Hverdag
Kommentarer 4

Den første helga

Foto: Leio McLaren

Jeg overlevde den første helga. Hadde avtaler slag i slag både lørdag og søndag, og tar meg selv i å detaljplanlegge hver eneste helg fram til påske. Jeg er ikke redd for å være alene. Jeg er redd for å være ensom.

Morgenene er verst. Når jeg må våkne, og huske hva som har skjedd. Huske alt på nytt, og få tankene tilbake dit de skal være. Som er her og nå, og ikke i fortida eller framtida. Om jeg tenker for langt en eller annen vei får jeg panikk, og jeg har ikke helt funnet ut av hvordan jeg roer meg igjen. Men jeg finner nok ut av det.

Det går seg jo til. Det må jo det. Ingen kriser varer evig. Ingen regnstorm er ustoppelig. Bølgene skyller over meg, og mens jeg lar dem vaske meg ren forsøker å finne ut hva jeg trenger. Prøver å ta hensyn bare til meg selv.

Savnet er så dypt. Det er så uendelig, voldsomt, bunnløst. Jeg føler jeg er i fritt fall, og lurer på hvem som skal fange meg.

Å ha venner er plutselig viktigere enn noen gang. Og ikke minst: å stole på at vennene dine er der. Stole på at de ønsker å bli. Passe på at jeg ikke bare tar energi fra dem, men at jeg oppi det hele også evner å gi.

Det er ikke kjempeenkelt å ta vare på seg selv i en slik situasjon. Hvordan skaper man fine stunder i alt mørket? For meg er det essensielt å få sett familie, og komme meg litt ut av Oslo. Jeg kan bare ikke gå i denne byen, helg etter helg. Jeg må ut. Vekk.

I dag bestilte jeg to turer til Trøndelag. Med fly. Det irriterer meg grønn at togprisene er så sjuke. Vet dere at en enkeltbillett fra Oslo til Steinkjer koster like mye som tur/retur Steinkjer med fly, flytog og tog? Men sparer meg masse tid? Jeg kan komme meg opp og ned, for halve summen med fly. Og akkurat nå er det så verdt det. Å vite at jeg får lange perioder unna alt.

Det skal sies at jeg flyt veldig billig innlands, siden jeg er under 26, og dermed har ville rabatter på fly enda. At NSB ikke har en tilsvarende ordning er helt fjernt for meg.

Det blir definitivt flere flyturer i 2018 enn jeg hadde beregnet. Men å sitte i Oslo, og våkne uten søndagsritualene våre. Å huske alt vi pleide å gjøre sammen? Hvor mye jeg alltid gleda meg til fredagskveldene? Våkne alene hver eneste helg? Det går bare ikke.

For å kompensere litt skal jeg reise zero waste, og hvordan jeg gjør det må jeg ta i en egen post. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan være i Oslo for lenge av gangen. Bare tanken på det gjør meg sprø.

  • Vårin

    <3

  • Syns det er veldig forståelig, du må gjøre det du kan for å ha det bedre når ting ikke er helt greit. Jeg ser frem til å ha besøk av deg og Carina, ja for det er banket og klart fra min side 😀 Og så håper jeg du kan finne deg noe som kan gjøre morgenen litt bedre, skjønner godt at det er tungt, spesielt når det er så mørkt i tillegg. Tenker på deg <3

  • Samira Hoummira

    Kjære deg. Send meg en melding på snapchat (mirasamira), hvis du vil ha en å drikke kaffe med en dag, en å spise godteri med, eller en å rusle en tur sammen med. Jeg er i Oslo, og jeg vil gjerne treffe deg!

    Klem i fleng.

  • ♥︎