Hverdag
Skriv en kommentar

Terapi

Vi hadde årsfest på jobben i går. En villa, fri bar, god mat, bra folk og et dansegulv gjorde underverker. I alle fall for ei stund. Jeg prøver å holde meg i nå-et, og verken tenke fram eller tilbake. Jeg er ikke sterk nok. Ikke ennå i alle fall.

Denne uka har jeg starta i terapi. Jeg går til en psykologspesialist på Volvat som virker utrolig dyktig. En gang i uka skal jeg dit, og fordi jobben har noen sjuke forsikringer fikk jeg komme inn under en uke etter at jeg satte i gang prosessen. Føler meg som verdens dårligste sosialist, men akkurat nå har jeg ingen skam. Jeg trenger hjelp, og at jeg kunne få den så fort er en enorm lettelse. Jeg er i gang med noe, og det kommer til å hjelpe. Det kommer til å bli bedre. Etter hvert.

Her om dagen stakk jeg på Habibi med Maren og Kristin. Maren var hos meg nesten hele uka, og en av kveldene dro vi for å høre Jake Bugg i Jakobskirka. Skikkelig fin fyr, og skikkelig fin musikk!

I denne limbo-fasen av livet er det veldig fint å ha gode venner. Spesielt av typen som kommer og bor hos deg i en uke, strikker, ser Grey’s, går ut for å drikke øl og på konsert.

Etter at Maren dro kom søskenbarnet mitt på spontanbesøk fra Trondheim. Med andre ord har det vært en deilig folksom uke. Nå sitter jeg i sofaen, ser Grey’s, drikker kaffe og syns det er veldig rart å ikke ha noen å snakke med. Min favorittaktivitet er å prate.

Nei. Nå skal jeg krype tilbake til limbo-tilstanden min før jeg tenker for mye igjen.