Hverdag
Skriv en kommentar

Self care

Jeg har sikkert kjøpt ti nye bøker etter jul. Jeg stabler dem inn i bokhylla og i tv-benken. Bærer dem rundt i veska, og drar dem i kofferten. Jeg synker ned i manus, inn i historier.

Mamma fortalte meg en gang om ei av sine venninner, som alltid kjøpte en ny leppestift når hun og mannen hadde krangla. Jeg kjøper tydeligvis bøker hver gang jeg blir trist.

Jeg har jo ingen litteraturutdannelse, så jeg forsøker å gi en til meg selv ved å lese så mye forskjellig som mulig. Akkurat nå leser jeg The old man and the sea, og den er mye mer effektiv som selvhjelpsbok enn den faktiske selvhjelpsboka som jeg leser.

Å få lov til å flykte inn i andre historier enn min egen er veldig deilig. Ikke minst er det godt å skrive på en historie. La fingrene fly over tastaturet, mens Dark side of the moon fyller rommet omkring meg. Å finne flyten. Sonen. The hum. Det er redningen min nå.

Jeg vet hva jeg vil. Jeg vet hva jeg vil oppnå. Og jeg skriver sånn som de spiller. Med hele hjertet. Hele hodet. Hele nervesystemet. Alt står i brann og jeg skriver fram skikkelser med hud og hår og negler. Med håp og drømmer som jeg ikke lar dem får tak i. Ikke uten å jobbe for det. Ikke uten å gå gjennom hele reisen og alle følelsene.

Men jeg greier ikke slappe av. Hendene skjelver. Hjertet pumper. Pulsen stiger. For det er så mye som står på spill. Om jeg ikke får til akkurat det jeg ønsker meg nå kommer jeg til å falle med hele kroppen ned i en grop. Og jeg er ikke i stand til å hilse på de mørke stedene i sinnet mitt igjen. Så det må gå bra. Det bare må.

This is the dawning of the rest of our lives.
– Green Day, Holiday

 

 

Ps: Jeg har laga en skrivekonto på Instagram: @kringsatt_

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.