Siste innlegg

Noen tanker om veganisme og kjøttkonsum

Noen tanker om veganisme og sånn

Dette med kjøtt, og animalske produkter, er temaer som ofte går igjen i hodet mitt. Noen mener man ikke kan være klimavennlig, og spise kjøtt, andre syns det går helt fint. Jeg merker at når det kommer til livsstilsendringer, veganisme, vegetarisme eller whatever, så må endringen du planlegger å gjennomføre være noe du ønsker å gjøre, og ikke noe du gjør for å please andre.

Per i dag har jeg ikke noe ønske om å slutte å spise animalske produkter. Hadde jeg kuttet det ut i dag hadde det vært ekstremt demotiverende for meg, og jeg hadde antakelig gått tilbake til å spise dem igjen – bare for å måtte innrømme et stort nederlag. Så jeg har ingen planer om å slutte med verken kjøtt, rømme eller ost.

Men når det er sagt har jeg alle intensjoner om å jobbe flere veganske, og vegetariske matvarer og vaner inn i livet mitt, og dermed kutte ned på antall animalske produkter jeg spiser i løpet av et år. Jeg spiser gjerne kjøttfritt, eller plantebasert. Men jeg har ikke motivasjon til å gjøre det på fulltid. Kanskje vil det komme en tid for det føles fullstendig naturlig, og som et valg som overhodet ikke er vanskelig å ta.

Å bli mer klimavennlig handler for meg om å finne en livsstil som funker for hver enkelt. For noen er veganisme svaret, andre blir pescetarianere. Jeg har ikke følt at å gi opp enkelte matvarer har vært min vei til klimavennlighet, og derfor ble jeg så letta og motivert da jeg ramla inn i zero waste-bevegelsen. Den legger ingen begrensninger for hva du kan spise, eller kjøpe. Men «tvinger» deg til å finne det beste alternativet.

Nå er jeg mer bevisst på hvor jeg kjøper kjøtt og hvor kjøttet kommer fra. Jeg kan alltid bli enda flinkere til å researche produsenter, men jeg føler kvaliteten på kjøttet, og dyrevelferden, er høynet.

Jeg syns det er viktig at folk gjør de grepene som er naturlig for seg selv, og roser seg selv for det de får til, fremfor å trekke seg selv ned for det de ikke får til. Om du bor lengre utenfor byen enn meg er det antakelig vanskelig å kjøpe emballasjefri mat, men du kan bruke tøynett i stedet for plast-handlepose, og slik gjøre noe. Å gjøre noe er uansett bedre enn å gjøre ingenting.

Når det er sagt er jeg glad for at det fins så mange bra produkter som er vegansk, eller vegetarisk, som gjør det enklere for oss andre å leve med mindre kjøtt i hverdagen vår.

Per i dag vil jeg si jeg er fleksitarianer. Og det lever jeg godt med. Jeg vet ikke hva som er min holdning til kjøtt om ett år, eller ti, så jeg lar livet bare skje, og tar ting som det kommer.

Også spiser jeg vegansk sjokolade sammen med Tine Katrine, og er akkurat like fornøyd med det som med melkesjokolade. Fleksi, fleksi!

Er du vegetarianer? Eller veganer? Jeg vil gjerne høre når du bestemte deg for å bli det, og hvorfor. Veldig gøy med mer innsikt!

Min favorittsminkekost: Eco tools

Cruelty free sminkekoster: Eco tools

Min favorittsminkekost: Eco tools

Jeg har sverget til Eco Tools i mange år nå. Først fordi de var rimelige, og kunne kjøpes i større pakker på apoteket. I de senere åra har jeg gått for dem fordi de har vist seg å være helt fantastiske. Ikke bare på kvalitetssida, men på øko/cruelty free/redde verden-sida også.

