Siste innlegg

Jeg har testa nattog for første gang, men syns NSB kunne vært litt mer som Fnattbussen.

Nattoget

Jeg har testa nattog for første gang, men syns NSB kunne vært litt mer som Fnattbussen.

Denne uka fikk jeg testet nattog for første gang. Konseptet er jo dritsmart: legg deg til å sove i en by, våkne opp i en annen.

Fordi sovekupé er dyrt, og jeg var blakk da jeg bestilte billetter, hadde jeg bare vanlig sete på veien fra Trondheim til Oslo. Jeg sover vanligvis veldig godt på buss og tog og sånt, så det var ikke et kjempeproblem å ikke ha seng. Merka jo at jeg ikke hadde fått en veldig god natts søvn, og vil kanskje ikke anbefale å gå rett på jobb når man har sittet og sovet hele natta – men det går.

Jeg har testa nattog for første gang, men syns NSB kunne vært litt mer som Fnattbussen.

Det kjipe med nattog er at om du vil ha soveplass så må du kjøpe kupe med to sengeplasser. Om man er to som reiser sammen er det jo kjekt, siden man kan dele utgiften, men jeg reiser ofte med toget alene. Alle reiser ikke i par.

Toget burde vært litt mer som Fnattbussen, sånn at det var en vogn som var åpen, og full av køyesenger. Det hadde vært en opplevelse! Hadde digga det.

Men altså. Å sove i sete gikk helt fint. Særlig med ørepropper. Jeg har støypropper som blokkerer ut 18 desibel, og fikk derfor en rolig natt. Alle i min vogn skulle sove, så da lysene ble slokt var hele vogna helt stille. Fram til Oppdal sov jeg ganske urolig, men så sovna jeg og våkna ikke før på Gardermoen.

Nattog var alt i alt en bra opplevelse, og veldig chill måte å reise på. Selv om nakken min i dag driver og forteller meg at jeg burde hatt ei seng.

Miljøvennlig julegaveinnpakning

Vi er midt i november, og jaggu er det ikke på tide å tenke på julegaver – og miljøvennlig julegaveinnpakning!

Foto: Annie Spratt

Herlighet dere, vi er midt i november – og jeg kjenner at jeg begynner å klø etter å få ferdig julegavene. Og ikke minst gleder jeg meg til å kjøre på med miljøvennlig julegaveinnpakning.

Jeg gir ikke julegaver til så mange, kun til familie, svigerfamilie og to venninner. Det har bare blitt sånn, og julegaver har liksom ikke vært noe tema blant mine nyere venner i Oslo. Jeg er fryktelig fornøyd med julegavesituasjonen slik den er, og koser meg veldig mye med å pønske ut gaver til mine nære og kjære.

Det er mange måter å pakke inn julegaver på, og jeg har laget en liten oversikt over muligheter og ideer om du vil gå for miljøvennlig julegaveinnpakning.

Vanlig julegavepapir

I mange kommuner kan det «vanlige», glansede julegavepapiret ikke sorteres som papir. Oslo er ett av unntakene, og du kan sjekke hvordan julegavepapir skal sorteres i din kommune på sortere.no. Søk på «julegavepapir», så får du svar.

Husk at gavebånd skal sorteres som restavfall. Silkebånd, syntetisk bånd, hyssing eller noe annet med gjenbruksverdi kan være en fin erstatning. Eller dropp båndet – det går også an.

Gråpapir

Gråpapir syns jeg er veldig julete. Ikke at jeg skjønner hvorfor vi kaller det gråpapir, når det tross alt er brunt, men ok. Med hyssing og kanskje litt granbar syns jeg pakker med gråpapir blir skikkelig fine. Granbar er for sånne som har litt mer tålmodighet enn meg selv.

Husk å gi en eller annen beskjed til mottaker om at dette papiret kan resirkuleres, og ikke skal i den infamøse julegavepapir-sekken som fort blir funnet frem på julekvelden.

Avispapir

Jeg pakket inn alle gavene i avispapir for noen år tilbake, fordi jeg ikke gadd å bruke penger på glansa papir. Det ble overraskende pent! Brukte også mye tid på å finne artikkeloverskrifter jeg tenkte passet til mottakeren. Tror ikke noen la merke til det, så det kan veldig fint sløyfes.

