Hverdag
Kommentarer 1

Nord, nord, nord, til dit hjertet mitt bor

Heimlengselen kommer ikke krypende. Den slår meg i brystet, mellom hjertet og magen. Midt i kroppen. Velter seg utover i brystet, slår kolbøtte i magen. Gir meg sommerfugler ut i fingertuppene, for i dag reiser vi.

Nord, nord, nord, til dit hjertet mitt bor.

Jeg slår røtter i Oslo. Venner, jobb, kjæreste. De hører til her. Så hva gjør jeg når hjertet mitt hører til der? Ved de runde fjellene, den salte lufta. Til menneskene som skjønner hvert ord jeg sier. Til dalen jeg vokste opp i, elva jeg lot blikket hvile på i atten år.

Kan man ha to hjem? Kan man føle like sterkt for et nytt sted som det forrige? Som når man får barn nummer to, og ikke forstår hvordan de kan eksistere like mye kjærlighet – men så gjør det det. Kjærligheten fordobles, forsterkes, og man tilhører mer enn én.

Heimlengselen gror seg stor like før jeg skal heim. Denne gangen går ikke turen lenger enn til Trondheim. Nidaros. Nidelva og Bakklandet. Men det er en smak. Det er en flik av det jeg lengter etter.

Jeg greier nesten ikke vente. Og denne gangen skal han være med. Eller jeg skal være med han. For de skal spille, og jeg skal være forelska idét plekter møter strenger, og jeg gidder ikke bry meg om at alle veit det.

For kjærlighet kan deles. Spres utover. Jeg kan elske et sted og et annet. Føle meg hel begge steder. Jeg vet at jeg aldri kan velge. Jeg trenger begge, og bare slik er jeg fullkommen.

Summary: The norwegian word for homesick i heimlengsel. Where heim is home, and lengsel is longing. So it translates to longing for home. I’m so torn, because I love my home place in Trøndelag, but also love living in Oslo. It’s as if my heart is in north, and my head is here. Sometimes that’s difficult; knowing I may never live there again.

But then I remember I can always go back. I can always visit. I don’t have to choose. At some point I really want to own a small house there, so I can have a piece of my heart safely stored away amongst the salt air, the rounded mountains and the people who never have to ask what words I’m uttering.

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.