Hverdag
Kommentarer 6

Havplasten

De siste ukene har tinnitusen min vært skikkelig drittsekk, og bare overtatt hodet mitt. Jeg er vanligvis ganske på lag med tinnitusen min, og vi kommer godt over ens. Men i det siste har den altså vært så oppmerksomhetssyk. Det er ikke stort å gjøre med, annet enn å vente til at den intense ringelyden skal gå over igjen. Så i mellomtida prøver jeg å gjøre mest mulig av det som gjør med glad og avslappa. Sånn som å besøke Kaja i seilbåten på Aker Brygge.

Vi satt der og gynga, og hørte Unburnable fra mobilen. Alle som er interessert i Klimasøksmålet må høre den! Gir veldig fin innsikt i hvorfor søksmålet har blitt til, og hvilke historier som ligger bak.

Når man sitter slik og gynger i en båt er havet naturlig nok noe man begynner å tenke på. Det nydelige blå havet, som livnærer oss, og som gir planeten vår dens ikoniske utseende. Og som vi kaster bildekk, ketchupflasker og plastposer i.

Jeg har skrevet om plast i havet tidligere, men tro meg: det er et tema vi aldri blir ferdig med. For meg er det fullstendig uforståelig at vi kan behandle havet vårt på den måten.

Plast bruker minst 450 år på å bryte ned, men plast vil aldri forsvinne. Det vil bare bryte ned i mindre, og mindre partikler, som ikke er mulig å skjelne fra mat. Og dyrene i havet spiser plasten, de setter seg fast i den, og dør av den, fordi vi mennesker trenger noe å bære varene våre i på vei hjem fra butikken.

Så kommer store emballasjeprodusenter og sier at plast er nødvendig for å bevare maten. For at den skal holde seg. Altså… si det til besteforeldrene våre som oppbevarte potet i kjelleren i et år av gangen, uten at den ble dårlig.

Plastfakta:

  • I snitt bruker hver eneste person på jordkloden 136 kilo med engangsplast i året. ÅRET!
  • Totalt bruker halvparten av plasten som produseres kun én gang, før den kastes.
  • Og all plast som noen sinne er produsert, eksisterer fortsatt.

Jeg blir kvalm når jeg tenker på hvor mye plast som er i bruk i dag, og hvor mye som kommer til å havne på avveie. Ligge i skogen, langs bekkene, i fjellet og i havet.

I kveld gikk det også et program på NRK, som viser litt av hvor ille denne plastforurensningen er. Jeg syns det er kjipt at de kun snakker om hva forbrukere kan gjøre, og hvordan vi kan rense havene, fremfor å snakke med de som produserer plasten i utgangspunktet – og spør hvilket ansvar de har planer om å ta. Du kan se Viten og vilje – plasthavet her.

Om dere ikke har merka det allerede: ja, jeg er sur.

Jeg skal så jævlig fortsette å erstatte så mye plast jeg bare kan med gode alternativer, som ikke kommer til å ødelegge havet. Om du også vil være med på dette bør du melde deg på nyhetsbrevet mitt, og få mine beste tips og triks rett i mailkassa di. Meld deg på ved å legge inn e-postadressen din under her.



En annen dokumentar vel verdt å se er A plastic ocean, som ligger på Netflix.

Kilder: