Hverdag
Skriv en kommentar

Da en bjelke falt fra andrebalkong

På fredag var vi i operaen for å se Ildfuglen/Vårofferet av Igor Stravinskij. Jeg har gleda meg som en unge helt siden vi kjøpte billettene, for jeg har hatt lyst til å se Vårofferet i nærmere åtte år – etter at jeg skrev fordypningsoppgave om Stravinskij på musikklinja i 2011.

Den gangen føltes den oppgaven ganske akademisk og bra. Hadde jeg lest den nå hadde jeg vel gremtes. Det er det fine med å bli eldre: man blir også litt klokere.

Like etter at teppet gikk opp for første akt (Ildfuglen) hørte vi et brak og et hyl, og det viste seg at en bjelke hadde ramla ned fra andrebalkong på motsatt side av salen fra der vi satt. Det tok litt tid før de fikk fjerna den, og sperret av området, men forestillinga fortsatte som normalt. Jeg tenkte ikke så mye mer over det, og vi bare nøyt forestillinga.

E begynte å ane at det var noe galt da pausen varte og rakk. Vi gikk inn etter tredje signal, men ble sittende i minst ti minutter inne i salen uten at noe skjedde. Så kom operasjef Ingrid Lorentzen ut på scenen og fortalte at de måtte avlyse andreakt. Sjukt ergerlig, selv om jeg selvfølgelig forstår at det handler om sikkerhet. Jeg har aldri ønska meg privatisering så hardt som da jeg satt der. Det er tross alt Statsbygg som eier Operaen, og de mente det ikke var forsvarlig å fortsette.

Det ble en del murring i salen, og operasjefen selv virka veldig lei seg, det var tross alt siste kveld med oppsetningen. Men hun snudde seg tilbake mot oss, og sa at vi skulle få en opptreden i foajeen. Så vi raska på, fant gode plasser, og jaggu fikk vi ikke sitte helt innpå danserne i foajeen, og se et utdrag av Vårofferet mens vi drakk gratis vin.

Forestillinga ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men vi fikk en ganske unik opplevelse – som jeg ikke tror vi vil få igjen med det første. Nå håper jeg på at Operaen setter opp en ekstraforestlling, eller setter opp Vårofferet på nytt om noen år. Jeg skal i alle fall få sett det på ett eller annet vis, og jeg gleder meg allerede.

PS: Ja, jeg bytta tilbake til det gamle bloggdesignet. Det viste seg at jeg ikke kunne få den type forside jeg ville ha – og orker ikke å leve med noe jeg er bare halvveis fornøyd med. Så ønsk den kjente og kjære bloggen velkommen tilbake. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.