Hverdag
Kommentarer 1

Høstinspirasjon

Jeg gikk meg vill i skogen en gang. Jeg var 15 år, og kan ikke huske at jeg har vært så redd noen gang. Skulle bare gå en tur i skogen ovenfor hytta, ta noen bilder. Men jeg var ikke kjent, og høstfargene lurte meg avgårde. Det var umulig å finne veien tilbake. Jeg gikk og gikk. Sikkert i sirkel. Fant ikke bekken som ledet ned igjen. Og jeg gråt og tenkte at dette greier jeg ikke. Men jeg fant veien tilbake, og det gikk bra. Hun prata meg gjennom det. Hun som har vært en så viktig samtalepartner for meg. Et av de mange menneskene som jeg har fått æren av å møte, og som jeg er så glad for å fortsatt ha i livet mitt. 

Høsten er vakker. Jeg sitter på trikken og ser på den lave sola, går inn ny-gamle dr. Martens som jeg fant på Tise. Jeg har en greie for Martens. Har fire par nå. Tre har jeg kjøpt, ett har jeg arvet av mamma. De er 20 år gamle og like fine. Jeg kler meg i farger. Ikke voldsomme, men noen røde striper. En gul regnjakke. Blå jeans. Mindre sminke. Mer glede. Støter på venninner på vei ut av trikken, utveksler noen ord. Jeg møter kjentfolk oftere og oftere, og jeg trodde Oslo alltid kom til å være en stor by hvor man aldri støter på folk, men nå gjør jeg det hele tida – og det er så fint. 

Jeg har fryseren full av mat. Har kjøpt fiskegrateng på tilbud. Nye bokser til restemat. Jeg kunne overlevd atomnedslag. Føler meg så rutinert. Bor jo alene, og har ikke alltid noen som kan lage middag for meg. Så derfor lager jeg middag til meg selv, en ekstra porsjon jeg kan ta opp når jeg kommer sent hjem fra skriveloftet. 

Det er mye som skal sjongleres gjennom høsten. Kalenderen fylles med avtaler. Jeg forsøker å finne den gylne balansen. Mellom jobb, fritid, venner, kjæreste, skriving, kaffe, vin, konserter, alenetid. Jeg trenger litt av alt. For mye av en og jeg savner det andre. Jeg trenger å tenne stearinlys og se dokumentarene om Lady Diana som jeg har sett tusen ganger før. Jeg trenger tacokvelder og Nytt på Nytt med kjæresten. Jeg trenger kafédatene mine med Carina. Jeg trenger jobben min, familien min, nye venner og gamle. Og så deilig det er, å kjenne hva man trenger i enhver situasjon. Jeg har aldri vært så i kontakt med meg selv før. 

Jeg har fått planter på pulten min på jobb. Jobber mer organisert enn noen gang. Når jeg har mye å gjøre må jeg alltid starte med å rydde. Få orden og oversikt. Slik er det med alt i livet. Når jeg føler noe er off må jeg sjekke inn med meg selv og finne ut av hva trenger jeg nå. 

Høsten er her og jeg gleder meg sånn. Til å strikke en genser, vanne planter, bruke de nye øreringene jeg har bestilt, lene meg mot Kilim-putene, fylle leiligheten med telys, drikke teen jeg fikk av de britiske forfatterne, lese manus. Jobbe masse. Skrive masse. Hvile masse. La håret gro, kle meg i striper, finne fram strømpebukser. I det hele tatt tror jeg denne høsten vil bli skikkelig fin. 

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.