Hverdag
Skriv en kommentar

24 timer i Moss

Okei, så var jeg ikke i Moss i fullt så mye som 24 timer, men det hørtes mye bedre ut enn 19 eller 20. Mer fullført. Helt.

Jeg dro til Moss i går for å besøke Marie. Å komme seg ut av byen hjelper. Litt vekk fra ting. Vi kjøpte mat (Marie lagde den ene middagsretten hun virkelig kan <3), spiste potetgull, så Norske Talenter og sovna til Født 4. juli. Våkna og la ut på sightseeing i den verste vinden jeg har kjent på lenge – som fikk det til å kjenne ut som om ørene mine skulle falle av.

Dere aner ikke hvor vanskelig det er å leve her og nå, og ikke i fortida eller framtida. Jeg får vondt i magen av å leve i nuet, og av å le eller ha det fint. Jeg kan ha tonnevis med galgenhumor, samtidig som det verker i kroppen. Men jeg er villig til å gjøre alt terapauten min ber meg om. Jeg gjør alle øvelsene fullstendig uironisk, og jobber hardt for å tro henne, og lytte til henne.

I det store og hele går det jo bedre. Men å bygge et nytt liv er så jævlig vanskelig. Å finne bitene som passer sammen, forstå hvor hjørnene er og hvilke nyanser som går sammen. Ramma mi er vekk, og nå leter jeg febrilsk for å finne en ny. Sannheten er vel at jeg må forstå, og akseptere, at det vil ta tid. Og bli komfortabel med at livet er i biter nå, men greie å ha troa på at det ikke vil være slik for alltid.

Jaja, dere. Sånn kan det gå. Tida leger alle sår eller noe sånt.

«Sometimes the future changes quickly and completely, and we’re left with only the choice of what to do next. We can choose to be afraid of it, to stand there trembling not moving, assuming the worst that can happen or we step forward into the unknown and assume it will be brilliant.»
– Cristina Yang

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.