Skjerf

Fretex selger et utall brukte skjerf, og ofte er de skikkelig billige. Om du har noen tiere til overs per gave kan det være supert å ta en tur innom nærmeste bruktbutikk og se på utvalget. Knyt dem pent sammen, så har du gaveinnpakning med gjenbruksverdi.

Furoshiki

Furoshiki er en tradisjonell, japansk måte å knytte skjerf på – for å pakke inn ting som kan fraktes. Det funker på alt fra mat til gaver – og jeg bruker gjerne denne metoden om jeg har glemt en boks, men trenger å frakte mat. (Har stort sett alltid et lite skjerf i sekken).

Jeg ser at både selve tøystykket, og teknikken, omtales som furoshiki – så jeg er litt usikker på om dette krever et spesielt type skjerf for å klasifiseres som tradisjonell furoshiki. Men altså; man kan jo bare bruke hvilket skjerf som mulig. Tror jeg. Fortsettelse følger.

Gavebokser/Gaveposer

Dette er jo innpakningsmåter som kan gjenbrukes, og som derfor kan være fin. Men om du ikke har helt tro på at mottaker kommer til å gjenbruke – så legg enten ved en lapp hvor du oppfordrer til gjenbruk, eller finn en alternativ metode.

Tote bags

Kanskje den innpakningsmetoden som har den mest åpenbare gjenbruksverdien for mange. Gymbager er over alt i Instagram-feeden min om dagen, så jeg antar de er populære, og dermed et alternativ til tote bag-en. Kanskje særlig hos de som er litt yngre?

Det finnes så mange kule tøyvesker på markedet nå, og finner man et med et kult print er det jo mer enn fint nok til å pakke inn gaver med. Vipp hempene inn i selve posen, brett posen pent omkring gaven, og sett en hyssing omkring, for eksempel.

Hyssing/gavebånd

Både hyssing og gavebånd skal sorteres som restavfall. Om du ikke knyter verdens største blåknute kan hyssingen gjenbrukes.

Tape

Sorteres som restavfall.

Papirtape

Flere av de papirtape-typene jeg har googlet meg fram til kan sorteres sammen med papiravfall, men det virker som om dette avhenger av hva slags lim som er brukt (details, details), så sjekk gjerne om det er et symbol på pakningen når du kjøper inn tape.

Hvordan du velger å pakker inn julegaver vil nok avhenge litt av lommeboka, og litt av mottaker. Gråpapir er kanskje det rimeligste alternativet, og også bra siden det kan resirkuleres. Men husk å fortell at det skal i papir, og ikke restavfall når du leverer gavene.

Jeg kommer sikkert til å velge en kombinasjon av alle disse. På soverommet mitt har jeg en del tøystykker som jeg kan sy fine kanter på, og knytte omkring noen av julegavene. Men noen tror jeg vil få gråpapir også. Uansett hva så koser jeg meg alltid med å pakke inn julegaver, så jeg gleder meg skikkelig til alle er handlet og laget – og klare til å pakkes pent inn.



Om reklamemerking

Reklamemerking på blogger har vært mye omtalt i det siste. Hvert år går nemlig Forbrukerombudet gjennom en rekke av de største, norske bloggene for å påse at reklamemerking er riktig – og skjer etter regelverket.

Sosiale medier er i rask utvikling, og derfor oppdateres også regelverket ofte. Dette kan føre til litt forvirring hos oss bloggere, fordi det av og til kan være vanskelig å forstå hva som er godt nok, og hva som er riktig i ulike kanaler.

Jeg har ingenting i mot å merke reklameinnleggene mine, og hadde jeg hatt det burde jeg revurdert å skrive om produkter jeg har mottatt fra ulike merkevarer. Jeg skriver kun om produktene jeg liker, og jeg forsøker alltid å være nyansert.

Kjøpepress er definitivt noe jeg ønsker å styre unna, og jeg vil aldri oppfordre folk til å kjøpe noe – med mindre de selv oppriktig mener de har behov for produktet. Klimavennlighet må tilpasses til egen livsstil, og det er for eksempel ikke noe vits i å kjøpe et bredt utvalg av dyre matbokser i rustfritt stål om du aldri bruker matbokser.

Hvorfor skrive reklameinnlegg?

Flere bloggere velger å være helt uavhengig av kommersielle merkevarer når de driver blogg. Men fordi jeg ønsket at konkrete råd skulle være en stor del av bloggen min ser jeg det som relevant å samarbeide med merkevarer – slik at jeg kan motta produkter jeg ønsker å teste. Jeg ønsker ikke å skrive om ting jeg ikke har testet, for hvordan skal jeg kunne gå god for noe jeg aldri har holdt i hånda? Jojo, jeg tjener nok til at jeg sikkert kunne kjøpt en del ting selv – og skrevet om dem for egen lommebok, men jeg ville ikke kunne skrive om gjenstandene så ofte, eller tidlig, som jeg ønsket.

En av de tilbakemeldingene jeg ofte får er «wow! Jeg visste ikke engang at det fantes!».

Å spore opp hjelpemidler som folk kan ta i bruk i sin hverdag er skikkelig kult! Og av og til er det enkleste å samarbeide med de som faktisk selger produktene når jeg skal lage bloggposter.

Å shoppe etisk er ikke så vanskelig. Du trenger bare et par apper til å hjelpe deg.

Betalt, eller ikke betalt?

Så langt har jeg ikke hatt noen betalte reklameposter på denne bloggen. Til nå har det vært slik at en merkevare kontakter meg (eller jeg kontakter dem), så har vi en mailutveksling hvor vi blir enige om hvilke ting jeg ønsker å motta. Etter noen dager kommer det en hentelapp, og jeg plukker opp pakken på posten. Enkelt og greit. Fordi jeg ikke har noen betalte samarbeid har jeg heller ingen plikt til å skrive om ting, men som sagt: liker jeg det, skriver jeg om det.

Jeg er veldig åpen for betalte, kommersielle samarbeid i fremtiden – men kun med merkevarer jeg kan stå inne for, og som jeg mener vil ha en nytteverdi for leserne mine.

Åpenhet

Jeg skriver om klima, miljø, bærekraft og etikk. Og når jeg skriver om etikk mener jeg jeg så absolutt har en plikt overfor dere å alltid være åpen om hvem jeg har mottatt produkter fra, og alltid merke innhold på en slik måte at følgerne mine forstår at dette er reklameinnhold.

Derfor driver jeg nå og går gjennom alle kanalene mine, for å dobbeltsjekke at alt reklameinnhold er merket på en tydelig og forståelig måte. Alt er allerede merket, og fordi jeg tross alt jobber med sosiale medier til daglig mener jeg at jeg har god forståelse av regelverket.



Allikevel er det ok å ta en gjennomgang – fordi regelverket endrer seg ofte. Og det mener jeg alle bloggere burde legge inn i rutinene sine: å sjekke at alt alltid er oppdatert.

Å leve av blogging er fortsatt en utopi for meg, men jeg ser ikke bort i fra at jeg en dag kunne tjent noe på å blogge. Å drive med kunnskapsformidling er vanskelig når man selv ikke har noen formell utdannelse innenfor det man snakker om – men jeg lærer hele tida, og snuser også på å studere mer om noen år.

Hvordan skal jeg merke?

Til nå har jeg aldri fått klager på at jeg ikke merker reklameinnholdet mitt godt nok, eller for at merking mangler. Og per i dag er det kun ett ord som er godkjent som god nok merking. Det er (naturlig nok) ordet reklame. Allikevel ønsker jeg å nyansere litt, og kommer derfor til å bruke to begreper fra nå av.

  • Reklame for «sett inn merkevare»
  • Inneholder reklame for «sett inn merkevare»

Dette er den eneste måten jeg kan forklare dere om hele posten er reklame, eller om kun deler av den er det. Der deler er reklame kommer jeg til å merke tydelig i løpende tekst hva som er reklame.

Jeg har lest zero waste home av Bea Johnson, og her er det jeg tenker om den.

