Zero waste series
Skriv en kommentar

Zero waste swaps

Samtaler om zero waste peiler seg raskt inn til å handle om mat, at det ikke går an å være zero waste utenfor Oslo og så videre. Men zero waste, og grønn livsstil, handler om så mye mer enn matemballasje. Om du ikke kommer unna emballasjen er det fortsatt massevis du kan gjøre for å kutte ned på plasten, kutte ned på avfallet, og bli grønnere.

Gjennom en serie filmer tenker jeg å samle gode zero waste swaps, pluss litt informasjon om hvorfor det er viktig å bytte ut en del ting. På den måten kan alle bare plukke fra ei voksende liste, og bytte ut en og en ting i livet. Husk at det mest miljøvennlige av alt alltid er å bruke opp det du allerede har først. Ikke la mat, skjønnhetsprodukter eller andre greier gå i søpla til fordel for noe nytt.

Zero waste swaps

Bærepose → Handlenett

Nordmenn bruker 1 milliard plastposer i året, og på verdensbasis bruker vi 1 billion. Det er så mye at det ikke engang går an å forestille seg. Men mange av dem ender opp i havet, hvor de absolutt ikke bør være. Bytt ut bæreposen med et handlenett i bomull, så slipper du også at plasten ryker på vei hjem. I snitt har en plastpose en levetid på 15 minutter, og for meg virker det bortkasta å pumpe olje for å lage produkter som har så kort levetid.

Plastposer lages også sjeldent av resirkulert materiale, siden de ofte skal være hvite. Hvit plast er vanskelig å lage av resirkulerte materialer.

Du må heller ikke bruke de små plastposene i butikken til frukt og løsvektvarer. Ta heller med bomullsposer hjemmefra, eller gjenbruk plastposene frem til du får tak i bomullsposer.

Plastsugerør → Gjenbrukbare sugerør

Hver dag kastes 550 millioner sugerør, bare i USA og Storbritannia. Det er så sjukt mange sugerør. De færreste av dem kan resirkuleres, så om du er en sugerørperson: skaff deg et i glass, eller stål. Eller dropp å bruk sugerør i det hele tatt.

Sugerørene finner veien ut i havet, og gjerne inn i nesene på skilpadder.

Om du skal arrangere barnebursdag, og vil bruke sugerør, er sugerør i papir et supert alternativ – og de kommer i alle mulige farger og mønstre.

Flaskevann → Vannflaske

Her i Norge har vi verdens reneste vann (sånn cirka), og det burde vi være så fornøyd med at vi aldri drakk noe som helst annet. Gå til innkjøp av ei stødig vannflaske, helst i stål eller glass. Plast brytes visstnok ned over tid, og det gror lettere bakterier i plastflasker, så et annet materiale er å foretrekke.

Om du vil ha kullsyrevann kan du gå til innkjøp av ei kullsyremaskin. Min er fra Aqvuia og er veldig fornøyd. Det beste er at den ikke går på strøm, så det er enklere å plassere den i heimen.

500 millioner vannflasker blir kjøpt hvert år, og mange av dem havner på havbunnen – hvor de blir liggende å forurense til evig tid. Så går for stål.

Take away kopp → termokopp

I Storbritannia blir det kastet cirka 7 millioner engangskopper per dag, av disse antas det at 1% (1 av 400) kopper blir resirkulert. Norge er på topp i kaffedrikking i verden, så jeg antar at vi har et relativt likt bilde her hjemme. I stedet for å bidra til en økende søppelmengde kan du ta med din egen kopp. Jeg bruker ikke termokopp til daglig, siden mine holder litt for bra på varmen, og jeg gjerne vil drikke kaffe med en gang. Men jeg eier både gjenbrukbare «take away-kopper», og termokopper.

Engangspenn → Fyllepenn

Jeg har så langt ikke funnet noen indikator på om fyllepenner er mer klimavennlige enn engangspenner, men de skaper i alle fall mindre avfall – om du greier å ta vare på den. Denne bloggposten gir ganske interessant innsikt.

Plasthøvel → safety razor

I USA alene kastes det 2 milliarder barberhøvler hvert år. I stedet kan du gå for en safety razor, som er laget i metall – og ikke plast. Barberbladene er ikke nødvendigvis mulige å resirkulere, men de produserer i alle fall mindre avfall. Jeg skal si i fra når jeg finner ut hvor de eventuelt kan leveres for resirkulering i Oslo. Frem til da: samle brukte blader i en metallbeholder, og sett i skapet.

Kilder: