Hverdag
Skriv en kommentar

Trådene

I det siste har jeg slitt med å føle meg som meg selv. Vite hvem jeg er. Hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg har ikke hatt noe motivasjon, og jeg sliter fortsatt med å finne mening i tilværelsen min.

For to måneder siden ville gå i en demonstrasjon hver eneste dag, høre foredrag om klimaforandringer, lære meg geofag for å forstå jordkloden, og reise rundt for å snakke om zero waste. Nå er jeg helt tappa.

Å holde på seg selv er så utrolig mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Gjennom 2017 fant jeg ut mer om meg selv, forsto mer om hvem jeg er og hva jeg vil enn noe annet år. Jeg følte jeg hadde funnet tilbake til sider ved meg selv jeg trodde jeg hadde mista for lenge siden. Jeg hadde engasjement igjen, jeg levde for noe, pusta for noe. Jeg var mer lykkelig i 2017 enn jeg har vært på veldig mange år.

Og så raste alt sammen i desember. Plutselig satt jeg igjen som en skjør liten fugl, som bare vil krype tilbake i reiret og aldri forlate det.

Å plukke opp bitene av seg selv har vært vanskelig. Jeg har følt at nå må jeg forandre meg. For hvem skal noen gang elske meg? Hvem kommer til å like meg, slik jeg er? Må jeg nå bli en sånn party-jente med tinder-konto og ei rettetang parat på badet?

Etter litt betenkningstid skjønner jeg jo at jeg skal holde på meg selv. Og om det er et tidspunkt jeg virkelig skal dyrke meg selv – så er det nå.

Derfor knytter jeg dr. Martens-skoa ekstra hardt omkring føttene. Jeg ruller opp ermene og viser tatoveringene mine til verden. Kler meg helsort og fortsetter å barbere leggene. For det er sånn jeg er. Alt jeg gjør må være for meg selv nå.

Jeg hater å være alene. Jeg hater å være etterlatt på denne måten. Men jeg må, og jeg skal kjempe for å føle meg vel alene. For det er den jeg er. Ei ung dame som helst vil stå på en barrikade og veive med et rødt flagg, som gjerne står foran Stortinget for å protestere mot mer oljeleting, og som lar ei nål fylle lærhuden min med blekk.

Jeg skylder meg selv å plukke opp trådene, selv om det er tungt og vanskelig. Selv om jeg helst bare vil legge meg ned og gi opp.

Men det er ikke sånn jeg er.

Og det er heller ikke sånn jeg skal bli.

“It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no knowing where you might be swept off to.”
– JRR Tolkien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.