Ingen skam

Jeg ser at mange nærmest forsøker å gjemme unna reklameinnholdet sitt, og det syns jeg er så rart. Jeg er skikkelig stolt over de samarbeidene jeg har, og er så stolt av at jeg har kommet til et punkt hvor jeg kan ha kommersielle samarbeidspartnere på laget. Det er ikke gitt at man skal kunne ha det, selv om man har en blogg, og jeg syns det er like kult hver gang noen sier ja til å inngå et samarbeid med meg.

Disse samarbeidene gjør det også mulig for meg å utvide lista over etiske merkevarer jeg liker raskere enn jeg hadde kunne gjort uten, og jeg mener innholdet det fører til er interessant for dere følgere.

Ser at dette innlegget ble eviglangt, men jeg syns det er så viktig at dere vet at jeg er så utrolig opptatt av å være ærlig og åpen med dere. At jeg aldri ville inngått samarbeid kun for pengenes skyld, og alltid setter mine følgeres interesser foran mine egne.

Når alt dette er sagt har jeg to oppfordringer til dere

1: Om dere noen gang skulle være i tvil om noe er reklame eller ikke; spør! Som sagt er jeg nøye, men bare si i fra om dere syns jeg var for utydelig.

2: Om dere kommer over merkevarer eller produkter dere mener jeg burde teste, eller ta kontakt med, tips meg! Alle forslag kommer godt med.

Jeg håper dette innlegget oppklarer alle spørsmål dere måtte ha omkring samarbeid. Jeg syns de er utrolig gøye, og syns de tilfører kanalene mine noe bra. Jeg håper dere syns det samme.

Ulike typer plast

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike typer plast du må vite om.

Foto: Ross Varrette

Plast, dere. Det bidrar til så mye diskusjon, og frustrasjon. Havet er fullt av det, og dyrelivet tar skade av det. Men plastemballasje kan bidra til å redusere matsvinnet, som igjen reduserer kliamgassutslipp. Uansett hva man mener om plast er det kjekt å vite mer om de ulike typene som finnes, og hvilke som brukes til hva.

Har du noen gang sett tre piler som står i en trekant, med et tall i midten, på et plastprodukt? Det forteller hvilken plasttype matboksen, lokket eller mobildekselet ditt er laget av.

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike typer plast du må vite om.

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike plasttyper:

1: PET (Polyetylentereftalat).

Brukes i bl.a drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper.

2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet).

Brukes i bl.a bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør.

3: PVC (Polyvinylklorid).

Brukes bl.a i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert, blant annet fordi det inneholder både karbon og klor – en kombinasjon som sjelden fører noe godt med seg miljømessig. PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer som ftalater (mykgjørere) eller organiske tinnforbindelser (stabilisatorer). Produkter i PVC-plast er sjelden merket med plastpilene. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» isteden for «PVC» under merket.

4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet).

Brukes bl.a i bæreposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie.

5: PP (Polypropylen/Polypropen).

Brukes bl.a i bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel, elektronikk, bildeler mm.

6: PS (Polystyren).

Brukes bl.a til yoghurtbegre, engangsbestikk, plantebrett og elektronikk. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor.

7: Andre plasttyper.

Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Dette er de vanligste:

  • PA (Polyamid/nylon); brukes bl.a i tekstiler og svarte kjøkkenredskaper. Har vært omdiskutert i kjøkkenredskaper, fordi polyamid kan avgi kreftfremkallende stoffer ved bruk.
  • ABS (Acrylonitril-Butadien-Styren); brukes bl.a i Legoklosser.
  • EVA (Etyl-vinyl-acetat); brukes bl.a som alternativ til PVC i plastleker.
  • PC (Polykarbonat); brukes bl.a i CD-plater, lego og sportsflasker. Polykarbonat er en hard, gjennomsiktig plast. Polykarbonat lages av det helse- og miljøfarlige stoffet bisfenol A. Dette stoffet kan lekke ut i små mengder under bruk.
  • PU (Polyuretan); brukes bl.a i regntøy, skosåler mm. Ved oppvarming av polyuretan frigjøres det isocyanater, som kan gi kraftige allergiske reaksjoner. Les mer om isocyanater på Arbeidstilsynets nettsider.