Eco Tools er cruelty free, laget av resirkulert aluminum og plast. Skaftene er av bambus, som vokser sabla fort og dermed nærmest en fornybar ressurs å regne. De er helt på dette med empowerment, og har til og med laget egne kolleksjoner med sminkekoster hvor deler av inntektene går til kvinners utdanning over hele kloden.

Nylig byttet jeg ut nesten alle sminkekostene mine, etter at de eldste har vært trofaste følgesvenner i sikkert ti år. Jeg har vasket dem med jevne mellomrom, men etter etter så mange år følte jeg det var på tide å ta farvel. Jeg gikk for et starter kit, i tillegg til en egen sheer powder brush, som jeg aldri hadde prøvd før. Min relativt nyinnkjøpte Kabuki-kost fikk bare en real skrubb før den gikk tilbake i sminkekurven.

De nye børstene er av en helt annen kvalitet enn de jeg kjøpte for alle de årene siden, og de er myke, nydelige, og påfører sminke i tynne, fine lag. Akkurat som jeg liker det. Jeg bruker mine til pudderprodukter, siden jeg foretrekker å bruke hendene om jeg skal påføre flytende sminke. Hendene må vel være den mest organiske sminkekosten. Eller?

Uansett: Jeg har egentlig aldri eid noen andre koster enn Eco Tools, fordi jeg har vært så fornøyd at jeg ikke har sett grunn til å kjøpe noe annet. Gikk på en smell i mine mer «merkebevisste» dager og kjøpte den mye omtalte Mac 217-kosten, men føler helt seriøst at Eco Tools sin versjon er bedre, og dessuten får du den råbillig i start-kitet.

Jeg har lagt ved lenke til alle disse tingene fra iHerb, om du har lyst til å bestille. Ikke fordi jeg vil pushe produkter, men fordi jeg ønsker å anbefale produkter du kjøper én gang, for så å være fornøyd nok til å ikke måtte kjøpe noe nytt på mange år. Denne gangen kjøpte jeg også en egen såpe til sminkekostene, som jeg aldri har hatt før. Og den er sjukt effektiv. Kommer i emballasje, noe som er synd, men om det kan få kostene til å vare enda lengre føler jeg det er verdt flaska.

Om du vil ha produktene litt billigere kan du bruke iHerb-koden min, som du finner i linja til høyre her.

Shop posten 
I helga besøkte jeg Ekte Vare på Sagene, en økologisk dagligvare og kafé.

Ekte vare: En dagligvare på Sagene

I helga besøkte jeg Ekte Vare på Sagene, en økologisk dagligvare og kafé.

I helga var jeg innom Ekte Vare på Sagene for første gang, etter at en av de ansatte snappet meg mens jeg gjestesnappa på SnapKollektivet. Og for et fint sted! De er både en økologisk daglivare og en kafé. Fordi de er kafé har de søndagsåpent, og å rusle opp til Sagene var et perfekt søndagssyssel. De selger masse varer i løsvekt, så man kan ha med egen emballasje og fylle opp.

Jeg kjøpte med et par ting som dere skal få se i denne ukas vlog (jeg er i gang med 300 abonnenter-utfordringen!), og neste gang skal jeg ha med flere gjenbruksposer, for utvalget var supert.

I helga besøkte jeg Ekte Vare på Sagene, en økologisk dagligvare og kafé.

De hadde til og med krydder i løsvekt! Det har jeg lett etter, og er ganske letta over at det fins. Har en mental liste over varer jeg må finne emballasjefritt, og nå kan jeg krysse av én ting til.

Jeg ble stående å prate med de som jobber der en stund, og kan skrive under på at de er skikkelig bra folk. Om du er på Sagene må du stikke innom, si hei, ta en kaffe og kjøpe litt mel eller popcorn.

I tillegg til løsvektvarer hadde de også alt mulig av kjøtt- og meieriprodukter. Grønnsaker og husholdningsartikler. Jeg hadde ikke lyst til å dra derfra, men bare bli igjen og se og se og se.

