelig ettersmak av havre, i og med at Oatly jo er havrebasert. Men altså; melkebasert is kan av og til ha en veldig ku-aktig ettersmak det også, så var ikke noe annerledes enn det.

Jeg er verken veganer eller vegetarianer, men jeg forsøker å spise mye mindre animalske produkter enn jeg gjorde før. Jeg har kutta kjøtt-inntaket drastisk, og er stadig på utkikk etter veganske produkter som tilfredsstiller en kjøtteter som meg selv. Å finne produkter som de Oatly har er så deilig, for de smaker digg og er vegansk. Helt perfekt!

Nei, veit dere: nå jeg må kjøpe is.

Summary: I’m neither vegan or vegetarian, but I try to eat lett animal based products. You know because of global warming fucking up everything and all. So when I finally discovered an ice cream with no nuts (I’m allergic), I was thrilled. It tastes great, and I just ate a bucket of it. Sorry not sorry.

Jeg forsto ikke at havet fantes her også

Lørdag morgen. Jeg våkner med han ved siden av meg. Han som snubla seg inn i livet mitt etter at han dukket opp under folk du kanskje kjenner i feeden min. Vi er varme, soverommet lite. Jeg legger hånda mi rundt ham. Døser litt til.

Varmer rundstykker som vi spiser med ost og avokado. Han drikker kaffe fra DumDum-koppen, jeg fra Harry og Meghan. De siste tingene legges ned i sekken før vi henter bilen jeg får låne av venninna mi. Vi kjører tilbake til Løkka, henter det vi trenger, fyller diesel og drar.

Jeg kjører. Han har ikke lappen, men leser kartet. Vi kjører over Oslo. Riksvei 150 før vi skal ut på E18. Jeg med hjertet i halsen. Aldri kjørt på så stor motorvei før. Han har full tillit.

Vi suser avgårde. Ut av byen. Ut til det Østlandet jeg ikke har hatt noen grunn til å bli kjent med før nå. Mot vannet. Havet. Det jeg knapt visste fantes her nede. Som jeg alltid savner.

Finner en butikk langs landeveien. Fyller bilen med øl og smil. Med high five, vi kom oss fram. Lesser ut og finner soverommet vi skal bo på. Finner de andre. Lar saltvannet finne veien inn mellom hårstråene. Skjenker mer vin, ser utover på seilbåtene, lar blikket hvile på vannet. Endelig fant jeg havet.

Summary: I grew up by the sea, and always seem to miss it when I’m on Oslo, surrounded by concrete, buses and busy people. So to drive out of town, and see another part of this region I’ve been living in for the past seven years was really refreshing. Who knew the sea could be beautiful here as well?

Akkurat nå 17

  • Er jeg tilbake i Oslo etter 24 nydelige timer på hyttetur
  • Overlevde jeg som sjåfør til og fra hytta! Er så smart å kunne låne bil, i stedet for å eie
  • Lurer jeg litt på hvordan man blir skikkelig stor på Instagram
  • Digger jeg The Regrettes cover av Helpless
  • Er jeg inne i en god lesefase. Har lest tre bøker på under ei uke
  • Vanner jeg plantene mine febrilsk, og dusjer dem med vann flere ganger om dagen
  • Gleder jeg meg til å ta med kjæresten min til Namsos i sommer. Han har aldri vært der før!
  • Ser jeg på folk som lager japansk mat på Youtube og tenker at det hadde gått helt fint å bare spise japansk
  • Er jeg så lei av at vegetaralternativ er kikerter. Plis kom på noe annet snart
  • Har jeg hatt min første Instagram live, og det var rart, men også gøy
  • Lurer jeg på om mennesker fortsatt kommer til å spise kjøtt om hundre år
  • Har jeg smakt isen til Oatly, og jeg kan venne meg til det. Skal skrive om den litt senere
  • Er jeg ganske glad for at varmen har roa seg litt, sånn at det er mulig å sove om natta
  • Vil jeg spise mochi-is hele tida

Utilstrekkelig

I dag er jeg utilstrekkelig. Jeg er ikke er god nok til noe som helst. Ikke på jobb, på blogg, på Instagram. Jeg er ikke kul nok, ikke pen nok, ikke fresh nok.

Spiser ikke sunt nok. Er ikke miljøvennlig nok. Har ikke bra nok klær. Må shoppe, har ikke penger. Finner ikke de klærne jeg vil ha.

I dag kan jeg ikke å skrive. Er en elendig fotograf. Vil bare krype under dyna og bli der. Har fått tre kviser på haka som var helt perfekt i går. Ikke er jeg smart nok, heller.

Jeg trenger en stylist. En peptalk. Jeg er ikke tynn nok. For kort. Ser for dårlig. Håret er helt jævlig. Jeg må klippe meg. Det er rotete hjemme, det er ikke kult nok her. Jeg greier ikke redigere bildene mine bra engang.

Jeg vil være mer som henne. Eller han. Eller hun eller hen eller den.

Det er bare å legge seg, egentlig. Og huske at i morgen er jeg sikkert perfekt igjen.

Summary: Some days I don’t feel good enough. Not green enough, pretty enough, not smart enough. On those days my writing is shit. My photography is shit. My editing is shit. And the only sane thing to do is to go to bed, and hope everything will feel right again tomorrow.

