Usikker på hvordan hjemmekontoret påvirker meg
Jeg er usikker på om hjemmekontor er det beste eller verste som har skjedd meg.
Forfatter: stinefriis
Det vi øver på med valpen vår nå
Ser at dette ble for spesielt interesserte. Men for meg er det fint å skrive om, for det gir meg mer struktur i hodet. Les det om du vil, la vær om du ikke orker.
Kaosdag
Min første møtefrie dag her på hjemmekontoret. Tenkte det skulle bli skikkelig digg, også ble det kaos. I alle fall i starten.
En ny type hjemmekontor
Denne uka markerer en slags ny start i heimen. Erlend er tilbake på jobb i barnehagen, og jeg har derfor fått flytte hele hjemmekontor-riggen min ned til kontoret under trappa.
Fem uker med hva nå enn dette er
Fem uker med pandemi. Pandemi?? En av kveldene den første uke hadde jeg den største interne latterkrampa ever. Den spredte seg til utsiden av kroppen også. Det er bare så latterlig. Pandemi liksom? Useriøst. Til nå er vi friske og raske, og litt mer avslappa i sjela. Vi vasker hender, holder avstand, følger retningslinjene. Men jeg er ikke like engstelig for alt som kan gå galt. Er ikke like redd for å bli syk. Har vi virkelig jobbet hjemmefra i fem uker? Jeg er fortsatt 100% i jobb, og enkelte dager flyr timene forbi, mens andre dager er det vanskelig å organisere hodet. Jeg jobber med å være snill med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke alltid kan prestere på topp under disse forholdene, og for at jeg av og til lar meg distrahere av Yoshi. Fem uker ja.. det har blitt vår i mellomtida. Vi kan ta med oss en øl ut, spise is, til og med gå uten jakke enkelte dager. Fontena utenfor jobben er slått på, men vi er …
Karantenehund
Samme dag som Norge stengte hentet vi valpen vår. Det var en helt annen hentedag enn det vi hadde sett for oss, og kaffekoppen og den lange samtalen med oppdretterne måtte utsettes på ubestemt tid. Heldigvis hadde de gitt oss utrolig mye informasjon de tidligere gangene vi møttes, så vi følte oss ganske trygge og klare for å få Yoshi hjem. Han sovna i buret i bilen, og sov hele veien hjem til Oslo. Det er fire uker siden nå, og det føles så riktig at han er her. Selvsagt sliter han oss fullstendig ut til tider, og vi lurer noen dager på om vi burde fylle på stivkrampe-vaksinene våre, så mye som han biter i oss. Men bortsett fra det er han en helt fantastisk hund å ha med å gjøre. Han lærer raskt, er kvikk og nysgjerrig, og har den mykeste valpepelsen. Han har omtrent dobla seg i størrelse, og det er helt rart å se de første bildene av han. Så mye han har endra seg siden da! Vi lærer noe nytt …
Si hei til corgi-valpen vår
Endelig fikk vi møte valpen vår!
Sånt som gjør meg glad for tida
Noen ganger er det viktig å huske at det er mye fint som skjer. For eksempel: Jeg ble så fornøyd med Stockholmgenseren jeg strikka til meg selv. Er gøy å se hvor mye jeg har utvikla meg som strikker det siste året. Genseren er forøvrig strikket i to tråder silk mohair (mørk kamel), fra Knitting for olive. Det er første gangen jeg tester det garnet, og det kunne ikke blitt bedre. Jeg greide å koble sammen speilreflekskameraet og mobilen for første gang på evigheter. Måtte resette hele wi-fi-greia, men NÅ funker det. Og det gjør terskelen for å bruke skikkelig kamera litt lavere. Har kjøpt ny leppestift fra Laura Mercier. Testerne på Glassmagasinet lå på feil plass, så jeg fikk med meg feil farge hjem.. og fikk ikke bytte.. så trodde jeg var stuck med en farge jeg ikke kledde. Men så funka den allikevel! Det er den jeg har på bildet, og nå bor den på kontoret. Fargen heter «fire». Om bare noen dager skal vi møte corgi-valpene, og forhåpentligvis får vi vite hvilken …
Skogen
I helga har vi hatt besøk av den franske bulldogen Bob, og på lørdag tok vi han med ut i skogen.
Et hundebesøk
I dag har vi besøk av han herremannen her. Han heter Tassen, og er hos oss mens venninna mi er på korøving. Han er en utrolig snill og bøllete fyr på rundt ett år, og jeg virkelig elsker å ha hund i hus. Vi har trent på litt småtriks, for å aktivisere og gjøre han mindre nervøs her i leiligheta. Han har bare vært her en gang tidligere, så er viktig at han lærer at det er trygt her. Han er morsom å jobbe med, og han hører etter.. stort sett. Jeg tenker mye på hva vi skal lære valpen vår i starten, hva det er viktig å øve på og sånn – og det blir spennende å se forskjellen på å jobbe med en liten valp kontra en ettåring. På dette tidspunktet føler jeg at jeg har runda hunde-youtube, og begynner å ha gjort meg opp en viss formening om hvordan jeg ønsker å trene med Yoshi. Dette med trening har blitt noe jeg har begynt å interessere meg veldig for, og føler det hjelper …