Følg Ekte Vare på Instagram her.

I helga besøkte jeg Ekte Vare på Sagene, en økologisk dagligvare og kafé.
Lush oxford street er så .. lush!

Lush Oxford street

Lush oxford street er så .. lush!

Ble anbefalt av de på Lush Egertorget om å dra innom Lush i Oxford street når jeg først var i London, og oh my god for et sted!

Tre etasjer med Lush, dere. Lukta helt nydelig. Hele butikken var bare så.. Lush! Det var flust med ansatte som hadde demonstrasjoner, eller hjalp oss med å finne frem, og anbefalte produkter. En enorm stasjon bare for såpe i fast form, og nesten hele overetasjen var badebomber.

Hadde jeg hatt mer tid (og ikke på vei ut i 20 grader et par timer til) skulle jeg plukka med meg enda mer. Tipper banken er passe fornøyd med at jeg gikk ut med bare tre ting.

Lush oxford street er så .. lush!

Lush Oxford street har en god del produkter du bare får kjøpt der, og nå krysser jeg fingrene for at hårvoksen jeg kjøpte ikke er en av dem, for den er så bra og må vel fylles på etter hvert. Selv om 100 gram antakelig holder en hel evighet.

Det som slår meg med Lush er at alle som jobber der alltid er så imøtekommende. Det kjennes ut som om du handler av venner, og her i Oslo ender jeg alltid opp med å snakke masse med de ansatte. En veldig hyggelig måte å gjøre ærend på, fremfor å røske med seg såpe fra dagligvarebutikken. Det føles aldri som om de pusher produkter på meg, og jeg får så god hjelp.

Lush i mitt hjerte.

Lush oxford street er så .. lush!

Jeg ser mange zero waste-folk som lager produkter selv, og jeg har lyst til å eksperimentere mer med DIY selv også. Men jeg liker at det er så enkelt å få tak i produkter som er ferdige også. Jeg syns det er gøy å bytte på teksturer, lukt, farge og egenskaper – uten å måtte gjennom all eksperimenteringen først. Og da er det godt å vite at vi har butikker som Lush her i verden.

Lush oxford street er så .. lush! Lush oxford street er så .. lush!

Den siste dagen hadde vi tid til litt shopping (aka Lush og bokhandlere) og jeg dro rundt på masse greier til slutt. Si hei til Klean Kanteen-flaska mi som titter frem fra sekken. Trofast følgesvenn.

London haul

Er det én ting jeg er rimelig stolt av å ha eliminert med sånn cirka 99% er det spontankjøp. Å gå i butikker for å se om jeg finner noe fint er ikke lenger en del av fritidsaktivitetene mine, og dermed sparer jeg meg for prosessen med å donere to poser klær en gang i måneden.

Men! Alle regler har et unntak. Mitt unntak er bøker. For dem får jeg virkelig ikke nok av. Jeg har en sånn rar følelse av at jeg plukker bøker som skal stå i hjemmet til mine hypotetiske barn, og har et ansvar for at de vil finne god litteratur, informative dokumentarbøker og underholdende barnebøker. Slik som jeg hadde glede av i min oppvekst. Jeg kunne stå i evigheter og se i bokhyllene våre, plukke ut bøkene, lese baksidetekster og vurdere hva jeg skulle lese.

Når du jobber i forlag er det ikke til å unngå at du ender opp med en del bøker. I tillegg studere Mikael litteratur, så vi er virkelig en fin, nerdete, bokduo.

London har flust med fine bokhandlere, og vi rakk innom et par av dem. Plukket også med meg noen pocketbøker fra flyplassen, og den litt eldre mannen bak kassa la dem varsomt ned på disken og sa «enjoy both books». Og jeg ble så rørt av det. For det virket som om han oppriktig ønsket at jeg skulle like selve lesingen. Skal tenke på han hver gang jeg ser de to bøkene i hylla. Og fortelle historien til de hypotetiske barna mine så klart.