Kilder:

Nye vaner og nye lydbøker

I dag huska jeg å ha med vannflaske på jobb! Jeg glemmer ofte å drikke vann i løpet av arbeidsdagen, eller ender med å drikke ett eller to glass – og være helt uttørka når jeg kommer hjem. Men ikke i dag!

Alt dette med zero waste handler veldig mye om gode vaner, og er det noe jeg trenger om dagen er det gode vaner. Hodet uler, og kroppen spiller ikke på lag. Det er så irriterende. Så nå forsøker jeg å jobbe inn noen gode vaner i hverdagen, sånn at kroppen slapper litt mer av.

Jeg forsøker nå å lukke faner som ikke er i bruk, ikke konstant ha Facebook oppe, legge vekk mobilen klokka 21.00, ikke drikke kaffe etter 18.00, gjøre yoga, høre lydbøker og jobbe mer analogt.

Det er en million ting jeg har lyst til å gjøre her i verden, men for å lykkes både på jobb, og med mine egne prosjekter, må jeg ha bedre rutiner. Høstmørket har virkelig tatt knekken på meg i år, så jeg må bare gjøre noen justeringer før jeg durer videre.

Noe å høre på

Noe jeg får veldig mye glede av om dagen er å høre lydbøker. Jeg har ikke helt vent meg til å lytte til skjønnlitteratur ennå, men har mye nytte av dokumentartitler. Nå lytter jeg til Plastic Free av Beth Terry. Veldig, veldig bra om plast, og hvordan man kan unngå den.

Sjekk også ut denne episoden av Earth to us, hvor de snakker om zero waste og avfall. Ganske spennende.

Nei, dere. Nå skal jeg finne frem den yogaen. Jepp, har planer om å bli et sånt menneske. Jeg bruker denne appen, som jeg syns er veldig fin. Den har en god del ulike programmer, sånn at du kan plukke ut i fra humør omtrent. Jeg glemmer ofte at jeg ikke må løfte vekter, eller løpe på mølle, for å få trent kroppen litt. Jeg kan faktisk gjøre yoga på soveromsgulvet de dagene jeg føler meg helt ræva.

Vi kan alle bytte ut noen produkter for å redusere avfallet, og plastforbruket. Her samler jeg mine zero waste swaps.

Zero waste swaps

Samtaler om zero waste peiler seg raskt inn til å handle om mat, at det ikke går an å være zero waste utenfor Oslo og så videre. Men zero waste, og grønn livsstil, handler om så mye mer enn matemballasje. Om du ikke kommer unna emballasjen er det fortsatt massevis du kan gjøre for å kutte ned på plasten, kutte ned på avfallet, og bli grønnere.

Gjennom en serie filmer tenker jeg å samle gode zero waste swaps, pluss litt informasjon om hvorfor det er viktig å bytte ut en del ting. På den måten kan alle bare plukke fra ei voksende liste, og bytte ut en og en ting i livet. Husk at det mest miljøvennlige av alt alltid er å bruke opp det du allerede har først. Ikke la mat, skjønnhetsprodukter eller andre greier gå i søpla til fordel for noe nytt.

Zero waste swaps

Bærepose → Handlenett

Nordmenn bruker 1 milliard plastposer i året, og på verdensbasis bruker vi 1 billion. Det er så mye at det ikke engang går an å forestille seg. Men mange av dem ender opp i havet, hvor de absolutt ikke bør være. Bytt ut bæreposen med et handlenett i bomull, så slipper du også at plasten ryker på vei hjem. I snitt har en plastpose en levetid på 15 minutter, og for meg virker det bortkasta å pumpe olje for å lage produkter som har så kort levetid.

Plastposer lages også sjeldent av resirkulert materiale, siden de ofte skal være hvite. Hvit plast er vanskelig å lage av resirkulerte materialer.

Du må heller ikke bruke de små plastposene i butikken til frukt og løsvektvarer. Ta heller med bomullsposer hjemmefra, eller gjenbruk plastposene frem til du får tak i bomullsposer.

Plastsugerør → Gjenbrukbare sugerør

Hver dag kastes 550 millioner sugerør, bare i USA og Storbritannia. Det er så sjukt mange sugerør. De færreste av dem kan resirkuleres, så om du er en sugerørperson: skaff deg et i glass, eller stål. Eller dropp å bruk sugerør i det hele tatt.

