Zero Waste
Skriv en kommentar

Om miljøvennlighet når livet suger

Inneholder reklamelenker

Foto: Sudarshan Bhat

De siste månedene har jeg måtte ta ganske mange steg bakover i min normale livsstil, og tilpasse meg en helt annen livssituasjon. Jeg har tidvis ikke hatt matlyst, men tvunget i meg mat, jeg har tidvis stoppet å spise, jeg har hatt et behov for å være med familie og bestemte meg ganske raskt etter jul at jeg i en god stund er nødt til å gi meg selv hva enn jeg trenger. Zero waste, eller ikke.

Jeg får dårlig samvittighet av å sette meg på et fly, men akkurat nå har jeg nok følelser i kroppen om jeg ikke skal ha klimasamvittighet i tillegg. Så jeg har heller fokusert på det jeg får til, framfor det jeg ikke får til. Da blodtrykket begynte å normalisere seg, og tåka letta litt, begynte jeg å justere for å leve mer etter verdiene mine igjen.

De siste månedene har på ingen måte vært zero waste. I januar hadde jeg som mål å starte et nytt søppelglass 1. februar, men da 1. februar kom og jeg fortsatt var helt i kjelleren måtte jeg utsette det. Helt ærlig var jeg ganske skuffa av meg selv, så nå har jeg ikke noen startstrek, eller mål. For jeg kan ikke fortsette med å skuffe meg selv igjen og igjen. Alt til sin tid, og så videre.

Men her er noen av de tingene jeg gjør akkurat nå, som gjør at jeg i alle fall får inn noen av verdiene mine i dette nye livet:

  • Jeg resirkulerer religiøst, og har akkurat funnet en dunk for innlevering av glass og metall i bunnen av Birkelunden. Leverte nylig en enorm pose, etter at vinflaskene fra alle besøkene etter jul har hopet seg opp
  • I butikken velger jeg varer med Nyt Norge-merket når det er et alternativ, så vet jeg at varene er produsert i Norge og ikke fraktet rundt halve jordkloden
  • Jeg er i ferd med å trappe ned på kjøtt igjen, etter å ha tillatt meg selv å spise hva enn jeg måtte ha lyst på en god stund
  • Menskoppen kunne jeg aldri slutta med, og den gjør mensen til litt mindre styr. Og alt som gjør livet mindre styrete er velkommen. Du kan kjøpe CleanCup her om du er keen (reklamelenke)
  • Jeg prøver å bruke sekk, handlenett eller armene når jeg bærer varer hjem fra butikken. Men skal ærlig innrømme at det har blitt med noen plastposer hjem i det siste – siden jeg ikke har greid å tenke mer enn fem minutter fram i tid av gangen, og konstant glemmer handlenett
  • Bestilte bysykkelkort til fjorårspris! Alle som hadde bysykkel i fjor får billig i år om man bestiller innen en viss dato. Jeg gleder meg sjukt til å sykle igjen for busskort er så sykt dyrt.
  • Jeg selger unna både klær og bøker på Tise og Bookis, for å sende noen pent brukte second hand-objekter ut i verden
  • Jeg bruker eco-programmet på oppvaskmaskina, og laster alltid både den og vaskemaskina helt full før jeg bruker dem, for å utnytte vannet best mulig
  • Har greid å styre unna shopping-trangen ganske kraftig, og heller børstet støv av noen glemte favoritter. Sånn som Lindex-jeansene mine, som både ser bra ut – og er behagelige å ha på seg. Helt nødvendig når jeg har mest lyst til å krølle meg sammen i en ball hele dagen, men er nødt til å gå ut i verden og se ok ut. Lindex har et bra utvalg av bærekraftige jeans btw. Sjekk det her (reklamelenke)
  • Jeg prøver å kaste så lite mat som mulig, og kjøper mat som enten varer en stund – eller kan fryses. Heller fryste rundstykker enn brød, for eksempel, for jeg glemmer alltid å fryse ned brød
  • På flyplassen lar jeg vær å benytte take away-greier, og har heller med egen vannflaske og kaffekopp

Alt i alt håper jeg disse små dråpene i alle fall danner en liten bekk. Jeg skjønner jo at å ha med egen kaffekopp til flyplassen ikke akkurat veier opp for flyturen, og jeg har ingen unnskyldning for at jeg flyr akkurat nå heller. Noen ganger trenger man bare å reise hjem litt, og sånn som prisene er nå (før jeg fyller 26) er det billigere å fly, enn å ta tog. Sjuke greier.

Når livet butter i mot tenker jeg at det må være lov å slippe reglene sine litt. Jeg har alltid vært en person som lager veldig mange regler for meg selv, og jeg jobber med å gi slipp – og leve mer her og nå, og være mer til stede i hverdagen min, i stedet for å bekymre meg for fortida og framtida.

Jeg er vant til å kjøre hundre kilometer i timen framover, men nå er jeg nede på kanskje 30. Det neste året skal jeg bruke til å finne ut av meg selv, prioriteringene og verdiene mine. Jeg gleder meg til å føle meg normal igjen, og fram til da skal jeg fortsette å bygge opp livsstilen min, smule for smule.

En ting er sikkert: de siste månedene har vært en oppvekker for meg, og jeg skal aldri igjen si at alle kan leve zero waste om de bare planlegger. For vet dere: det er ikke sant.