Hverdag
Kommentarer 6

Av eller på

Hverdag, ja. Timeplanen fylles opp raskere enn på lenge. Bokstabelen på pulten på jobb vokser for hver dag. Jeg kjappa meg med å blokke ut alle onsdagskvelder til å skrive, før jeg drukner i avtaler som holder meg unna tastaturet. For i høst må jeg skrive. Jeg kjenner det på kroppen og i hue at jeg trenger det. Er for redd for ikke å få det til. For redd for å våkne opp, være førti og ikke ha gjort noe.

Jeg minner meg selv på at jeg allerede har gjort masse på mine første 25 år. Jeg har utdanna meg, fått meg en bra jobb, tjener godt, har et fint sted å bo, har en bra kjæreste,  har greid å holde meg i Oslo – selv om hjertet ofte har villet reise hjem til mamma. Jeg har fått til masse. Men det er jo ikke nok. Hjertet pumper, hodet raser. Ingenting vil stå stille. Og det er det jeg trenger. Stillhet. Ro. Fokus. Om jeg skal skrive.

Så for å få ro, vaner, må jeg prioritere. Jeg må velge skrivinga. På samme måte som jeg velger en filmkveld, kafédate, en bursdag eller jobb. Jeg må prioritere noe vekk, for å få tid til det som betyr så mye for meg. Og når jeg er i gang vil hvilepulsen komme. Den gjør jo alltid det. Når jeg først har kommet meg opp på skriveloftet, brygget en kopp te og satt meg til rette kjenner jeg roen og gleden som kommer. Selv om jeg ikke får skrevet så mye, eller kanskje ikke engang så lenge, så har jeg i alle fall gjort det.

I sommer endte jeg med å prioritere skrivinga vekk. Fordi jeg vet at jeg også trenger å ha fri på ekte. Ikke semi-fri. Jeg må være enten på, eller av. Jeg funker ikke på lunka hele året.

Så jeg blokker ut tid i kalenderen min. Til å møte venner, skrive, gå på konsert, slappe av. For det er sånn jeg funker best. Når jeg kan være til stede, fordi jeg vet at jeg får skrevet i morgen. Jeg trenger ikke bekymre meg for at jeg burde ha skrevet nå, mens jeg er med ei venninne. For jeg skal skrive på onsdag. Det har jeg planlagt. Jeg kan kose meg med film, vin og ei trygg skulder, for jeg får tid til alt. Det går bra.

Jeg har kommet langt. Det er ikke alle som utdanner seg, som får en relevant jobb etterpå. Det er ikke alle som vil jobbe med kultur, som får det. Det er ikke alle som vil skrive, som får skrive på jobb hver dag. Jeg har vært flink. Jeg har jobba for å komme dit jeg er, og fått det til. Derfor er jeg ganske sikker på at jeg skal få til å skrive den boka også – bare jeg jobber for det.

Jeg vil leve et liv hvor jeg er til stede i det jeg gjør der og da. Og ikke tenker på at jeg burde gjort noe annet. Burde jobba. Jeg vil sette pris på øyeblikket jeg er i, og ikke surre dem vekk.

Høsten er på vei, og jeg gleder meg til å være inn i rutinene igjen. Til å elske Oslo så hardt som jeg alltid gjør på vinteren. Til filmkvelder i ny sofa, vanne planter, kysse lenge, drikke te, litteraturfestival, Spaniatur, besøke mamma, få besøk av pappa. Hverdagen igjen. Og igjen. Men jeg liker det. Etter hvert. Alltid.

6 Kommentarer

  1. Hverdagen høres ikke så ille ut, altså. Høst ♥︎ Og du, møter deg gjerne på Litteraturhuset (der vi dødelige også får sitte) og tar en skrivedate en onsdag eller tre, altså!

  2. Ingvild sier

    Så fine ord og bilder! Godt skrivetips også, tror jeg napper det til meg hehe:-)

  3. Fint innlegg og veldig gode skrivetips. Jeg har jo veldig lyst til å skrive selv, men prioriterer det litt for lite (og så prioriterer jeg Netflix, nettbrettspill og Nintendo for ofte igjen). Det som hjelper er at mens jeg ikke har jobb, så har jeg praksis på et sted der jobben min er å skrive og når det er lite jobbrelatert å skrive om, noe det tidvis er så er det lett å skrive i arbeidstida så på hverdagene blir det som regel to, tre sider på et og annet lite skjønnlitterært skriveprosjekt i det minste. Det er mye bedre enn ikke noe 🙂 Og ååå som jeg gleder meg til høsten selv, teaterplaner og andre kulturelle planer, høstløv og ullgensere og å gjøre de samme tingene som om sommeren, men som kler høsten bedre som å drikke masse te . For min del kan det gjerne være september i morgen 🙂

    • Ullgensere <3 Har bestilt meg regnjakke også, og gleder meg sånn til den kommer 😀 Og høsten er ei veldig fin tid å skrive på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.