Sugerørene finner veien ut i havet, og gjerne inn i nesene på skilpadder.

Om du skal arrangere barnebursdag, og vil bruke sugerør, er sugerør i papir et supert alternativ – og de kommer i alle mulige farger og mønstre.

Flaskevann → Vannflaske

Her i Norge har vi verdens reneste vann (sånn cirka), og det burde vi være så fornøyd med at vi aldri drakk noe som helst annet. Gå til innkjøp av ei stødig vannflaske, helst i stål eller glass. Plast brytes visstnok ned over tid, og det gror lettere bakterier i plastflasker, så et annet materiale er å foretrekke.

Om du vil ha kullsyrevann kan du gå til innkjøp av ei kullsyremaskin. Min er fra Aqvuia og er veldig fornøyd. Det beste er at den ikke går på strøm, så det er enklere å plassere den i heimen.

500 millioner vannflasker blir kjøpt hvert år, og mange av dem havner på havbunnen – hvor de blir liggende å forurense til evig tid. Så går for stål.

Take away kopp → termokopp

I Storbritannia blir det kastet cirka 7 millioner engangskopper per dag, av disse antas det at 1% (1 av 400) kopper blir resirkulert. Norge er på topp i kaffedrikking i verden, så jeg antar at vi har et relativt likt bilde her hjemme. I stedet for å bidra til en økende søppelmengde kan du ta med din egen kopp. Jeg bruker ikke termokopp til daglig, siden mine holder litt for bra på varmen, og jeg gjerne vil drikke kaffe med en gang. Men jeg eier både gjenbrukbare «take away-kopper», og termokopper.

Engangspenn → Fyllepenn

Jeg har så langt ikke funnet noen indikator på om fyllepenner er mer klimavennlige enn engangspenner, men de skaper i alle fall mindre avfall – om du greier å ta vare på den. Denne bloggposten gir ganske interessant innsikt.

Plasthøvel → safety razor

I USA alene kastes det 2 milliarder barberhøvler hvert år. I stedet kan du gå for en safety razor, som er laget i metall – og ikke plast. Barberbladene er ikke nødvendigvis mulige å resirkulere, men de produserer i alle fall mindre avfall. Jeg skal si i fra når jeg finner ut hvor de eventuelt kan leveres for resirkulering i Oslo. Frem til da: samle brukte blader i en metallbeholder, og sett i skapet.

Kilder:

Havplasten

De siste ukene har tinnitusen min vært skikkelig drittsekk, og bare overtatt hodet mitt. Jeg er vanligvis ganske på lag med tinnitusen min, og vi kommer godt over ens. Men i det siste har den altså vært så oppmerksomhetssyk. Det er ikke stort å gjøre med, annet enn å vente til at den intense ringelyden skal gå over igjen. Så i mellomtida prøver jeg å gjøre mest mulig av det som gjør med glad og avslappa. Sånn som å besøke Kaja i seilbåten på Aker Brygge.

Vi satt der og gynga, og hørte Unburnable fra mobilen. Alle som er interessert i Klimasøksmålet må høre den! Gir veldig fin innsikt i hvorfor søksmålet har blitt til, og hvilke historier som ligger bak.

Når man sitter slik og gynger i en båt er havet naturlig nok noe man begynner å tenke på. Det nydelige blå havet, som livnærer oss, og som gir planeten vår dens ikoniske utseende. Og som vi kaster bildekk, ketchupflasker og plastposer i.

Jeg har skrevet om plast i havet tidligere, men tro meg: det er et tema vi aldri blir ferdig med. For meg er det fullstendig uforståelig at vi kan behandle havet vårt på den måten.

Plast bruker minst 450 år på å bryte ned, men plast vil aldri forsvinne. Det vil bare bryte ned i mindre, og mindre partikler, som ikke er mulig å skjelne fra mat. Og dyrene i havet spiser plasten, de setter seg fast i den, og dør av den, fordi vi mennesker trenger noe å bære varene våre i på vei hjem fra butikken.

Så kommer store emballasjeprodusenter og sier at plast er nødvendig for å bevare maten. For at den skal holde seg. Altså… si det til besteforeldrene våre som oppbevarte potet i kjelleren i et år av gangen, uten at den ble dårlig.

