Mat
Kommentarer 2

Om kjøtt, samvittighet og bevisste valg

Jeg så Brennpunkt-dokumentaren og griseindustrien i Norge. Industri faktisk. Tenk at vi har industrialisert dyrene våre.

Jeg visste jo hvordan dette foregikk, men jeg har spist kjøtt allikevel. Ikke enorme mengder, men sånn helt vanlig. Litt bacon her, en pakke kjøttdeig der. Gilde. Nyt Norge. Det må vel være greit, har jeg tenkt.

Men så så jeg den dokumentaren, og de tingene jeg egentlig visste ble så ekte. Det er ikke sånn at dette er første gang jeg leser om dyremishandling. Eller første gang jeg ser bilder fra hvordan denne industrien fungerer, men jeg har alltid hatt så mange unnskyldninger.

Det er en enkeltsak.

Det er i Tyskland, sånn er det ikke her.

Men det er ekstra vanskelig å overse Brennpunkt-dokumentaren, fordi det er dokumentasjon over mange år. Det er flere gårder. Det er systematisk.

Så jeg har måtte gå i meg selv. Virkelig ta inn over meg at dette er også mitt ansvar. Jeg kan ikke lenger være med å drive etterspørsel etter dårlig kjøtt.

Samboeren min kom til meg med de samme tankene og refleksjonene. Vi kom liksom fram til det på hver vår kant. Og kanskje er det derfor vi har lykkes med å være relativt kjøttfrie den siste perioden. Fordi begge har fått lov til å komme fram til den konklusjonen over tid. Fordi vi har funnet en måte å redusere på, som passer oss.

Vi har ikke slutta å spise kjøtt hundre prosent, og det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Men vi er begge enige i at vi ikke kan kjøpe kjøtt fra hvor som helst lenger. Vi skal sjekke produsenter, velge utsalgssteder med omhu. Vi skal spise langt mindre av det, og se på det som noe luksus.

Hvor nøye er det egentlig med den litt tørre kjøttdeigen, når soyavarianten smaker like godt?

For noen uker siden var vi i Sverige, og hamstra vegetarprodukter. Vi kjøpte alt mulig, og flere varianter av ulike ting – så vi kan smake oss fram til hva vi liker best. Finne produkter og merker som kan bli nye favoritter. Og med fryseren full av vegetarmat er det ikke vanskelig å spise vegetar heller.

Å bytte ut rømme med Oatly, melk med havremelk, eller kyllingfilet med soyabiter. Det er ganske enkelt, egentlig.

Vi har kutta kjøttkonsumet med kanskje 90% på bare noen uker, og jeg føler vi gjør noe bra. At vi bidrar.

For noen er det fullstendig feil å spise dyr, uansett hvordan de har hatt det. Kanskje kommer jeg også dit en gang, på samme måte som at jeg har kommet hit jeg er nå. Og om jeg føler det slik, så får jeg ta det når det kommer. Enn så lenge kommer jeg til å spise litt kjøtt, men stort sett styre unna. Og for meg er det mye enklere å la være, når jeg vet at jeg kan spise litt om jeg vil ha. Jeg er ikke så god på å ha bastante regler, for jeg ender med å bryte dem. Så så lenge jeg vet det er lov av og til – så savner jeg det ikke heller.

Jeg liker denne utviklingen, og at vi er enige om det. For det er mye enklere når man er to. To som leter etter oppskrifter og inspirasjon, som handler sammen og driver hverandre.

Og det er jo godt å våkne litt. Bli enda litt mer bærekraftig. Jeg er spent på å se hvor dette fører, og om jeg etter hvert vil ta videre steg.

Om du ikke har sett Brennpunkt-sendingen om griseindustrien ennå, så anbefaler jeg å gjøre det. Det er viktig.

2 Kommentarer

  1. Eirik sier

    Flott artikkel! Supert at dere er bevisste. Er langt på vei enig – men: er soya et godt alternativ? Rent miljømessig mener jeg…

  2. Maria sier

    Så noen minutter med dokumentaren selv – og klarte ikke se mer.
    Akkurat fullført min første uke uten rødt kjøtt, og må si det går helt fint å spise variert med kylling, fisk og vegetar. Målet er å gradvis kutte ned på kylling også, men kommer nok ikke til å slutte å spise fisk. Begynt å interessere meg for hvor maten kommer fra, og skal som deg tenke på kjøtt som luksusvare som man er villig til å betale litt ekstra for de få gangene man spiser det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.