Hverdag
Kommentarer 2

Oppmerksomhetsbehovet

I det siste har jeg blitt så avslappa til dette med sosiale medier. Det kjennes ikke nødvendig eller viktig å oppdatere Instagram hver dag, jeg får ikke dårlig samvittighet om jeg misser en blogg-oppdatering. Instagram stories trenger ikke å ha nytt innhold 24 timer i døgnet, og jeg kunne aldri tenkt meg å ha offentlig Snapchat-konto igjen.

Tidligere var jeg opptatt av å være tilgjengelig over alt. Jeg oppdaterte youtube, Instagram, Snapchat og bloggen hver dag. HVER DAG! Det er jo helt sjukt. At jeg ikke fikk betennelse av høye skuldre er utrolig. All energien min, all fritida, gikk med til å tenke ut ideer. Finne ut hvordan jeg kunne få flere følgere, og jeg var livredd for at følgerne skulle forsvinne om jeg ikke oppdaterte til samme tid – hver dag. 

I år har det vært annerledes. Jeg har brukt mye tid på å bare være meg. Finne ut hva jeg egentlig vil. Hva jeg skal bruke energien og tida mi på. Jeg oppdaterer ikke alle kanalene mine like ofte, jeg har slutta å konstant kverne på ideer. Jeg har slutta å være så desperat. Oppmerksomhetsbehovet forsvant liksom litt, og jeg ble mer opptatt av de menneskene som er fysisk til stede i livet mitt. Tilbragte mer tid med dem, uten å skrive om det over alt. Uten å jage etter innhold. 

Det jeg har lært er ganske fint. Følgerne forsvinner ikke. Det kommer faktisk flere. Folk blir ikke skuffa av færre oppdateringer, men setter pris på kvaliteten i de som kommer. Ja, folk spør innimellom om jeg kan ha Snapchat eller Youtube igjen, men det finnes ikke et gram av dårlig samvittighet, eller stress, i kroppen når jeg sier nei. 

2018 ser ut til å bli året hvor jeg lærer å prioritere. Hvor jeg syns det går helt fint å ikke gjøre alt. Jeg lærer å bruke mer tid til å lese, og skrive. Har blitt flinkere til å følge opp vennene mine. Kan trives ekstremt godt i mitt eget selskap, med et glass vin og en dokumentar på tv. Og da jeg ble avslappa til livet, da hvilepulsen kom og angsten slapp tak møtte jeg en nydelig fyr som lærer meg enda mer om å bare ha det bra. Ikke stresse så mye. 

Da jeg slutta å se på sosiale medier som en plikt, og bare gikk tilbake til å ha det gøy, og kose meg med det, begynte det også å fungere bedre. Jeg har flere besøkende på bloggen nå, enn da jeg oppdaterte med fagstoff hver dag. Jeg får flere meldinger på Instagram, flere likes og kommentarer. Kanskje nettopp fordi jeg er mer avslappa. Fordi den ekte Stine kommer fram i større grad. Hun som smiler, ler og ikke tar ting så alvorlig. 

Jeg kommer nok ikke til å slutte å være på blogg og Instagram, for jeg syns det er så gøy. Men jeg har ikke lenger det sjuke oppmerksomhetsbehovet. Har ikke lenger et mål om å leve av det her. Det er hobbyen min, og akkurat nå er det mer enn nok. 

2 Kommentarer

  1. Word sister! Dette skriver jeg under på, SoMe kan være så gøy, men legg litt stress og press inn i det så blir det bare en belastning. Det gidder jeg ikke.

    • Heeeelt enig! Det må være gøy. Og i det siste har jeg null dårlig samvittighet for ikke å poste «jevnlig» som det heter man skal gjøre. Virker som om Instagram-kontoen lever fint uansett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.