Siste innlegg

En YouTube-pause

Foto: Hanson Lu

Nå har jeg drevet med YouTube ganske hyppig i godt over et halvt år. Det starta med 100 dager med film, hvor jeg lærte ekstremt mye og hvor jeg etter hvert fant ut hvilken retning jeg ønsket å ta kanalen. Jeg ville fokusere på klima, zero waste og det å bli en etisk og bærekraftig forbruker.

Før sommerferien startet jeg med film to ganger i uka, noe jeg har opprettholdt utover høsten.

Men jeg merker at jeg ønsker å gå dypere inn i ulike temaer i filmene mine. Jeg ønsker å formidle kunnskap på en annen måte enn jeg gjør i dag, og jobbe mer med research og faktagrunnlag.

I tillegg til å drive blogg/youtube/instagram/generelle sosiale medier for meg selv jobber jeg også en hundre prosent stilling, og på jobb er det mye som skjer om dagen. Bokhøsten er lang, hard og deilig – og i ukene som kommer blir det en god del jobb.

Jeg har selv merket at to filmer i uka går utover kvaliteten. Ofte kommer jeg på i lunsjen på en tirsdag at jeg har lovet film neste dag – og må bare hive sammen noe når jeg kommer hjem på ettermiddagen. Og selv om jeg er helt for å være spontan, og ikke være for besatt av kvalitet og lys og sånn – så går det utover innholdet når jeg ikke på forhånd har bestemt hva en film skal handle om.

Det er så mange temaer jeg ønsker å utforske, og så mye jeg ønsker å dele, men jeg vil gjøre det ordentlig.

Per i dag kan jeg ikke alle teknikkene, og har ikke alle verktøyene, for å lage de filmene jeg ønsker å lage. Så jeg må lære masse nytt (hurra!) før jeg begynner å poste igjen.

Med andre ord: Det blir en liten youtube-pause. Den kan ende opp med å vare i tre dager, eller tre uker. Jeg er ikke helt sikker. Men jeg ønsker å lage den type filmer som jeg vet folk lærer av, og har bruk for. Ikke bare tilfeldige hjertesukk. Det har jeg dagboka mi til.

Jeg ønsker også å vlogge, fordi det er sjukt gøy, men akkurat nå består livet mitt stort sett at jobb, mat, lese, sove – repeat, så det er ikke stort å vlogge om.

Jeg har som mål å få ut en video om hva jeg har lært av en måneds pause fra kjøtt, men jeg vil ikke bare snakke til et kamera i ti minutter og publisere det. Jeg har større planer enn som så.

Så stay tuned! Og om du ikke allerede har gjort det: abonner på kanalen min. Det kommer snart masse bra ting.

PS: Bloggen og de andre kanalene fortsetter som normalt.

English:

I’m taking a short break from YouTube to evaluate, and make new stuff. I want to go more in depth, and research more. I don’t just want to spill my heart on camera anymore, but share real knowledge and facts.

The blog, and all my other social media, will continue as normal. I just need some time to learn new editing techniques (yay, learning!), and then I’ll be back on YouTube. It might not be two times a week anymore, because I have full time job that requires a lot from me these days. But I’ll be posting regularly, with high quality content. I’m finally taking time to like.. color correct and stuff. Yeah, I know. It’s gonna be awesome.

Meanwhile: Follow my other social media. Instagram is my only full english channel, but if you fancy a more detailed glimpse into my life you should totally follow me on snapchat and twitter as well.

Maja har laga bok! Og jeg har testa noen av oppskriftene. Naturlig nok er definitivt min nye skjønnhetsbibel.

Naturlig nok av Maja Hattvang

Inneholder reklame

Naturlig Nok av Maja Hattvang er helt sjukt nydelig. Bildene er tatt av Anne Valeur, og boka er designet av Lars Kjelsnes. Den består av en rekke oppskrifter på DIY-hudpleie, og oser av kunnskap. Oppskriftene er delt i fem kategorier: Ansikt, kropp, hår, såpe & duftlys og mor & barn.

Oppskriftene er deretter delt inn i ulike vanskelighetsgrader avhengig av hvor vanskelige teknikkene er, eller hvor tilgjengelige ingrediensene er.

Maja lover ingen mirakelkurer, og formidler ingen sjuke skjønnhetsidealer i boka. Hun formidler enkel, ren og minimalistisk hudpleie – og ikke sinnssyke 12-trinns koreansk hudpleie-aktige rutiner.