Plastfakta:

  • I snitt bruker hver eneste person på jordkloden 136 kilo med engangsplast i året. ÅRET!
  • Totalt bruker halvparten av plasten som produseres kun én gang, før den kastes.
  • Og all plast som noen sinne er produsert, eksisterer fortsatt.

Jeg blir kvalm når jeg tenker på hvor mye plast som er i bruk i dag, og hvor mye som kommer til å havne på avveie. Ligge i skogen, langs bekkene, i fjellet og i havet.

I kveld gikk det også et program på NRK, som viser litt av hvor ille denne plastforurensningen er. Jeg syns det er kjipt at de kun snakker om hva forbrukere kan gjøre, og hvordan vi kan rense havene, fremfor å snakke med de som produserer plasten i utgangspunktet – og spør hvilket ansvar de har planer om å ta. Du kan se Viten og vilje – plasthavet her.

Om dere ikke har merka det allerede: ja, jeg er sur.

Jeg skal så jævlig fortsette å erstatte så mye plast jeg bare kan med gode alternativer, som ikke kommer til å ødelegge havet. Om du også vil være med på dette bør du melde deg på nyhetsbrevet mitt, og få mine beste tips og triks rett i mailkassa di. Meld deg på ved å legge inn e-postadressen din under her.



En annen dokumentar vel verdt å se er A plastic ocean, som ligger på Netflix.

Kilder:

Klimahykler

Foto: Pål

Jeg føler at med en gang man sier man vil leve en klimavennlig livsstil, så er man dømt til å bli en klimahykler. For det vil alltid dukke opp situasjoner hvor det er umulig å leve i tråd med de verdiene man har. Og veit dere hva de situasjonene heter? Livet. Jepp. Dypt.

Dere som følger meg rundt om i disse sosiale mediene vet hvor mye jeg elsker Hamilton. Når jeg får ukentlige oppsummeringer av hva jeg har hørt på fra Spotify er det stort sett Hamilton. Under «discover» dukker det utelukkende opp The Hamilton mixtapes, eller The Hamilton instrumentals. Jeg kan snart musikalen ut og inn, og i perioder puster jeg Hamilton mens min åtte siders vinylversjon snurrer og snurrer. Det er latterlig intenst.

For cirka et år siden ble det annonsert at Hamilton skulle settes opp i London, men jeg fikk ikke billetter. Og jeg har vært sønderknust. Så jeg forsonte meg med at jeg sikkert ville få sett det innen fem år. Eller innen 2020, eller noe.

Men i helga ble det lagt ut nye billetter, og jeg kasta meg over macen, fant de to første billettene jeg kunne oppdrive og BAM: Vi skal på Hamilton, i London, i mai.

London, ja… Vanskelig å komme seg dit med nsb. Går an å ta toget rundt Europa, men jeg tviler på at vi rekker frem og tilbake i tide. Så vi må fly.

Flytrafikk er ille. Helt jævlig sånn klimamessig, og planen var kun én tur-retur-reise til neste år (svigerfamilieferie til Kroatia). Men nå blir det altså en til. For jeg greier ikke akseptere at jeg ikke skal få oppleve Hamilton.

Samtidig føler jeg meg jo som en klimahykler. Jeg har dømt meg selv til å snuble massevis i årene som kommer, og noen ganger føles alt bare demotiverende. Hvor mye hjelper det å bytte ut ku-melka med havre om jeg skal fortsette å fly? Går vinninga opp i spinninga?

Jeg har egentlig ingen svar. Bare dårlig samvittighet. Jeg vet jo at folk ikke kommer til å slutte å fly med det første. For oss rikeste har det blitt helt normalt med langhelger og flere sydenferier i året. Vi har råd, og det finnes fly.

Det var så enkelt å si at jeg ikke skulle fly så mye til neste år. Men veldig vanskelig å holde meg til da det dukka opp billetter til Hamilton.

Har lagt til masse fine ting i Etsy-butikken. Akkurat i tide til jul.

Nytt i Etsy-butikken

Det nærmer seg jul, og julegavehandel. Så jeg har oppdatert Etsy-butikken med masse fine julegaveideer.