Vin, vegansushi og svanesjøen

Inneholder sponsede produkter fra Lush

Jeg har drømt om å se Svanesjøen i årevis, og endelig fikk jeg sett det! Herregud, så kult. Smatt innom Rema etter jobb for å kjøpe noe jeg kunne spise kjapt mens jeg fiksa meg. Landa på vegansk sushi, som jeg har kjøpt en del av i det siste. Den kommer i haugevis med plast, men jeg later som om det at maten er vegansk veier opp for det.

I kjøleskapet sto ei åpen vinflaske, med akkurat nok igjen i til at jeg kunne ta et lite glass før jeg skulle gå. Liker jo ikke at ting går til spille, så følte det var innafor – selv om det bare var tirsdag.

Begynte å høre The hate u give som lydbok, men jeg er notorisk dårlig til å konsentrere meg om å lytte (jeg hadde vært verdens verste universitetsstudent), så jeg fikk ikke med meg mer enn de aller mest dramatiske scenene.

Jeg tok på meg den ene kjolen jeg har, som jeg passende har døpt date-kjolen, og sminka meg litt. Ville ikke være for pynta, selv om vi skulle i operaen. Tok på et par ringer, og høyhælte sko – for første gang i år, tror jeg.

Lush har sponsa meg ihjel, så jeg brukte fuktighetskrem, primer, bronzer og mascara fra dem. Pluss deodorant og parfyme. Føler meg så sjukt heldig som har en sånn avtale. Jeg får ikke betalt for å omtale produktene, så når jeg legger ut noe om dem er det fordi jeg digger dem. Skal ganske snart publisere noen sommerfavoritter.

Yolanda Correa og Yoel Carreño;
Foto: Erik Berg, Nasjonalballetten

På Sofienberg plukka jeg opp E, så tok vi trikken ned til Jernbanetorget og rakk introduksjonen. Var veldig fint å få med seg, for det var noen detaljer i historien jeg var usikker på. Vi kjøpte med program, og vin, og hadde en skikkelig fin kveld.

Svanesjøen var helt fantastisk. Førsteakta var litt langsom, men akt to og tre: OH MY GOD! Og hvor sexy er ikke den sorte svanen?? Å gå i operaen er ikke noe jeg gjør ofte, men skal definitivt følge med når neste sesongs Ung i Operaen-billetter slippes, for det er en rimelig måte å få med seg slike forestillinger. Og nå kan jeg jo huke av boksen i livet hvor det står Svanesjøen også.

Det eneste kjipe med operaen er at pausene er så korte at man må drikke vin raskere enn på en trøndersk låvefest. Men er jo gøy å være litt tipsy også. Magien på scenen blir liksom mer altoppslukende slik. Gå i operaen! Se Svanesjøen! Enkelt og greit.

Summary: Oh wow I’ve been longing to see Swan Lake for so long, and finally the day arrived. I came home from work with some vegan sushi (yes it’s wrapped in heaps of plastic, but at least it’s vegan), and started getting ready. I had enough wine left in a bottle to have a small glass while putting on my make up. I kept it simple, as I didn’t want to be over dressed. What a weird thing to say when you’re going to the opera.

I’m sponsored by Lush, and I feel so lucky to have that deal. Will be posting som summer favourites soon.

I threw some high heels into my vintage Gucci bag, picked up E and along we went. The show was amazing. The first act a bit slow, but the second and third blew me away. And how sexy is the black swan?? The only down side to the opera is that those breaks are way too short, so you have to down your wine faster than on a mid-norwegian barn party. Oh well. If you ever get the chance to see Swan Lake: do it!

Etterlengtet alenetid

Så langt er denne våren sjukt hektisk, og jeg digger det. Jeg henger med alle favorittfolka mine, pluss masse nye folk. Farter rundt, drikker øl (unngår plast-glassene), og nyter sola. Smører religiøst med faktor 30.

Hektisk vår betyr derimot lite alenetid, så når jeg først får en kveld alene passer jeg på å utnytte den til det ytterste. Har vært skikkelig flink til å lese de siste dagene, og er stolt av å være on a roll.

Jeg skulle gjerne skrevet mer om bøker her inne, men føler det blir en så enorm interessekonflikt med tanke på at jeg jobber i forlag. Så om noen er interessert i å vite hva jeg leser er det enklest å bare spørre, eller bli venn med meg på Goodreads her. Og om noen trenger boktips til sommeren er dere velkommen til å legge igjen en kommentar om hva dere liker, så kan jeg gi noen tips. Men obs obs: kan bli en overvekt av Aschehoug-titler. Bare advarer dere.

Oppskriften på min perfekte alenekveld er som så:

  • Ei altoppslukende bok
  • Rundstykker med brie (jeg lager heller skikkelig bra kveldsmat enn middag)
  • Ansiktsmaske
  • Kanskje ringe mamma om jeg kjeder meg

I går slo jeg til og med på stortromma og gjorde yoga og lakkerte neglene. Alenekveld on fleek.

I kveld skal jeg i operaen for å se Svanesjøen, og jeg gleder meg så sjukt mye. Har hatt lyst til å se den balletten i mange år. Ekstra gøy er det at jeg skal se den med et ekstra fint menneske. Knis. Anbefaler alle under 30 til å følge med på Ung i Operaen. Da kan du få sjukt billige billetter til de kuleste forestillingene.