Forfatter: stinefriis

Minimal waste vs. Zero waste

Jeg har brukt både minimal waste og zero waste som begreper, men føler jeg må bestemme meg for ett av dem. Hvis ikke forvirrer jeg bare meg selv, og ikke minst dere! Zero waste høres skummelt ut, men jo mer jeg leser og lærer om det, og jo lenger jeg har holdt på med etisk-prosjektet, desto mindre skremmer det meg. Bea Johnson skriver i boka si at ingen er 100% zero waste, men bevegelsen kalles det fordi det er det ultimate målet. Zero waste er en utopi, og vi vet det. Minimal waste høres litt snillere, og mer oppnåelig ut. Men samtidig åpner det for smutthull. Så lite søppel som mulig åpner for at man kan kjøpe en plastflaske i ny og ne, eller ikke tenke så mye over at man kjøper noe i plast. «Bare denne gangen». Ved å bruke minimal waste føler jeg at jeg kan unnskylde meg mer, og da sklir det ut. Zero Waste it is Så fra nå av kommer jeg til å bruke zero waste-begrepet. Det gjør det enklere

Zero waste taco

Det er fredag, og det betyr taco! I alle fall her i heimen. I dag ville jeg lage den så zero waste som mulig. Jeg hadde det aller meste jeg trengte hjemme, men manglet to ting: mais og rømme. Så jeg la ut på en ferd for å finne fersk mais og rømme på glass. Tok litt tid, men jeg fant løsninger til slutt! Vanligvis har den lokale grønnsakssjappa mi fersk mais, men i dag var de utsolgt – så jeg gikk for mais på glass fra Helios. Trenger uansett noen flere glass så syns det gikk bra. Fant ikke rømme på glass, men tok en syrnet yoghurt på glass fra Røtter på St. Hanshaugen og det smakte digg så jeg er fornøyd. Nå i starten tar det litt tid å handle, men det er mest fordi jeg ikke vet hvor jeg kan få tak i alt enda. Ser for meg at slikt vil gå lettere når jeg har mer oversikt. I dag var det kun kjøttet og osten som var pakket i plast. Det

Framtidssnakk

Framtida, dere. Jeg gleder meg til den kommer. I det mennesket setter en fot på Mars føler jeg vi offisielt er i framtida – så noen år er det jo til. Heldigvis, for jeg har noen framtidsplaner som kommer til å ta tid å gjennomføre. Det er ikke noen hemmelighet at jeg stadig oftere lengter nordover, og ser for meg et liv nærmere familie og såkalte «kjente trakter». Vi har forpliktelser i Oslo noen år til, og jeg forsøker å slå meg til ro med at det fortsatt er en stund til vi skal flytte. Fram til det eventuelt skjer skal jeg nyte byen så mye jeg bare kan. Jeg er en person som liker å se fremover. Jeg planlegger alltid fire steg fremover, og liker å legge planer. Den ideen og planen som tar form i hodet mitt nå er kanskje den største hittil, og det er skremmende og dritkult samtidig. Tenk om jeg kan få bygge noe fra bunnen – helt selv? Være min egen sjef? Det må være drømmen. MEN det er