Hverdag
Skriv en kommentar

Den siste Youtube-filmen

På et eller annet tidspunkt måtte jeg ta en avgjørelse angående Youtube-kanelen, og forsåvidt de andre kanalene mine også. Jeg har hatt et ønske om å gjøre alt, være til stede over alt og utvikle ferdighetene mine over flere flater.

Men nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg i større grad enn før må være bevisst på hva som gir energi, og hva som tar. Hva gir meg glede? Hva gir mening?

Å lage Youtube-filmer gir ikke lenger glede. Plutselig vegrer jeg meg for å sitte foran et kamera på den måten. Men jeg kunne aldri tenkt meg å slutte å være aktiv i sosiale medier. Jeg har fortsatt så mye å komme med. For første gang ønsker jeg å ta dere enda mer inn i livet mitt. Vise fram hverdagen min mer.

Før har jeg skrevet nærmest artikler her inne, mens nå ønsker jeg å blogge mer «vanlig». Jeg kommer til å følge sporet jeg har begynt tråkke nå på nyåret, hvor jeg både skriver om klima-greier og blogger om andre ting.

Å være zero waste kan se ut som en heltidsjobb når man følger enkelte kanaler på sosiale medier. Instagram-feedene er plettfrie og stiliserte. Bloggene fulle av gode råd. Men jeg savner å se det som er ekte. Å vite hva folk driver med utenfor zero waste. For det er langt i fra jobben min. Jeg er skribent og sosiale medier-ansvarlig, ikke sjef for bærekraft noe som helst sted. Jeg tror ikke jeg kunne tenkt meg å jobbe med bærekraft profesjonelt heller. Det er jo ikke en sånn person jeg er.

Det ønsker jeg å vise dere nå, og det kommer til å skje i tekst-form. For er det en ting jeg virkelig har oppdaget de siste månedene så er det at jeg er tekst.

Jeg er ikke Youtube-utfordringer, jump cuts og click bait. Jeg er ord og setninger. En god formulering. Jeg er forfatter.

Livet mitt er mer enn bærekraft, men bærekraft må være en del av livet. Så fra nå av vil dere få begge deler. De gode dagene, og de vonde. Slik et menneske er.

Å klikke innom en blogg kan være vanskeligere å huske enn å få varsel om en ny video på Youtube. Så jeg anbefaler å følge meg på Facebook eller Bloglovin. Eller bare bokmerke, sånn som i gamle dager.

Instagram-kontoen min lever fortsatt, og jeg prøver (igjen) å få liv i Twitter-kontoen min. Heter stinefriis begge steder.

Jeg ser fram til å leve et mer old school blogg-liv, og håper mange er gira på å følge. Og legg gjerne igjen kommentarer også. Sånn som vi dreiv med før.

Alt var bedre før.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.