Hverdag
Kommentarer 4

Fem uker med hva nå enn dette er

Fem uker med pandemi. Pandemi?? En av kveldene den første uke hadde jeg den største interne latterkrampa ever. Den spredte seg til utsiden av kroppen også. Det er bare så latterlig. Pandemi liksom? Useriøst.

Til nå er vi friske og raske, og litt mer avslappa i sjela. Vi vasker hender, holder avstand, følger retningslinjene. Men jeg er ikke like engstelig for alt som kan gå galt. Er ikke like redd for å bli syk.

Har vi virkelig jobbet hjemmefra i fem uker?

Jeg er fortsatt 100% i jobb, og enkelte dager flyr timene forbi, mens andre dager er det vanskelig å organisere hodet. Jeg jobber med å være snill med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke alltid kan prestere på topp under disse forholdene, og for at jeg av og til lar meg distrahere av Yoshi.

Fem uker ja.. det har blitt vår i mellomtida. Vi kan ta med oss en øl ut, spise is, til og med gå uten jakke enkelte dager. Fontena utenfor jobben er slått på, men vi er ikke der for å se det. Kanskje et av mine favorittvårtegn, nede i sentrum. Men nei. Ikke ennå.

Det virker så ufattelig lenge siden jeg begynte å ta mine egne forholdsregler. Alltid gå til og fra jobb, ikke gå innom butikker på vei hjem, gå «bakveien» hjem, og ikke gjennom Torggata. Sprite ned dørhåndtak og tastatur på kontoret. Ta med macen hjem hver dag, bare i tilfelle.. Og plutselig ble det hjemmekontor.

Denne våren, denne situasjonen, kommer til å sitte i lenge. Det er noe vi skal fortelle barna våre om, barnebarna. Og i går tenkte jeg på de store hendelsene som har skjedd i løpet av livet mitt. Lurte på hvor mange slike som er gjennomsnittlig å oppleve? Føler det har vært noen for mange til nå.

Men i dag er det fredag. Det er sol. Snart helg. Og i kveld har vi familiequiz på video. Vi har landa i en slags normal i unormalheten. Og det føles bra å ikke være så redd lenger.

4 Kommentarer

  1. Fint innlegg. Selv så hadde jeg mye panikk i begynnelsen da alt var skummelt og overveldende for jeg er i bunn og grunn en optimist, men det er også litt fordi alt jeg har møtt på av utfordringer har vært forholdsvis lett å løse før. Men jeg har fått mer ro i det siste (og panikken kommer tilbake når jeg glemmer meg og leser nettaviser og superpessimistiske nyhetsartikler på vegne av fremtiden, men jeg må bare bli enda flinkere til ikke å lese sånt) og klarer å kose meg en del med våren. Jeg følger retningslinjene, jeg må ta t-banen to, tre ganger i uka pga. jobb og praksisting, men da er jeg forsiktig og unngår å ta på ting, jeg vasker hendene støtt og stadig og utover det distraherer jeg meg selv med musikaler, Animal Crossing, bøker, fargelegging og kryssord, så vel som å gå mye turer i nærområdet.

    Og jeg er heller ikke så redd lenger, dessuten syns jeg det er en litt sånn fin ting at i bøker jeg har lest om pandemier og slikt så er jo alt kaos, men i det virkelige liv så er det online quizzer, streamede konserter og musikaler, det er egentlig en mye mer trivelig apokalypse enn man kunne ha fryktet og det er det en trøst i. Dessuten er det viktig å minne seg selv på at denne våren er unntaket snarere enn regelen, sånn i tillegg til at denne tiden vil føles mye kortere enn den var når alt en dag er helt normalt igjen og man har friheten til å gå på biblioteket og teatre så mye man vil.

    Klem. Håper også at det blir færre store hendelser i livet mitt, med pandemien og 22. juli og 11. september og slikt syns jeg egentlig at man har fått dosen.

    • Smart strategi! Jeg leser også mindre nyheter nå, prøver å få sett Dagsrevyen klokka 19 i hverdagene, men i helga tar jeg pause. Vi har en nydelig gressplen i bakgården som vi har brukt mye de siste ukene, og særlig nå som det har blitt så varmt 😀 Jeg håper at gjenåpningen går bra, at helsevesenet tåler den eventuelle økningen i smitte, og at vi skal stå dette godt av oss <3

  2. Gitte Helene sier

    Fint innlegg! Jeg har hatt symptomer på luftveisinfeksjon siden slutten av mars, så jeg har kjent en god del på frykten for å smitte andre. Jeg liker ikke usikkerheten – jeg vet ikke hvordan syk jeg er og blir ikke prioritert for testing. Nå har jeg heldigvis fått ryddet litt i tankene, og har funnet en ny ro.

    Det er absurd. Under NM 7. mars, så hilste vi med albuer og føtter og humret over hvor tullete det var. Fem dager senere ble hele Norge stengt ned, og sånn har det vært i fem uker. Tre og en halv av de med hjemmeskole. Det blir en slags hverdag ut av det også. Jeg tar det dag for dag. Nå ser jeg først frem til å bli symptomfri og så får resten komme etter det.

    • Ugh ja det er kjedelig å gå med sånne symptomer. Jeg plagdes også en del for noen uker tilbake, var tett og alt mulig. Så var vi ei helg på hytta på fjellet (før forbud), hvor jeg var helt symptomfri.. så det var nok noe pollen i lufta som jeg reagerte på. Er litt på vei tilbake nå som bjørka har starta. Ganske irriterende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.