Forfatter: stinefriis

Blakk, men glad

Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg aldri har vært så blakk som jeg er nå. Ikke i hele mitt voksne liv. Januar ass. Hva vil du meg? Jaja. Det går nok bra. Snart lønn. Tenk det da. Jeg har fast jobb, fast lønn, faste utgifter. Er så takknemlig for at jeg i det hele tatt har en jobb, og at jeg har en jobb jeg liker. Jeg føler jeg blir bedre og bedre til den for hver dag og uke som går. Tryggere, mer erfaren. Jeg liker det. Også møter jeg så utrolig mange kule folk! Den svindyre utdanninga mi var ikke helt bortkasta allikevel, gitt. Ellers kan jeg melde om følgende gleder og irritasjoner: Så en fyr med skøyter dinglende utenpå sekken i går, uten beskyttelse rundt bladene. Sykt irriterende. Har glemt Kindle-brettet mitt hjemme hos meg, og må lese på mobilen i stedet. Søskenbarnet mitt flytter til Oslo i februar. Hurra! Finner ikke vottene mine, og det gjør meg overraskende trist. Elsker de vottene, og frykter jeg har mista dem. Etter …

48 timer i Kristiansand

I Kristiansand har jeg ei venninne som heter Marte. Vennskapet vårt starta i kommentarfeltet på blogg.no den gangen hun hadde tykke dreads og ring i nesa, og jeg hadde side cut og ring i leppa. Vennskapet utvikla seg på nettet før vi begge flytta til Oslo. I trappa ved tigeren på Oslo S møttes vi for første gang, og etter det har vennskapet bare vokst. Å være med Marte er som å balsamere sjela i veldig, veldig dyre hårprodukter. Hun er definitivt et av de sterkeste menneskene jeg kjenner, og da mener jeg ikke bare fysisk. Vi sees på ingen måte ofte nok, og det må vi gjøre noe med. Jeg skulle egentlig til Kristiansand for å besøke Marte i november, men i stedet satt jeg hjemme med urinveisinfeksjon, halsbetennelse og feber. Bestile nye togbilletter, og endelig er jeg her. Fikk servert kaffe på senga før lørdagstrening. Marte er nemlig PT og viste meg noen triks for å fikse kontor-ryggen min. Hadde aldri vært i Kristiansand før, og gleder meg allerede til å komme tilbake. …