Forfatter: stinefriis

Hva skjer videre?

Publisert av stinefriis

Jeg har tenkt mye på hva jeg vil gjøre med YouTube-kanalen og bloggen etter at jeg når 100 dager med film.

100 dager har vært et stort, stille mål hele veien. Jeg hadde så lyst til å få til 100, og nå nærmer det seg! Og ved slike veiskiller må man spørre seg selv om hva man vil gjøre videre.

Jeg liker ikke å skli inn i vaner, men liker å utfordre meg selv – og hele tida tenke hvordan jeg kan heve kvaliteten på det jeg lager. Etter at jeg skiftet fokus til bærekraft og zero waste/minimal waste har det vært litt vanskeligere å lage film – på en måte. Fordi jeg ønsker å holde meg til tema. Da føles det ikke alltid riktig å lage filmer som blir «fyll», og jeg vil bruke tiden min litt annerledes fremover så jeg kan lage filmer som er ordentlig bra.

LES VIDERE

Helt satt ut

Publisert av stinefriis

Herregud jeg ble helt satt ut da jeg så hvor mange som hadde besøkt bloggen, og sett filmen min om hjemmelagde bomullspads i går. Jeg ante fred og ingen fare, og mens jeg var på jobbseminar så jeg at videoen nærmet seg 1000 visninger! Ble heeelt i hundre. Inni meg, såklart – introvert som jeg er.

Syns det var utrolig gøy at bomullspadsene vekte interesse, og har fått meldinger fra så mange som har begynt å hekle! Nå vurderer jeg å hekle opp et lager som jeg kan selge. Må lære å hekle først da. Hehe.

LES VIDERE

Hjemmelagde bomullspads

Publisert av stinefriis

Opp med hånda alle som er storforbrukere av bomullspads! Du veit; sånne greier man fjerner sminke med. Gudene veit hvor mange slike jeg har kastet, kjøpt, kastet, kjøpt og kastet i mitt liv.

Et viktig mål for meg er å kvitte meg med så mange engangsprodukter som mulig. Helst alle sammen – selv om jeg skjønner det kan være tricky. Men å bytte fra kjøpte bomullspads til hjemmelagde gjør at jeg kan krysse av én ting til på lista. Jaggu bra jeg har så mange i familien som er god med håndarbeid. Må lære meg å hekle og sånn selv. Jeg kan å strikke, men det blir bare aldri så jeg gjør det.

LES VIDERE

FOOD HAUL: Plast-fail

Publisert av stinefriis

Energinivået mitt er ikke på toppnivå om dagen, men jeg prøver å jobbe meg tilbake til normalen. Satser på å være 100% operativ igjen om ikke alt for lenge. Da funker forhåpentligvis hodet bedre, sånn at jeg ikke failer like mye på plastfronten som i dag.

Vi har nylig «oppdaget» en ny grønnsaksbutikk. Har gått forbi den så mange ganger uten å gå innom, også er det DEN gullgrava. Butikken er enorm, med matvarer fra hele verden. Du kan kjøpe fem kilo ris for en hundrelapp, eller to proppfulle bæreposer med grønnsaker for under 300 kroner. Utvalget er dessuten helt nydelig.

LES VIDERE

Nasjonaldagen

Publisert av stinefriis

Namsos 17. mai er virkelig noe for seg selv. Det er på en måte akkurat slik det alltid har vært, bare at russen har mer penger og større kjøretøy enn «da jeg var ung». Å feire hjemme var fint på flere måter, men spesielt fordi jeg kunne se søstera mi som spiller trommer i korpset. Det var første gangen jeg fikk se henne gå i et 17. mai-tog, og det var fint å kunne møte opp for en gangs skyld.

I år hadde jeg for første gang skikkelig behagelige bunadssko. De fant jeg på Fretex til 150 kroner, og det var seriøst som å rusle rundt i tøfler! Anbefales å kjøpe ferdig inngåtte bunadssko – uten hæl.

LES VIDERE

ANTI HAUL: Tise

Publisert av stinefriis

Puh! Jeg er tilbake i Oslo, og føler meg veldig klar for at livet skal gå tilbake til å være litt mer vanlig igjen. Fortsatt har jeg en god del bilder fra Namsos-oppholdet som jeg har lyst til å dele og vise, men det er ikke det vi skal snakke om i dag. For i dag handler det nemlig om en av mine favoritt-apper: Tise!

