Bærekraft og kunnskap
Kommentarer 3

Hvorfor jeg ikke lenger lever zero waste

De som har fulgt meg lenge vet at jeg i en periode levde zero waste, og delte mye om den livsstilen. Men så sa det stopp, livet forandra seg og jeg forandra meg.

Zero waste er en forlokkende idé. At vi alle kan kjøpe mat uten emballasje, bruke gjenbrukbare produkter, redusere forbruk og produsere så lite søppel som mulig.

Og det er lett å være zero waste når du bor i studentbolig til 5000 kroner i måneden, har fast jobb, god lønn og et hav av fritid. Det er veldig enkelt når du kan gå i fire–fem matbutikker en gang i uka for å handle alt, har råd til å kjøpe alt i løsvekt og ikke må rekke barnehagen på vei hjem.

Det er også veldig forlokkende å bare ha vakre glasskrukker på kjøkkenet, gjenbruksposer i matchende bomullskanvas og hudpleieprodukter i gjenbrukbar bambusemballasje.

Men etter hvert som jeg kom lenger og lenger inn i zero waste-miljøet, så så jeg også mange zero wastere som reiste verden rundt på eventyr, og var stolte av at de hadde tatt med sin egen vannflaske. Etter hvert ble det mye dobbeltmoral, og jeg måtte tenke annerledes.

Det er flere grunner til at jeg ikke lenger lever zero waste, men den viktigste er nok denne: det ble for ensporet, med for mye fokus på estetikk og hvor lite søppel man kunne produsere.

Hver gang jeg har forsøkt å sette livsstilen min i en boks, så har jeg blitt jeg koko i hodet til slutt. Og når du står på en matbutikk og er kjempesulten og kjempesliten, men får alt for dårlig samvittighet om du kjøper en yoghurt – så er det noe som er galt. Og når du går gjennom et samlivsbrudd, ikke har matlyst og det eneste du kan tenke deg å spise er en Grandiosa pepperoni pakket i plast – ja, da må du bare kjøpe den Grandiosaen, selv om den skaper søppel.

Jeg har vokst mye de siste to årene, blitt litt roligere i kropp og sinn, og heller forsøkt å finne en måte å leve på som også er bærekraftig for mitt eget hode. Det er flere elementer fra zero waste jeg har tatt med meg, men jeg velger nå å ikke lage for mange regler for meg selv,

Jeg lever saktere. Og det er deilig.

Nå velger jeg å fokusere på et par andre punkter, uten å sette noe merkelapp på måten jeg lever på.

  • Jeg vil fly mindre. Vi har satt et tak på to flyreiser i året (tur-retur). Én tur-retur om vi skal fly langt.
  • Jeg vil redusere forbruket mitt. Ja, jeg kjøper klær, innreder leilighet og alt sånt, som alle andre, men jeg velger å kjøpe ting jeg kan ha lenge, kjøpe brukt, og bytter ikke ut pynteputene hver tredje måned.
  • Jeg vil spise mer plantebasert. Fordi det er et enormt bidrag til klimasaken.
  • Jeg vil redusere matsvinnet hjemme. Bli flinkere å til å spise opp det vi har, og organisere kjøkkenet på en måte som gjør at det blir enklere.

Fordi jeg har endret meg, så betyr det at både bloggen og Instagram også endrer seg. Og det er jo det som er fint med å være på internett i mange år, at jeg har muligheten til å ta dere med på hele denne reisen, eller hva man skal kalle det. Ulike faser, utprøving og selvutvikling. Jeg lærer mye, liker å dele det jeg lærer med dere og håper dere vil være med meg videre inn i nok en ny epoke av livet mitt.

Det er virkelig et privilegium å ha så mange av dere med på slep.

3 Kommentarer

  1. Kjempeflotte refleksjoner Stine, jeg kjenner meg igjen i mye av det. Lykke til med de nye endringene, får vi dårlig samvittighet er det ikke verdt det.
    God sommer!

  2. Gitte sier

    Jeg liker det nye mottoet veldig godt! Festina lente (make haste slowly) har lenge vært en favoritt hos meg, og noe jeg prøver å etterleve. Jeg har ofte lyst til å gjøre alt med en gang, men trener meg på ta ett skritt om gangen og akseptere at ting tar tid. Men jeg har nok godt av å roe det ned enda et par hakk, leve enda saktere, og ikke være så innmari oppsatt på å være produktiv til enhver tid. Med lærerjobben følger det en avspasering på tre uker i tillegg til ferie, og jeg merker at jeg allerede sliter litt med å akseptere fraværet av produktivitet.

    Kjenner meg igjen i beskrivelsen av ZW. Det ser veldig flott ut, men ofte synes jeg det er mye fokus på anskaffelse av nye ting (laget av andre materialer), og jeg opplever også at flyreiser og kjøttforbruk blir for lite problematisert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.