Hverdag
Skriv en kommentar

Årets første bad

Herregud så fint det er i Oslo nå. Og man trenger ikke reise langt for å finne ei sandstrand å bade på. Er bare å ta båten over fjorden, og kaste seg utti.

For meg som aldri har fått utnytta Oslo ordentlig er det som et helt nytt liv det jeg lever nå. Freaker meg selvfølgelig litt ut, men jeg lirker meg inn i det. Sammenlign det med å gå sakte ut i kaldt vann. Du setter et fot foran den andre, for du vet at når du er vant til temperaturen var det verdt å fryse og banne litt først.

Jeg lå på ryggen i vannet, og jeg elsker den følelsen. Å la håret synke ned, og høre det bruse i ørene. Så deilig! Jeg er ikke kjempegod til å svømme, så foretrekker å være der jeg når ned til bunnen, men syns det er så fint å ligge i vannet. Da er jeg helt rolig. Må huske å gjøre det mye i sommer.

Båten går fra Aker Brygge til Hovedøya støtt og stadig i finværet. Ruter-appen påsto at den kun gikk en gang i timen, men det settes tydeligvis inn ekstra båter når det er fint vær. Bra jobba, Ruter.

Nå gleder jeg meg skikkelig til sommerferie. Til å bare få hvile, og virkelig kjenne på ro og lykke. Hodet mitt er et så mye bedre sted enn for noen måneder siden, og jeg blir litt overraska over hvor fort det var mulig å komme ut av en kjærlighetssorg. Trodde på ekte det skulle vare hele livet. Men det gjør ikke det, og når man kommer ut av det handler det om å bare la seg selv være lykkelig.

Jeg har gått i terapi, og er ganske sikker på at det hjalp ekstremt mye. Jeg innså jo etter hvert at jeg savna ikke forholdet jeg var i den gangen, og heller ikke den personen. Men jeg trengte allikevel litt hjelp til å tilpasse meg en helt ny livssituasjon. I tillegg til terapi har denne boken hjulpet masse. Den heter Feeling good, og høres litt cheesy ut, men den fikk meg til å innse at tanker ikke er farlige.

Tanker er bare tanker, og jeg måtte le da jeg leste kapittelet om cognitive distortions, for jeg kjente meg sånn igjen. Jeg overtenker, overdramatiserer, overgeneraliserer og tenker i det hele tatt mye rart. Noe nytt jeg har begynt med er å snakke med folk om hvordan jeg har det, for det ufarliggjør ting. Når jeg får prata om det hører jeg hvor dust bekymringene mine er, slik at jeg kan leve videre.

We lose people and then we find new ones. It’s how it works.
– Alex Karev

Samtidig lærer jeg at det er greit å snakke om det livet jeg levde før. Det var tross alt en stor del av hverdagen min, og det hadde vært unaturlig å fortrenge det også. Jeg setter pris på det gode som var, og lærer av det som ikke var bra.

Nå gleder jeg meg til å være hundre prosent meg selv igjen. For jeg er jo egentlig ikke en person som bekymrer meg, eller er nervøs. Jeg kjenner at jeg er på vei tilbake til overflaten. Litt til, så bryter jeg gjennom.

Alle har ei fortid, og jeg blir mer og mer avslappa til min for hver dag. Shit happens, også blir det bra igjen. It’s how it works.