London!

Jeg er i London! På marketing and publishishing conference. Føles veldig ordentlig å gå på konferanse med masse fancy Londoners. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dultet inni folk bare for å rope sorry og få sorry ropt tilbake. Fine folk.

Har lært så mye nytt at hodet er litt kokt, men det var masse spennende folk som prata, og tipper jeg har ti nye bøker på leselista mi.

Alt av mat ble servert på ekte fat, og te i krus. Vann kom også i glass, og ikke plastflasker, men av en eller annen grunn var det pappkopper med plastlokk til oss som ville ha kaffe. Heldigvis hadde jeg Keep Cup-en i veska, og det var ikke noe problem å bruke den.

Jeg har filmet en del underveis, og skal lage en liten London-film når jeg er hjemme igjen. I tillegg tenker jeg å prate om hvilke zero waste-produkter jeg fikk bruk for, og hva jeg ikke fikk bruk for, i en egen film. Tenker det kunne være mer nyttig enn hva jeg tok med.

Vi spiste frokost på the Breakfast Club i Shoredtich, hvor jeg fikk butternut squash, scrambled eggs og smoked salmon. Var helt nydelig. Nå må jeg hjem og eksperimentere med flaskegresskar!

Jeg har aldri reist med et mål om å være zero waste før, så jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ta med og ikke. Tenkte jeg måtte gjøre noen erfaringer før jeg kunne dele ordentlig kunnskap med dere, men føler jeg har litt mer lærdom å dele nå.

Pakket både med meg ting i kofferten til å bruke på hotellet, i tillegg til ting å ha i veska for å gjøre alt litt enklere.

En ting man alltid må ha: lader!

Følg meg på Instagram og Snapchat hvor jeg heter Stinefriis, og på YouTube her. Så får du med deg film-innholdet mitt. Jeg har begynt å bruke Instagram mer og mer som en mikro-blogg, og liker å skrive litt lengre bildetekster enn tidligere. Snapchat bruker jeg også som en on the go vlog, og jeg håper å bli enda mer utfyllende på Snap for å gjøre opp for at jeg ikke lenger poster daglig på YouTube. Følg følg!

Nå skal jeg stupe i seng.

Jeg testet DIY shampoo og balsam i en uke.

DIY shampo og balsam

Jeg lovte dere en uke med DIY shampo og balsam da jeg nådde 250 abonnenter på YouTube. Jeg greide fire dager.

Etter en del research fant jeg to oppskrifter som møtte kriteriene mine: oppskriftene måtte være enkle, og bestå av ting jeg uansett ville hatt hjemme. For meg virker det rart å måtte kjøpe masse ting jeg ellers ikke ville kjøpt – for å lage noe. Så det var viktig at ingrediensene var noe jeg kunne bruke til mer. Jeg landet på disse to:

Shampoo:

  • 2 ss eddik
  • 1/2 kopp vann
  • 1/2 ss bakepulver

Balsam:

  • 3 ss kokosnøttolje
  • 1 ss olivenolje
  • 1 ts kakaopulver

DIY shampo og balsam var veldig enkelt, og jeg syns det var utrolig gøy å teste, selv om jeg ikke fullførte uka. Hvorfor jeg ikke greide det kan du se i filmen.

PS: Jeg oppdaget alt for sent at det var noe galt med to av klippene mine, noe som gjør starten av filmen litt amputert. Jeg håper dere liker den allikevel, og har lyst til å følge YouTube-kanalen min.

Noen refleksjoner omkring minimalisme

Minimalisme

Noen refleksjoner omkring minimalisme

Jeg har tenkt mye på minimalisme. Helt fra det ble trendy med hvite hjem pynta med drivved-bord og ett lys på hylla. Jeg har tenkt at det er minimalisme: det hvite og tomme. Men minimalisme må ikke nødvendigvis være synonymt med hvitt og tomt. Det kan være noe annet.