Anti hauls er filmer jeg virkelig liker å lage. Fordi jeg får vist frem kule ting og kupp jeg har gjort – på andre steder enn i kjedebutikker. Det er på en måte så enkelt å handle i en kjedebutikk, mens å handle brukt er mye mer en skattejakt. Det beste eksempelet er Burberry-trenchen min som jeg brukte mange ÅR på å finne. Setter jo ekstra stor pris på den da.

LES VIDERE

Nedbrytbare kaffekapsler

Publisert av stinefriis

Sponset

For en stund tilbake ble jeg tagget i en Facebook-annonse for nedbrytbare kaffekapsler, og jeg måtte sende I Go Green en mail. Det tok ikke lang tid før jeg fikk to pakker med kaffekapsler i posten, og jeg må si at jeg virkelig digger dem.

Kaffekapsler er ikke nødvendigvis den miljøverstingen de ofte blir stemplet for. Framtiden i våre hender har skrevet en artikkel om der her som du godt kan lese.

Men det er ikke til å komme unna at det blir mye plast-avfall av tradisjonelle kaffekapsler, som er vanskelig å sortere, i og med at det består av både kaffegrut og plast og gudene veit hva. De brukte kapslene ender dermed i restavfallet, og det er veldig kjekt å kunne bytte til disse nedbrytbare kaffekapslene – som fjerner det som kanskje har vært mitt hovedproblem når det kommer til kaffekapsler. Plasten altså.

LES VIDERE

En sjanse til

Publisert av stinefriis

Det er ikke enorme endringer jeg gjør fra sesong til sesong. Yttertøyet og sko endrer seg, jeg finner frem et lettere skjerf og knepper opp jakken. Ellers er det mye de samme plaggene jeg bruker hele året som også får kjørt seg i sommerhalvåret. T-skjorter, tynne skjorter, solbriller (jeg har ett par) og eldgamle tøysko. Jeg kjøpte et par hvite Converse før russetida i 2011, og de lever i beste velgående den dag i dag.

Se også: Aprilfavoritter på YouTube-kanalen min

Morfaren min har en tendens til å samle på alt mulig rart, og jeg tror jeg har arvet en mild versjon av den tendensen. Jeg har vanskelig for å kaste ting, eller gi vekk ting. Så mye har blitt lagret hos mamma i Namsos. Så går jeg gjennom ting med jevne mellomrom, og ser om noe fortsatt er brukbart. Denne påska har jeg funnet noen skopar, et par t-skjorter (inkludert noen gamle band-skjorter som fint kan brukes på trening), noen hettejakker og litt slikt. Plagg jeg kjøpte for evigheter siden, og var smart nok til å passe på.

LES VIDERE

Breathe in the air

Publisert av stinefriis

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, men jeg lever virkelig to ulike liv. Ett i Oslo, og ett i Namsos.

Namsos er stillere, roligere, og etter noen uker hvor pusten har stoppet et sted mellom halsgropa og hjertet får jeg nå luft helt ned i lungene. Magen hever og senker seg tungt. Pulsen har gått ned.

Breathe, breathe in the air
Don’t be afraid to care
Leave but don’t leave me
Look around and choose your own ground
Pink Floyd//Speak to me Breathe

Etter jobb på fredag klappet jeg nærmest sammen i sofaen. For første gang har jeg virkelig kjent på hvor vondt det er å bo langt unna Namsos når ting skjer. Når livet spiller videre langt unna. Mitt første instinkt når noe fælt skjer er å koke kaffe. Det er det eneste kroppen min er programmert til å gjøre når jeg ser at de som står meg nærmest ikke har det bra. Koke kaffe. Mate. Passe på. Trøste. Være nær.

LES VIDERE

Kamera-tilvenning

Publisert av stinefriis

Det tar definitivt tid å venne seg til et nytt kamera. Jeg har hatt mitt Canon 80D en god stund nå, og elsker videokvaliteten og hvor enkelt det er å filme med. Men jeg har ikke blitt helt vant til å ta bilder med det enda. Jeg har vært Nikon-bruker siden videregående, og sverget til mitt Nikon D7000 kombinert med et nydelig 35mm-objektiv.

Jeg har ikke gått til innkjøp av noe annet objektiv enn kit-linsa til Canon, og jeg syns den funker helt greit. Ingenting ekstraordinært, men ikke dårlig heller. I det hele tatt er jeg litt usikker på hvilken linse jeg vil gå for når jeg først kjøper – så jeg holder meg til 18–55 mens jeg tenker.

LES VIDERE