Måned: februar 2018

Self care

Jeg har sikkert kjøpt ti nye bøker etter jul. Jeg stabler dem inn i bokhylla og i tv-benken. Bærer dem rundt i veska, og drar dem i kofferten. Jeg synker ned i manus, inn i historier. Mamma fortalte meg en gang om ei av sine venninner, som alltid kjøpte en ny leppestift når hun og mannen hadde krangla. Jeg kjøper tydeligvis bøker hver gang jeg blir trist. Jeg har jo ingen litteraturutdannelse, så jeg forsøker å gi en til meg selv ved å lese så mye forskjellig som mulig. Akkurat nå leser jeg The old man and the sea, og den er mye mer effektiv som selvhjelpsbok enn den faktiske selvhjelpsboka som jeg leser. Å få lov til å flykte inn i andre historier enn min egen er veldig deilig. Ikke minst er det godt å skrive på en historie. La fingrene fly over tastaturet, mens Dark side of the moon fyller rommet omkring meg. Å finne flyten. Sonen. The hum. Det er redningen min nå. Jeg vet hva jeg vil. Jeg vet hva jeg …

Ei grønn jakke

Da han flytta fra leiligheta dukka det opp en kasse med klær jeg nesten hadde glemt, og i den var denne grønne jakka. Jeg trodde den var donert til Fretex for lenge siden, men neida! Jeg liker grønnfargen så godt, og kombinert med mine trofaste dr. Martens-sko føler jeg meg litt militær hver dag. Bra attitude å forlate leiligheta i når mentaltilstanden ellers er litt på en snurr. Jakka kjøpte jeg på salg på HM, for femti kroner, for fire år siden – minst. Kassen inneholdt også et par stripete gensere, og en god del band-tskjorter. Irriterer meg at jeg kutta av ermene på dem for noen år siden – fordi det var in da. Men med ei skjorte over vises det jo ikke. Et av mine beste triks er å gjemme vekk klær jeg er litt lei av, men som jeg egentlig liker. For når jeg finner dem igjen er det som å ha vært på shopping uten å ha brukt penger. Eller å ha brukt unødvendig mye ressurser for å få noe nytt …

Lyd

En ting jeg har savnet i leiligheta mi er ordentlig lyd. Jeg har vokst opp med hjemmekino, og alltid hatt god lyd til film og musikk hjemme. Så det å ha bare tv-lyd, og ikke få brukt LP-spilleren min, var ganske deprimerende. Men det endret seg i går! For pappa kom til byen med en sjuk forsterker som tok all plassen i kofferten hans, og jeg kjøpte nye høyttalere. Jeg fant ikke høyttalere i min prisklasse brukt, så gikk for noen som var på tilbud på Soundgarden. Mens jeg lagde pizza koblet pappa alt opp for meg. Når jeg nå slår på forsterkeren våkner også både LP-spiller og Apple TV til live, og de er klare for å fylle livet mitt med lyd. Får lyst til å bruke alle pengene mine på plater. Trenger Harvest Moon av Neil Young, Whatever people say that’s what I’m not av Arctic Monkeys og The white album av The Beatles. Blant annet. Jeg har tinnitus. Så når det blir stille hører jeg pipinga, noe som ikke er spesielt behagelig. …