Ei det som gir deg glede, sier Marie Kondo.

Hva som gir deg glede kan være hva som helst. Bøker, en Le Creuset-gryte eller møbelet du har arvet etter oldeforeldrene dine. Og kanskje gir ikke noe produkter eller eiendeler deg glede. Kanskje er du en person som bare vil kvitte deg med alt, beholde én bok og leve livet uten masse greier.

Jeg begynner å forstå at minimalisme handler om å beholde det som tilfører noe. Når jeg tenker meg om greier jeg meg fint i mange uker på klærne og sminken jeg kan få plass til i én koffert, et kamera, ei bok og en mac. Det er det jeg virkelig vil ha.

Noen refleksjoner omkring minimalisme

En snøresule brukt av det jeg tror må være tippoldefaren min. Denne står på sommerhuset til pappa, og jeg blir så glad av ting som ikke er lagd for å kastes, men for å vare.

Jeg begynte å rydde ut, kvitte meg med ting og renske opp livet og leiligheta for noen uker siden. Og nå husker jeg knapt hva jeg har kvittet meg med. Det sier kanskje noe om hvor mye rot jeg har omgitt meg med, og tatt vare på.

For meg betyr minimalisme å leve et liv med de elementene som tilfører verdi og lykke. Jeg er lykkelig når jeg hviler beina mine i fanget til Mikael, mens vi ser en tv-serie vi digger. Jeg er lykkelig når vi står sammen på kjøkkenet og kutter grønnsaker. Når jeg skriver og lager filmer. Jeg er lykkelig når jeg finner roen og kan lese en bok fra perm til perm.

Jeg er ikke lykkelig når jeg tørker støv av tusen pyntegjenstander, eller må løfte alle oppbevaringsboksene opp av gulvet for å komme til med støvsugeren. Jeg er ikke lykkelig når jeg ikke finner noe å ha på meg om morgenen, fordi jeg egentlig ikke liker noen av fast fashion-greiene som ligger i klesskapet mitt.

Det raske, stressa livet gjør meg ikke lykkelig. Jeg ser ingen glede i å hele tida være på farten, alltid ha avtaler, møter, og bare spise mat jeg har kjøpt i en kiosk. Jeg ser ikke gleden i å kjøpe nye klær hver uke – fordi butikkene fylles med nye, moteriktige klær 52 ganger i løpet av et år

Noen refleksjoner omkring minimalisme

Tror den aller mest lykkelige versjonen av meg selv er denne: én kjole, fersk pasta, god kaffe og et kamera.

Jeg kjenner meg mer lykkelig enn noen gang etter at jeg startet etisk-prosjektet, og etter hvert har begynt å implementere zero waste i livet mitt. Jeg føler ikke lenger at det er status å eie noe fra Dior, eller at jeg trenger en Louis Vuitton-veske i livet mitt.

Minimalisme må ikke være hvitt. Det må ikke være å eie bare fire ting. Men jeg ser det som det punktet hvor tingene ikke står i veien for meg. Hvor ting ikke får lov til å gjøre meg frustrert, eller gi meg bekymringer. Jeg vil ikke ha så mange ting at jeg ikke har kontroll på dem, og at de styrer meg og min tid. Å minimere forbruket mitt gjør meg lykkeligere. Å vite at jeg ikke skal kjøpe klær de neste tre månedene gjør meg lykkeligere. For jeg er ikke konstant på utkikk etter noe nytt, eller noe som kan gjøre meg lykkelig. Jeg har bestemt meg for å være lykkelig med det jeg har. Og for meg må det være akkurat det minimalisme handler om.

Kan man rydde seg lykkelig?

Jeg hadde allerede begynt å redusere en god del på eiendel-siden før jeg kjøpte boka til Marie Kondo. Etter å ha hørt om den i evigheter, og vært veldig fascinert av henne i diverse klipp på YouTube, fant jeg ut at jeg skulle gi boka en sjanse.