«Hvis et produkt kun trenger to ingredienser for å fylle funksjonen det skal, ser jeg ingen grunn til å legge til flere for syns skyld.»

Hudpleie har alltid vært litt mystisk for meg. Jeg har sett en halv million varianter av hudpleierutiner på YouTube og blogger i årevis, men etter å ha begynt å lytte litt mer til Maja, og litt mindre til countouring-fansa på YouTube, har huden min begynt å bli bedre. Min første aha-opplevelse med Majas råd kom etter at jeg kjøpte en flaske med retinol-nattkrem, og så hvordan de røde områdene i huden forsvant. Etter dette har jeg slutta å høre på andre enne Maja. Sånn satt på spissen.

Glassflasken er fra Be:Eco [reklame]

Så langt har jeg testet to av oppskriftene i boka: renseolje og havregrynsmasken. Masken kan du røre sammen av ting du har i kjøkkenskapet, mens renseoljen er satt sammen av et par ingredienser jeg måtte kjøpe og bestille på ulike steder. Bakerst i boka finner du oversikt over hvor alle ingrediensene kan kjøpes/bestilles, noe som sparer deg for mye tid og research.

[Reklame] Jeg har fått ingredienser og flasker sponset av Be:Eco, som har et stadig økende utvalg av DIY-produkter.

«Det er helt vanlig og ingenting galt med å ha verken kviser eller rynker, og jeg vil gjerne unngå å fremstille uoppnåelige idealer i denne boka.»

Det jeg syns er aller finest i denne boka er bildeserien av mennesker med naturlig hud. Her får vi se 12 portretter av mennesker med ulike hudfarger, aldre og kjønn med helt ren og naturlig hud. Vi får se porer, kviser, rynker, poser under øyne og alle andre detaljer ansiktene våre består av. Å inkludere dette i en bok om skjønnhet er et veldig smart grep, for det er så lett å glemme at hud sjelden er plettfri når vi omgir oss med Instagram og blogger.

Vil jeg anbefale deg å kjøpe denne boka? Absolutt. Naturlig Nok vil nok bestå som min skjønnhetsbibel. Både fordi den er ekstremt nyttig, men også fordi den evner å holde hud-forventningene mine på et realistisk nivå.

Julie har også skrevet om boka, om noen ønsker å lese mer.

Og om noen vil se glimt fra releasefesten og min test av havregrynsmasken finnes det i den vloggen her:

English:

Maja has made the perfect book on skincare. It contains both recipes for all kinds of DIY skincare, that is minimalistic and effective and offers a realistic perspective on skin.

It’s so easy to get lost, and forget how our skin actually looks, when we scroll through Instagram and all kinds of blogs. As a counterbalance to the hysteria surrounding perfect skin Maja has also included an amazing photo series of 12 people with different skin colors and in different ages, with completely natural skin. I love this book, and I hope it will be translatet so more people can read it.

Guppyfriend

Foto: Alec Bennett

Vi har allerede snakket om mikroplast, hvor kjipt det er, og hvilke materialer du kan unngå for å slippe å sende masse plast i havet når du vasker klær.

Men siden det ikke er særlig bærekraftig å kvitte seg med masse klær – kun for å slippe å skylle ut mikroplast fra klesvask er det bra at det finnes måter å beholde klærne, men samtidig begrense utslippene. Si hei til Guppyfriend.

Følg meg:

Youtube.com/stinefriishals
Instagram: Stinefriis
→ Snapchat: Stinefriis
Facebook.com/bloggstinefriis

Jeg bestilte Guppyfriend med det samme jeg så at Kid Interiør hadde tatt det inn i sortementet. Stop Micro Waste er produsenten, og jeg har fulgt dem på Instagram en god stund – uten å sett for meg at produktet kom til å bli så lett tilgjengelig.

Guppyfriend er enkelt og greit en svær vaskepose som du putter alle klær og greier lagd av syntetiske fibre i, før du vasker det som normalt i vaskemaskin. Det er overraskende enkelt.

Når vi vet at akryl kan skylle ut over 700 000 mikropartikler (plast) per vask er det også enkelt å skjønne at noe må gjøres. Havene våre er fulle av plast, og vi kan bare ikke fortsette å fylle havet med søpla vår. Selv Miljøagentene er sinte!

Jeg blir så glad når det kommer løsninger som vi forbrukere kan ta i bruk umiddelbart, og som i tillegg er billige og enkle i bruk. Guppyfriend krever ikke at du installerer et eget filter i vaskemaskina di, eller må levere fra deg alle klærne dine og kjøpe nye.

Nå håper jeg Kid Interiør ser at det er mange som er interessert i bærekraftige produkter, og fortsetter å lete etter nye produkter fra folk som ønsker å skape endring. Kid har forøvrig også et retursystem for interiørtekstil. Sånt gjør meg så glad.

English:

I recently purchased a Guppyfriend washing bag from Stop Micro Waste. It works perfectly, and limits the amount of micro plastics that reaches the oceans when you wash your clothes. It’s cheap, and I’m so excited that I was able to buy it from a Norwegian webshop. Now I hope the brand keep stocking their stores with sustainable products.

Plast i havet

Jeg leser geofag, og jo mer jeg lærer om planeten desto surere blir jeg. På hvordan vi overforbruker ressursene våre, på plast i havet og hvor respektløse mennesker er

Altså: olje.. det tar millioner av år å lage, og her brenner vi det som om morgendagen aldri kommer, og som om det ikke har konsekvenser. Eller vi strør om oss i gatene med flyers, bislet kebab-papir og tomme kaffekopper. Jeg blir helt matt når jeg ser hvor mye søppel som ligger i gatene, og hvor tankeløse folk kan være.

Jada, det finnes bra individer. Faktisk finnes det utrolig mange bra folk som bryr seg. Men når den enkelte i gata knapt gidder å kaste kaffekoppen i søppeldunken femti meter bortenfor.. da blir jeg ganske sur.

Plast i havet er et enormt problem. For hver 30 centimeter med kystlinje er det fem poser med plast i havet.

Og det jeg blir aller surest på? At det nærmest ikke går an å være perfekt. At selv sånne som meg, som prøver alt vi kan, på et eller annet nivå blir hyklere. Hvordan skal det være mulig å være perfekt? Kan man egentlig være 100% bærekraftig? 100% klimavennlig?

For hver 30 centimeter med kystlinje er det fem poser plast i havet. Og det tallet er så sjukt at jeg bare vil bli plastfri over natta. Men hvordan skal det være mulig å være 100% plastfri?

Det krever omstilling i alle ledd. Fra emballasjeprodusenten til matvarebutikken til forbrukeren. Det minste vi kan gjøre er å putte kaffekoppen i søppelbøtta, så lokket ikke blåser på havet og blir det nyeste tilskuddet i the great pacific garbage patch.

Det minste vi kan gjøre er å bry oss.

 

Fysisk

Digitalt er fint, men noen ting vil jeg ha fysisk. Bøker er en av dem, og selv om jeg har blitt mer og mer vant til å lese e-bøker og manus på Kindle foretrekker jeg papirboka. Den er helt fri fra notifications, og for en person som sitter klistra til en skjerm hele dagen er det en relativt ok fordel.

Noe annet jeg har smått begynt å samle på fysisk er musikk. Tidligere i år kjøpte jeg platespiller (denne om noen lurer), og har veldig sakte begynt å kjøpe vinyl. Jeg har et par av Green Day, noe Arctic Monkeys og selvfølgelig: Hamilton-boksen.

Og nå har jeg også Dark side of the moon, som jeg har ønska meg i en liten evighet nå.

Jeg er helt for at man skal ha et lavt forbruk, og ikke kjøpe mer enn man trenger. Naturlig nok kan det debatteres hvorvidt man egentlig trenger kultur fysisk, når strømming er så enkelt og tilgjengelig. Men det er noe med å legge plata på spilleren, forsiktig senke nåla ned, og høre musikken komme gjennom høyttalerne. Det er noe med kvaliteten på lyden, på opplevelsen. Å sette seg ned for å høre et album fra A til Å. Ikke skippe låter, ikke virre mellom artister. Men bare velge seg noe, og lytte til det.

Musikk er så mye bedre i fysisk format.

Mens jeg gikk musikklinja jobbet jeg også i platebutikk, hvor jeg benyttet meg ganske heftig av ansattrabatten. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med CD-samlinga mi, men enn så lenge ligger den i et par skuffer i Namsos. Og jeg håper egentlig at lillesøstra mi skal forsyne seg av den etter hvert.

Jeg føler meg ofte hjemme i musikken. På et vis oppsto hele interessen min for kommunikasjon og sånt via musikk. Jeg jobbet på ungdomshus gjennom hele tenårene, og begynte å fotografere konserter. Det er fortsatt noe av det gøyeste jeg gjør. Helt ukoreografert, rått, ekte, og mennesker som er så langt inne i det de driver med. Det adrenalinet som finnes omkring musikk er noe jeg lar meg selv falle hodestups inn i, og når jeg står fast med tekst er det alltid musikken jeg ser til, og henter inn rytmen min fra. Mine aller mest engasjerte tekster er skrevet med Gatas Parlament på øret, de flytende tekstene kommer via Bolero av Ravél. De konsentrerte fra Hamilton.

Da jeg starta utdanningen min var planen egentlig å begynne å jobbe i musikkbransjen, med små band som trengte folk omkring seg til å løfte dem gjennom markedsføring og sånt. Men i stedet har jeg gjort alt mulig annet rart. Lurer på om jeg kommer til å jobbe med musikk igjen noen gang. Antakelig ikke.

Men jeg kan lytte til den, og la den bære meg hjem.

English:

I’m all for a more minimalistic lifestyle, and consuming less. But some stuff I enjoy owning in its physical form. Books and music are examples of that. The physical book comes without notifications, and you can’t skip songs on an LP. And I enjoy this slow approach to culture.

My interest for marketing and creating stuff came through music. I worked at my local youth club all through my teenage years, and started photographing the bands who were playing. To this day it’s my favorite kind of photo job; lying on sticky floors documenting all the adrenaline and emotions on stage. No choreography, no posing, just what’s real.

My initial plan with getting an education in advertising was to work with up and coming bands, but I discovered new interests while in Oslo, and now I work in publishing.

But still I turn to music whenever I need some help with writing. Either to the lyrics, or the beats. I let the music run through my head to help me with creating flow in my writing.

I’ll probably never work with music, but I can still listen to it – and let it carry me home.

Høstuniformen

Når det kommer til klær er jeg inne i en ganske minimalistisk fase. Jeg strekker meg stort sett etter jeans eller den trofaste dressbuksa mi (som har en del ull i seg, perfekt akkurat nå) og en enkel genser eller ei tskjorte. Skjortene mine henger relativt i fred om dagen, mens ullgenserne får lufte seg. En av favorittene nå er denne Noora-genseren som mamma strikket til meg i fjor. I tillegg kjører jeg Converse, eller en form for dr. Martens. Avhengig av vær. Pluss sekk. Sekk er fint.

Jeg er ikke veldig keen på å bruke masse tid på å kle meg om morgenen, og er avhengig av å ha klær som er relativt funksjonelle. Jeg er ikke mye i bevegelse på jobb, men når jeg filmer eller tar bilder liker jeg at klærne tåler at jeg potensielt ligger på gulvet for å få bildet jeg vil ha, eller at jeg kan stå på en stol og strekke meg oppover i bokhyllene uten at klærne svikter.

Hele garderoben min er relativt enkel, med nøytrale farger og enkle snitt. Du finner nok ikke mye mønster eller statement pieces i skapet mitt. Det er bare ikke sånn jeg er. Jeg er rimelig enkel i klesveien, og vil helst bare ha på meg noe som tillater at jeg kan sitte komfortabelt i lotusstilling på kontorstolen min.

Akkurat nå er det ullgenser og palestinaskjerf-sesong, og det er kanskje min favorittid på året. Det er en ganske fin historie bak dette skjerfet, og hvorfor jeg bruker det så mye. Må dele den med dere snart.

English:

My fall uniform consists of mostly basic pieces, woolen sweater and my ever faithful Palestine scarf. I prefer my clothes to be functional, so I can comfortably sit in lotus position on my desk chair.

I swear to neutral colors, not a lot of patterns, and simple lines. I prefer to be able to pull stuff out of my closet in complete darkness, and know that whatever I pull out will go together. I’m not a morning person.

On my feet I’ll usually put a pair of Converse or a pair of dr. Martens. Depending on the weather. And I wear a backpack! Backpacks are great!

Opposisjon

Inneholder reklame

Ok, å si at «vi» skal i opposisjon er kanskje å dra det vel langt. Jeg er jo på ingen måte politiker og sånn, men føltes naturlig å si der og da. Så veit dere det. Men hey: jeg HAR vært vara for SV i kommunestyret i Namsos.. må vel være verdt noe. Ikke at jeg noen gang kunne møte, fordi jeg bodde i Oslo. Rare greier.

Men SV har gjort et bra valg da. Så sånn sett er jeg jo fornøyd. Nå skal jeg bli flinkere til å følge med på politikk, og hva som skjer og sånn mellom valgene også. Som en start har jeg gjenopplivet Twitter-kontoen min, som jo er en fin kanal å få info om sånt. Dessuten skal jeg følge LoVeSe-utviklinga med falkeblikk. Det samme med klimasøksmålet. I tillegg har jeg begynt å sette meg litt mer inn i Parisavtalen. Kommer tilbake til den.

Oooh! Jeg har også fått en pakke i posten fra Be:Eco! Unboxer den i filmen over for å veie opp for alt snakket i starten. [Reklame]

English:

Soooo.. we didn’t get a new government on Monday. But «my» party did do well, and grew a lot, so I’m happy with that. I recently joined the party as well, and remembered that I’ve previously had a «formal» role in it, by being a substitute representative in my home town council. Again: I have no idea if I’ve found the right translations, so bear with me.

To help deal with my weird feelings after this elections I unboxed a box of goods from Be:Eco shop. A great gang of people who I collaborate with. They sent me some beauty products from Isangs, in addition to some DIY stuff. [AD]

Zero waste på kjøkkenet

Noen refleksjoner omkring minimalisme

Å være zero waste på kjøkkenet er kanskje den største utfordringen jeg drar meg selv gjennom. Jeg er langt i fra i mål, men etter noen måneder med zero waste-prosjekt begynner jeg å ha noen triks i ermet.

Kjøkkenutstyr

First things first: Du må ha kjøkkenutstyret ditt på plass. Å leve zero waste vil bety mye matlaging fra grunnen, og det krever godt utstyr. Les om mine favoritter her.

Mat

Jeg forsøker å samle opp zero waste oppskrifter her. Det fylles på rimelig sakte, fordi jeg hovedsakelig ønsker å legge ut oppskrifter som er 100% zero waste. Men det blir; sakte, men sikkert.

Matoppbevaring trenger ikke være komplisert, og jeg har satt sammen en liste over gjenbrukbare emballasjeløsninger.

Matoppbevaring

Begynn å samle på diverse bokser, glass og metallbeholdere – så har du din egen matemballasje hjemme. Les om mine must haves her. I samme innlegg finner du video med hvilken mat jeg putter i hvilke beholdere.

Sugerør

Det er virkelig ingen grunn til å bruke plastsugerør. Plast fyller allerede havene våre, og vi trenger ikke å putte mer inn i det. Kjøp heller en pakke i metall, eller gå over til papir eller en annen, nedbrytbar variant. Mine sugerør er fra Be:Eco, og jeg har alltid et i veska – sånn i tilfelle. (Reklame)

Rengjøring av glass

Jeg kjøper ikke glass nye, men enten brukt (Norgesglass), eller tar vare på glass jeg får med på kjøpet når jeg handler mat. Disse må rengjøres, og gjøres luktfri. Les mer her om hvordan jeg gjør det.

Servietter

Jeg har et mål om å unngå alle engangsprodukter, servietter inkludert. Oppskrift på hvordan du lager dine egne finner du her.

Mathandling

Du kan enten handle mat i en butikk lagt til rette for zero waste, eller i din lokale matbutikk. Det er helt mulig, om du bare trener deg selv til å lete etter emballasjefrie/plastfrie løsninger. Les mer om mine zero waste-favoritter i Oslo her.

Husk å bruk handlenett, og ikke plastpose, når du kjøper mat.

Bondens Marked er i gang! Nå ser jeg frem til å gjøre markedet til lørdagsrituale, og all den digge maten vi skal spise i høst.

Matavfall

Det er flere ting du kan gjøre med matavfallet ditt. I Oslo kan du levere det i grønn pose, og la det bli til bio-drivstoff. Andre steder har liknende ordninger, mens noen kommuner har ingen sortering for matavfall. Da kan bokashi være en god løsning. Les mer om det her.

Resirkulering

Det er megaviktig at du kildesorterer! Ingen unnskyldning! Det er så viktig å ta vare på ressursene vi har. Metall, papir, plast og alt må leveres på riktig måte, slik at det vi har av avfall i det minste kan gjenvinnes. Det er ulike regler fra kommune til kommune, så sett deg inn i regelverket som gjelder der du bor.

Kaffe

Livlinja mi! Vi kjøper kaffe i løsvekt hos Coop Mega på Bislet, i vår egen tøypose. Så kverner vi den i kaffekvern hjemme. I tillegg bruker vi coffee sock – som er et gjenbrukbart kaffefilter i bomull.

 

Kunnskap, lanseringsfest og giveaway

Denne uka i et nøtteskall: Geofag, lanseringsfest, bysykkel og valg.

English:

This week I’ve been reading geo science, went to a release party, had a blast riding city share bikes and been thinking about tomorrows election. I hope we’ll get a new government that will create a new, renewable future for Norway. Who will close down plans on looking for oil in Lofoten, Vesterålen and Senja and will begin carving a future where Norway no longer exports oil.

Kunnskap: ja takk

Atter igjen har det klikka for meg. Føler det skjer rimelig ofte, og at jeg starter enda et prosjekt som legger seg oppå alle de andre jeg har. Heldigvis greier jeg veldig ofte å fullføre de tingene jeg har starta på, så jeg er ikke så bekymra for arbeidsmengden.

Hva jeg snakker om? Åh joda, jeg har begynt å lese geofag. Jepp. Geofag.

Jeg har aldri tatt et realfag i mitt liv. Jeg hadde den enkleste matte-varianten på videregående, og hang knapt med i naturfag og geografi de årene vi hadde dem. På ungdomsskolen var jeg ganske god i de fagene, men på videregående? La oss bare si at jeg var dritgod i Ocarina of time på emulator.

Men etter at klima-interessen har vokst, har jeg også blitt mer og mer tørst på kunnskap. Jeg har sett cirka alle dokumentarene, og lest alle catchy artiklene på nett. Men den delen av meg som er utdanna journalist (jeg er sånn delvis utdanna i det, tenk det ‘a!) vet hvor farlig det er å lene seg på ensidig kunnskap, eller overskrifter. For jeg syns mange dokumentarer nærmer seg propaganda, og at de er alt for lite nyanserte. Det er vanskelig å finne ut hvem som er kilder, eller hvordan arbeidet har foregått.

Noen dokumentarer er selvfølgelig kjempebra, men allikevel legger det ikke skjul på at jeg mangler den grunnleggende kompetansen for å virkelig forstå.

Så her er jeg da, med geofag-boka mi, og forsøker å tilegne meg den kunnskapen som trengs for å forstå hvorfor klimaendringer er så farlige, og hvordan det påvirker jorda vår. For å skjønne det må man også forstå jorda, hvordan den er bygd opp, hvilken funksjon isbreer har, og så videre, og så videre.

Jeg har kommet meg til side 14, og kan godt skrive en egen post om hvordan jeg tilnærmer meg stoffet, studieteknikk og sånt – for det er jo ok å vite noe om, om det er flere som ønsker å gjøre det samme.

Allerede noen få sider inn skjønte jeg at jeg trenger mer sammensatt kunnskap, så jeg har godsnakka litt med folka i naboforlaget og får med meg bøker på fysikk og kjemi også. Hadde vært megakult å faktisk ta eksamen, og ha et resultat, men i første omgang skal jeg bare jobbe meg gjennom stoffet på egenhånd.

Når jeg skriver om klima føler jeg at jeg også har et ansvar for å henvise til gode, nøytrale, solide kilder – og jeg håper disse bøkene også skal være til hjelp i blogginga. Som noen skarpe øyne kanskje har sett har jeg oppretta kategorien kunnskap, hvor jeg kommer til å samle de tingene jeg skriver mer inngående om. Jeg har allerede en del poster om mikroplast som dere finner i denne kategorien.

Men nå skal jeg slutte å skrive om at jeg leser realfagsbøker, og faktisk lese realfagsbøker.

English:

So.. It’s official. I’ve gone mad.

I never took subjects like biology, physics or chemistry in high school. I was too busy being «free» and chose instead subjects in music. Didn’t do too well.

I chose the simplest variety of math, and did ok in geography and science.

But after my interest in the climate has gone up, the need for knowledge has as well. I don’t want to lean on documentaries that’s not at all neutral, or tabloid articles with hard to find sources.

Follow me:

Youtube.com/stinefriishals
Instagram: Stinefriis
→ Snapchat: Stinefriis
Facebook.com/bloggstinefriis

So I’ve brought a few books home from work (I work at a publishing house that deals with fiction and documentary, but our sister publisher makes high school books) and started reading about geo science. It’s incredibly interesting, and I feel like I learn so much that will help me understand climate change, and how it affects the planet.

When I write about climate change I want to present credible sources to my readers, and convey information that is true, and right. And I believe these books will help me with that. It doesn’t help to tell you that micro plastics are ruining the oceans if I can’t explain how.

Translating Norwegian school subjects has proven not that easy, but I hope you get the core of it: I’m reading books that’s way above my level. After all I’m trained as a copywriter. But I believe being interested is the main part of it. If you’re interested you can learn anything.