Hverdag
Skriv en kommentar

Rastløs

Det er når jeg er her, med havet og fjellene omkring meg, lufta som fyller hver celle med liv og menneskene som tar det så med ro at jeg savner det innestengte loftet på Litteraturhuset. Jeg savner trikken, og bakteriene som ligger i lag på lag på hvert eneste dørhåndtak.

Nabolaget her er fullt av skrømt
Aldri flytta herfra, jeg har rømt

Jeg hadde fest og det dukka opp så mange bra folk. Bråvåkna fem timer etter at jeg la meg, som var en gang ute på morgenkvisten. Så handler det om å plukke opp trådene. Gikk det bra på legevakta? Hadde dere det hyggelig? Sorry for musikkvalgene i de sene nattetimene, sees til neste år. Tradisjoner. Man må skape dem sjæl.

En hel dag på sofaen, en ny med venner og familie. Snart Oslo. Snart Oslo.

Kroppen min står på startstreken og venter på en pistol som skal gå av. Namsos, jeg elsker deg, men du er bare startstreken. Det er her jeg lader opp. Varmer opp. Hopper omkring på stedet hvil, må ikke stivne. Og med det samme jeg sitter på flytoget inn til byen igjen. Til Oslo og støvet og eksosen og folka, det er da vi er i gang.

Så rart det er å oppdage at jeg lever det livet jeg ønska meg. Det livet jeg drømte om, og lengta etter. Med store følelser, alt ansvaret, jobben, utdanninga, kveldene over tastaturet og oppvarmet mat fra mandag. Risiko. Det som ikke er som det her oppe.

Jeg var en annen den gang da
Slang hekk og hagelangs

 

Tekst: DumDum Boys/Ludium.