Å redusere hva du trenger er en vesentlig del av zero waste-livsstilen, og siden jeg er i gang med å legge mer til rette for en zero waste-hverdag ønsker jeg meg litt hjelp, så jeg ikke skulle ta helt feil valg i rydde-prosessen.

Marie Kondo kommer med mye bra i boka si, det må jeg si. Hun har tross alt lært noe mens hun har hjulpet tusenvis av folk med å rydde hjemmene sine. Det er interessant å lese ulike caser hvor folk har fått det mye bedre på andre fronter også, etter at de ryddet hjemmene sine. Folk som har gått ned i vekt, blitt sunnere, startet bedrifter og generelt fått et bedre liv, fordi de har det ryddig.

Det gir mening, på et vis. For hjemmet er fundamentet vårt, og dit vi går for å slappe av og tenke. Om det er uinspirerende, rotete og man konstant føler dårlig samvittighet ovenfor hjemmet sitt er det klart dette går utover andre aspekter i livet.

Jeg liker tanken på å beholde kun de tingene som gjør deg lykkelig, eller som «sparks joy» som hun sier. Nei, stekespaden gjør deg ikke nødvendigvis lykkelig, men kanskje blir du lykkelig av maten den hjelper deg til å lage? Jeg hadde i alle fall to stekespader. En bra, og en som jeg brukte når den bra var til vask. Den dårlige var overhodet ikke i stand til å snu et egg i panna, uten å knuse plommen. Og jeg ble like irritert hver gang. Dermed: Ut med den dårlige stekespaden, beholde den bra. Hvorfor har jeg beholdt begge to? Si det? Av vane? Kanskje fordi jeg fikk den dårlige av tanta mi før jeg flyttet hjemmefra? Hun hadde akkurat ryddet sine skap, og jeg fikk arve masse kjøkkenutstyr.

Gaver er også en ting Kondo tar for seg. Hvor mange ting beholder vi ikke bare fordi vi har fått dem i gaver? Det er jo helt crazy hvor mye rot det blir av sånt. Kondo poengterer at det ikke nødvendigvis er tingen i seg selv som er viktig, men gleden av å gi, eller få. Om tingen ikke faller i smak, ikke kan byttes eller slikt – er det helt greit å kvitte seg med den. Gleden ved å gi eller få er allerede der. Og helt seriøst: kommer gammeltanta di til å vite om du beholdt de ullsokkene?

Jeg liker grunnprinsippet til Kondo, og merker at jeg allerede har begynt å tenke mye mer på hvilke ting som faktisk gir meg glede. Et eksempel utspilte seg hardt på Snapchat i dag: Jeg har en sort, løs sommerbukse i skapet som jeg har brukt masse de to siste årene. Men jeg har hele tiden hatt en forestilling om hvordan den burde vært. I dag fant jeg den perfekte buksa, og den gjorde meg instinktivt glad. Den satt akkurat slik jeg ønsket, hadde perfekt lengde og alt. Det var ikke en farge jeg vanligvis ville gått med, noe som gjorde meg veldig usikker. Men jeg ble så glad av den at jeg måtte tilbake for å kjøpe den. Nå skal den gamle takkes av, og erstattes.

Det er noe med det å beholde tingene som du bare kjenner er riktige.

Noe jeg dog merker er at ikke alle prinsippene hennes nødvendigvis er overførbare til oss som bor i midlertidige hjem. Kondo ønsker ikke at folk skal lagre ting, men fordi vi bor i en liten leilighet, og har planer om å flytte til noe større om noen år, har vi lagret en god del kopper, glass og slikt som ikke er i bruk per i dag på den øverste hylla i skapene våre. Så noen justeringer må man gjøre for å få Kondo sin metode til å passe inn i sin hverdag.

Kondo mener også at det ikke er noen grunn til å pakke vekk klær, og bare ha noe fremme, men med våre skap-løsninger er det ganske umulig å ha alle klærne fremme samtidig OG ha system. Så jeg kommer til å gå for kapselgarderobe i minst 12 måneder. Skal vise dere sommer-kapselen min så fort en kjole jeg har bestilt kommer frem.

Alt i alt vil jeg absolutt anbefale å lese boka til Marie Kondo om du er interessert i å rydde opp i hjemmet, og livet ditt. Les den fra perm til perm før du rydder, og vær kritisk til det du leser. Ta med deg de rådene du føler for, og rydd! Det er ekstremt digg å ha det luftigere, ryddigere, og renere omkring seg.

Desto eldre jeg blir, desto mer skjønner jeg hvor viktig det er for meg og kreativiteten min at leiligheta er ryddig. Og det blir enda enklere å gjennomføre etter at jeg leste boka til Marie Kondo.

Zero waste food haul på
St. hanshaugen

Med unntak av ei glassflaske ble hele ukehandelen zero waste! Hvem skulle trodd det kunne gå så bra, så fort?

I dag var jeg innom tre butikker, og handlerunden tok kanskje 45 minutter? Så veldig lang tid tok det jo ikke, selv om jeg må innom mer enn én butikk for å få tak i alt.

Det du ser på er:

  • Egg fra Mølleren Sylvia (ta med egg-kartongen tilbake for påfyll)
  • Fisk fra Gutta fra havet
  • Brød fra Baker Hansen. Jeg fikk det kuttet opp, slik at jeg kan putte hele tøyposen i fryseren og ta opp så mange skiver som jeg trenger. Bra måte å unngå matsvinn!
  • Sitron, paprika, champignogn, gulrøtter, chili, rødbeter, aubergine, mais, aspargesbønner og squash fra grønnsakshandelen på et hjørne på St. Hanshaugen. Tror den heter Mathuset, eller noe slikt?

Eddiken skal jeg bruke som shampo i en DIY-film! Så følg med på YouTube. DIY shampo og balsam-film kommer på søndag, og skal bruke herlighetene en hel uke, og komme med en tilbakemelding. Gleder meg.

Det vanskeligste med å handle mat zero waste er definitivt å spørre om å få maten i egen emballasje. Når du har preferanser for hvordan du vil maten din skal pakkes må du bryte ut av mønsteret du er vant til, og jeg føler av og til at jeg er til bry når jeg må be de bak kassa om noe. Heldigvis er de aller fleste veldig positive, særlig i spesialforretninger som ikke er knyttet til en matvarekjede. Så lenge man er hyggelig og blid når man spør erfarer jeg at folk ikke er vonde å be.

Nysgjerrigheten

I fiskehandlen ble jeg spurt om hvorfor jeg ville ha maten i en boks, ikke fordi hun ikke ville gi meg fisk i matbosken min, men fordi hun virket nysgjerrig. Så fortalte jeg at jeg forsøker å leve zero waste – og hun syns det var kult.

Jeg blir litt stressa når folk spør, eller av å snakke med folk i butikkene, men jeg blir mer og mer vant til det. Jeg har nok bare godt av å utfordre meg selv litt, og gå bittelitt ut av komfortsonen, være litt mindre innadvent og greie å føre en samtale med noen som jobber i en butikk jeg digger.

Penger er makt

Å handle i spesialforretninger er litt dyrere enn de billigste alternativene i en vanlig matbutikk, det skal jeg innrømme, men jeg tar med meg ordentlig kvalitet hjem – og får være med å støtte opp om lokale gründere og spesialforretninger. Hver gang vi drar kortet er vi med på å bestemme hvilke butikker, og hvilket utvalg, vi ønsker å ha i byen vi bor i. Og da er det verdt å bruke ti minutter ekstra på handleturen, og litt mer penger på mat.