Kunnskap
Kommentarer 2

Ulike typer plast

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike typer plast du må vite om.

Foto: Ross Varrette

Plast, dere. Det bidrar til så mye diskusjon, og frustrasjon. Havet er fullt av det, og dyrelivet tar skade av det. Men plastemballasje kan bidra til å redusere matsvinnet, som igjen reduserer kliamgassutslipp. Uansett hva man mener om plast er det kjekt å vite mer om de ulike typene som finnes, og hvilke som brukes til hva.

Har du noen gang sett tre piler som står i en trekant, med et tall i midten, på et plastprodukt? Det forteller hvilken plasttype matboksen, lokket eller mobildekselet ditt er laget av.

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike typer plast du må vite om.

Kjenn din fiende, sier de. Her er sju ulike plasttyper:

1: PET (Polyetylentereftalat).

Brukes i bl.a drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper.

2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet).

Brukes i bl.a bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør.

3: PVC (Polyvinylklorid).

Brukes bl.a i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert, blant annet fordi det inneholder både karbon og klor – en kombinasjon som sjelden fører noe godt med seg miljømessig. PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer som ftalater (mykgjørere) eller organiske tinnforbindelser (stabilisatorer). Produkter i PVC-plast er sjelden merket med plastpilene. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» isteden for «PVC» under merket.

4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet).

Brukes bl.a i bæreposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie.

5: PP (Polypropylen/Polypropen).

Brukes bl.a i bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel, elektronikk, bildeler mm.

6: PS (Polystyren).

Brukes bl.a til yoghurtbegre, engangsbestikk, plantebrett og elektronikk. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor.

7: Andre plasttyper.

Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Dette er de vanligste:

  • PA (Polyamid/nylon); brukes bl.a i tekstiler og svarte kjøkkenredskaper. Har vært omdiskutert i kjøkkenredskaper, fordi polyamid kan avgi kreftfremkallende stoffer ved bruk.
  • ABS (Acrylonitril-Butadien-Styren); brukes bl.a i Legoklosser.
  • EVA (Etyl-vinyl-acetat); brukes bl.a som alternativ til PVC i plastleker.
  • PC (Polykarbonat); brukes bl.a i CD-plater, lego og sportsflasker. Polykarbonat er en hard, gjennomsiktig plast. Polykarbonat lages av det helse- og miljøfarlige stoffet bisfenol A. Dette stoffet kan lekke ut i små mengder under bruk.
  • PU (Polyuretan); brukes bl.a i regntøy, skosåler mm. Ved oppvarming av polyuretan frigjøres det isocyanater, som kan gi kraftige allergiske reaksjoner. Les mer om isocyanater på Arbeidstilsynets nettsider.

Kilder: