Hverdag
Kommentarer 3

Overlevelsesstrategier

Foto: Thomas Quaritsch

Høsten er her, dere. Kanskje min favoritt-årstid, siden Oslo er helt nydelig på denne tida av året. Gyldent lys, løv som blir gult og rødt. Lange kvelder med vin, pledd og telys. Lindmo på fredager, ullgenser, jakker, spillkvelder og bøker. Alltid bøker. 

Men høsten bringer også med seg mørke. Både utenfor huset og inni hodet. Det kan være tøft når høstmørket (og etter hvert vintermørket *grøss*) setter inn, og de tunge tankene følger med. 

Jeg har lært mye om tunge tanker i år. Om bekymringer og tanke-spiraler som kan sette meg fullstendig ut av spill. Og når tankene begynner å snurre på den måten er det greit å ha noen overlevelsesstrategier. Jeg oppdager stadig flere, og de er gode å ha. Jeg deler dem gjerne med dere, og del gjerne noen av deres også – om dere vil. 

Her er ei smørbrødliste over ting jeg gjør når jeg bekymrer meg:

  • Anerkjenner at nå bekymrer jeg meg. Dette har jeg gjort før, og det kommer til å gå over. Jeg kommer til å overleve, selv om det er dritt nå.
  • Gråte, om jeg føler for det. Er veldig forløsende. Men ikke lenge. Viktig å begrense det litt.
  • Så fort som mulig forsøke å ta meg i nakkeskinnet, og begrense tida jeg får bekymre meg. Jeg vet at bekymringer sjeldent fører noe sted, og at det ikke er noe grunn til å la tankene løpe løpsk. Så små bekymringer utsetter jeg til klokka 17, og store til neste jul. Som regel har jeg glemt det innen 17, eller jul.
  • Snakke.Om.Det! Kjæresten min viser seg å være veldig god til å fortelle meg det jeg trenger å høre, og til å roe meg ned og dempe bekymringene ine. Også har jeg mamma, og noen venninner som har opplevd lignende ting som meg, er i samme situasjoner (bor langt fra familie feks.) som er fine å utveksle erfaringer med. 
  • Sende ut en snap. Det kan være hva som helt. Men jeg syns det er deilig å se hvor lang lista over folk jeg kan snappe med er. Plutselig føler jeg meg ikke så isolert. Ofte starter det er par samtaler her og der som drar meg ut av selvmedlidenheten.
  • Ringer hjem. Jeg sliter en del med hjemlengsel eller familiesavn, og bare det å kunne ringe og høre stemmer, eller kjenne at forholdet jeg har til foreldrene mine ikke er endret på grunn av avstand er gull verdt.
  • Planlegge en reise til Namsos. Det roer meg alltid å ha en slik tur å se fram til. 
  • Legge avtaler med venninner. Igjen: SÅ godt å ha ting å se fram til. 
  • Skrive. Dette er kanskje det største for meg. Jeg kommer meg ut av hodet og inn i karakterene mine, eller bloggen, eller noe annet. Det løser opp veldig mange floker. Det å ha en slik hobby, og finne det som gir deg den distraksjonen du trenger, er gull verdt. Kanskje er det å skrive dagbok, lese ei bok, vanne planter, eller gå en tur. Det kan være hva som helst – men jeg anbefaler å lete etter en slik aktivitet. 
  • Lese. Og da mener jeg virkelig fokusere på boka, og la seg bli oppslukt. Det har ofte hjulpet meg ut av bekymringstanker, også får jeg lest litt ekstra også. Kan anbefale boka «lev mere – tænk mindre.» På dansk, men veldig grei å lese. 
  • Huske at tanker bare er tanker. Minner er bare minner. De kan ikke gjøre deg noe vondt – med mindre du lar dem. Altså her snakker jeg ikke om PTSD, eller seriøse diagnoser hvor det ikke hjelper å bare *tenke positivt*. For meg er det nok å huske at tanker er noe som skjer automatisk, og som vi ikke alltid har kontroll på. Men vi kan kontrollere om vi tar tak i tanken og lar den vokse. Så jeg øver på å se at tanken er der, anerkjenne den, og så la den skli forbi.
  • Som fører oss inn på: mindfullness! Det høres veldig alternativt og teit ut, og tro meg: jeg hadde enorme motforestillinger. Men det funker, og er veldig deilig. 
  • Komme meg ut av huset. Noen ganger blir jeg stuck i tankene om jeg har vært stuck inne lenge. Hvis jeg har vært syk for eksempel. Bare å komme ut og møte folk hjelper masse. 
  • Gjøre noe som trenger full fokus. Kryssord, sudoku, å lære noe nytt. Noe som krever at hjernen min fokuserer 100% på den ene tingen. 
  • Skriv ei liste over menneskene du kan kontakte når du føler deg nedfor. Det har ikke noe å si om lista er lang, eller kort. Men det er veldig godt å se navnene sort på hvitt. 
  • Gjør noe fint for noen andre. Send ei melding og spør hvordan de har det, si at du er glad i dem. Det hjelper hodet med å komme seg opp av sanda, og se menneskene i livet ditt. 
  • Gjør noe fint for deg selv. Tenn et stearinlys. Lag en god middag. Ta et glass vin. Ta ansiktsmaske. Husk å ta vare på deg selv når bekymringene raser.
  • Komme meg vekk fra sosiale medier/google. Jeg er dronninga til å google ting som «nervous about the future normal?» og lese en million forskjellige erfaringer – som sjelden leder noe sted. 
  • Huske at alle følelser er tillat. Om du er nervøs for å ta neste steg i livet er det helt greit, selv om det virker som om alle andre gjør det uten å tenke seg om. De fleste er nervøse, nervøsitet er normalt og til og med sunt. Om du ikke gruer deg i det hele tatt til å flytte hjemmefra: ikke ha dårlig samvittighet. Alle følelser er tillat. 
  • Spøk om det. Litt galgenhumor gjør godt. Men aldri fei bekymringene dine under teppet, eller tull dem vekk. Ta dem opp med deg selv og andre på en ordentlig måte. Men ha noen som hjelper deg med å sette dem i perspektiv, og som kan vri dem til noe godt. For meg er den personen mamma. Hun mestrer den edle balansen mellom å si ting som trøster meg og sparke meg i gang igjen. 
  • Snu tankene fra «hvis det går galt», til «hva hvis det går bra.» 
  • Gjøre ting selv om du har bekymringer. Ta en kaffe, dra ut for å bade, gå i butikken, eller bokhandelen. Det er ikke sikkert bekymringene forsvinner, men du holder deg i alle fall i gang.
  • Tenke at «hvis h*n har turt det der, så tør jeg det her.» Jeg prøver å ikke sammenligne mitt liv med andres, for det kan stresse meg veldig. Men noen ganger tenker jeg at hvis Lisa turte å flytte til Harstad, så greier da jaggu jeg å bo i Oslo også. 
  • Og om ingenting funker, og du fortsatt er full av bekymringer når du legger deg: tenk at «jaja. Det blir bedre i morgen.» Det er lov å ha en dårlig dag eller tre. Men husk at DU ER IKKE BEKYMRINGENE DINE. De er der, og de er en del av deg, men de er ikke deg. Så våg å teste ting selv om det virker skummelt. Søk på den skolen, flytt til den byen, date den fyren. Som regel blir det mye bedre enn du tror. 
  • Husk at bekymringene minsker over tid. Jeg har fortsatt mine, men de er svakere for hver gang, og dukker opp sjeldnere og sjeldnere. Det er noe beroligende med å huske at om tre år kommer jeg sikkert til å lure på hva jeg bekymra meg så veldig for. Det gikk jo bra. 

Så det. Noen store, og noen små triks. Men alle hjelper meg til å røske meg selv ut av bekymringstankene, og leve her og nå. Det høres veldig flosklete ut, eller som om jeg burde jobba med å lage skilt du kan henge på veggen din hjemme, men med en gang man dropper den ironiske distansen til self care, og begynner å ta vare på seg selv og psyken, så får man det mye bedre. Jeg gjorde i alle fall det. 

I perioder kan jeg glemme å ta vare på meg selv, og da blir jeg full av bekymringer, føler meg skikkelig dritt og vil bare ligge under dyna mi hjemme i Namsos. Og da er denne lista god å ha. Jeg må plukke meg selv opp av hullet jeg er i ferd med å grave, minne meg på at jeg er et voksent menneske med et selvstendig liv og ta meg sammen. 

Jeg påstår på ingen måte at disse tingene kan hjelpe deg ut av alvorlig angst, eller en depresjon, men det kan hjelpe mot lette bekymringer slik som jeg har. Eller mørke vintertanker. Jeg anbefaler alle som har det vanskelig å gå i terapri, og få hjelp og perspektiv. Det hjalp meg masse, og hjalp meg til å tørre å satse på et forhold igjen – og til å satse på meg selv. 

Jeg håper denne lista kan være til hjelp for noen. Lagre den til en tung dag, og husk at løsningen på problemene dine sjelden er å finne i sosiale medier eller på google. Og som min ekstremt kloke mamma pleier å si «det bli likar når det går over.»

3 Kommentarer

  1. Denne lista er fin å ha med seg in i høsten! Jeg har det forholdsvis bra om dagen, men noen ganger dukker litt gammelt rusk opp. Da er det fint å kunne jobbe forebyggende. Det føles litt fjasete å sette av tid i kalenderen til å meditere hver dag (har vært veldig skeptisk til alt sånt før), men jeg har veldig godt av det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.