Hverdag
Kommentarer 4

Livet er passe absurd

Jeg møtte en forfatter på trikken her om dagen. En sånn ekte en, som vi utgir romanene til. Jeg har lest bøkene. Jobba med dem. Spredd dem der ute på det bunnløse internettet. Og på trikken slo vi an en prat. Bare småsnakk, sånn som man gjør. Hvordan går det med deg? Ja, bor du her du? Så fint å bo her da!

Da han gikk innså jeg hvor absurd den situasjonen er. Å kjenne forfattere. Det er så rart. Folk spør ofte om jeg er forfatter selv, siden jeg jobber i forlag, men nei: det er jeg ikke. Jeg er det som i stillingsbeskrivelsen kalles en kommunikasjonskonsulent. Så jeg jobber på baksiden. Mest med sosiale medier. Så vet dere det.

I det siste har jeg tenkt mye på dette med barndom. Hvordan drømmene våre, personligheten og alt blir skapt i de årene vi er barn. Det er sjukt, og gjør at jeg syns det virker skummelt å bli forelder. Å ha ansvaret for at det vesenet som vokser opp skal bli et ok menneske. Det går jo som regel bra, men jeg tenker på min egen barndom. På de håpene og drømmene jeg hadde. De har jo endret seg litt da.

Min store drøm var å bli journalist, og jeg hadde et bilde av meg selv i den jobben ganske lenge. Men så prøvde jeg det, og innså at jeg har telefonskrekk og ikke liker å snakke med fremmede mennesker på daglig basis. Så jeg justerte meg, og fant en skrivejobb hvor jeg stort sett kan sitte i fred bak en dataskjerm, og møte mennesker jeg kjenner. I dag betyr det forfattere. Rart.

Jeg sitter på Kaffebrenneriet i Universitetsgata og skriver. For å få en avveksling fra Skriveloftet. Hyggelig med kafé. Særlig etter at jeg fikk støykansellerende øretelefoner. Jeg blaster Kanye på ørene, og skriver. Kan si mye rart om Kanye, men av en eller annen grunn funker det veldig bra å skrive til musikken hans.

Livet mitt handler om å skrive. Om å formidle. Fortelle historier i ulike flater. Oversette tykke bøker til korte Instagram-poster. På fritida skriver jeg råutkast til kapitler jeg håper en dag skal bli en bok. Jeg skriver blogg. Jeg skriver.

Det er så sjukt at jeg knapt greier å forstå hvordan jeg kom hit. Hvordan ei spinkel lita jente fra en liten by i Trøndelag nå sitter og småprater med en av landets mest kjente forfattere på vei hjem. Det er jo ganske sjukt. Og veldig, veldig fint.

Man vet aldri hvordan livet blir. Hva som venter rundt neste sving, eller om drømmene blir virkelige. Alt vi kan gjøre er å pakke sekken, sette en fot foran den andre, og trø avgårde i håp om at det blir en bra tur.

4 Kommentarer

  1. Dette var veldig fint å lese, samtidig henger jeg meg opp i at du hører på Kanye når du skriver. Det hadde jeg ikke trodd. Det synes jeg er gøy.

  2. Rart hvordan livet blir og utvikler seg. Mitt liv har blitt noe annerledes enn jeg kanskje hadde sett for meg på ungdomsskolen/vgs, men det er ikke noe feil i det, jeg har det veldig fint og trives godt. Jeg hadde også en drøm om å bli journalist en gang, på ungdomsskolen var det vel. Har ikke den drømmen lengre for å si det sånn. Er litt som deg, liker ikke å snakke i telefon, liker å holde meg litt i bakgrunnen. Men litt absurd må det være å møte og snakke med forfattere. Jeg blir starstruck bare jeg ser bakhodet på en kjent person liksom, uavhengig om jeg liker eller har lest/hørt/sett noe av vedkommende. Jeg vet ikke hvordan det blir for deg når/hvis du blir mamma, men den erfaringen jeg har gjort meg, er at ja, det er skummelt å skulle få barn, men når ungen først er her, så er det mye som føles naturlig og kommer av seg selv. Man må bare stole på seg selv, kjenne på magefølelsen og så går det bra, tror jeg. Det er jo du som kjenner ditt barn best.

    Du mener vel at du sitter og hører på Ye? Haha! Hva slags støykansellerende øretelefoner har du forresten? Skulle hatt et par selv, så tar gjerne imot tips!

  3. Heldige store forfattere som kan møte på deg på trikken, det vil jeg også! Det er helt vilt rart å tenke på hvordan livet blir, hvem man blir og alt egentlig.

    PS: Kanye har knust hjertet mitt med å være så idiot, for jeg elsker også å høre på musikken hans, men greier ikke uten bismak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.