I år velger jeg å slå et slag for håndarbeidet, siden jeg er nyfrelst håndarbeidsentusiast. Jeg syns det er skikkelig fint å få noe som folk har laga selv, og brukt tid og krefter på. Selvfølgelig liker jeg også å få bøker, men det er få ting som slår en ny ullgenser. Om du ikke har tid, eller vet hvordan man strikker eller hekler, kan du fint plukke med noe fra butikken min. Det er jeg og mamma som lager alt der, og vi har mer enn nok håndarbeidskjærlighet å gi.

→ Besøk Etsy-butikken min her.

Julegavehandel kan fort bli lite miljøvennlig, og gjenspeile forbrukssamfunnet vi lever i. Ja, det er hyggelig med gaver. Både å gi, og få. Men vi kan nok gå en ekstra runde og vurdere hvor voldsomt det må være. Hvor mye må man egentlig gi. Trenger man å gi «pliktgavene» som inneholder noen stearinlys, ei nattbukse eller andre ting som mottakeren kanskje ikke ønsket seg, eller har bruk for?

Ønskeliste er ikke kynisk, det er derimot megasmart om vi vil unngå alle bomkjøpene. Spør hva folk ønsker seg, og fortell familiemedlemmer hva du ønsker deg eller trenger.

I Etsy-butikken min finner du nå masse nyttige ting. Som de aldri så populære gjenbrukbare bomullspadsene som er super for alle som bruker sminke. Har lagt til gule bomullpads nå, og de er helt nydelige. I tillegg har det kommet nye pakker med naturhvite.

Jeg har også lagt til noen luer i økologisk ull. De er det mamma som har laget, og jeg fikk en til meg selv også. De er lette på hodet, varme, og fine.

Kjøp bomullspads her.

→ Kjøp luer her.

I tillegg har jeg lagt til masse superfine kluter! De passer både til å vaske kjøkkenbenken, rengjøre badet eller tørke støv. De er strikket/heklet i resirkulert bomull, noe som gjør dem fine og miljøvennlige. Her er det en drøss med farger å velge i, så jeg tipper alle vil finne noe som passer på sitt kjøkken.

→ Kjøp kluter her

Håper dere titter innom, og kanskje plukker med dere en eller annen liten ting. Halve inntekten går til Klimasøksmålet, så ved å handle hos meg støtter du også en god sak.

Hvilken genser strikker du, Stine?

Det spørsmålet jeg får oftest på Snapchat og Instagram om dagen er hvilken genser jeg strikker, og hvor mønsteret er fra. Så nå skal jeg oppklare dette dype mysteriet.

Jeg strikker en klassisk islender, og jeg bruker mønsteret fra Gjestal Garn. Mønsteret ligger ut gratis, noe som er veldig kjekt. Bruker Karisma-garn, som jeg ikke har etikk-sjekka, så gjør gjerne det før du bestiller. Jeg ble litt ivrig, og hoppa derfor over en million steg. Når jeg først hadde bestilt og fått garnet kunne jeg like gjerne bruke det. Har bestilt garn til en annen genser også (hehe), men det sjekka jeg litt mer om før jeg bestilte. Skal fortelle om dette senere.

Strikker genseren i omvendt farge som mønsteret foreslår, og bruker naturhvit (01) som bare, og koksgrå (53) som kontrast.

Koser meg ihjel med denne strikkinga, og har to gensere til i «kø». Er veldig kult å lage klær selv, fremfor å bare kjøpe. Hvorfor jeg ikke kjøpte en islender brukt kan du lese mer om her.

Håper dette oppklarte noen spørsmål, og som vanlig: still spørsmål i kommentarfeltet om det er noe. Kan tydeligvis snakke om strikking i år og dag nå, så bare start samtaler med meg om garn.

PS: Jeg har gjort en liten endring i mønsteret, slik at de sorte firkantene skal bli riktige også der hvor runden starter og stopper. Si i fra om noen er interessert i å vite hvordan jeg gjør det, så kan jeg prøve å forklare i en vlogg eller noe. Jeg kan veldig få strikke-ord, så tilgi den klønete sjargongen min.