Hverdag
Kommentarer 6

Plast i havet

Jeg leser geofag, og jo mer jeg lærer om planeten desto surere blir jeg. På hvordan vi overforbruker ressursene våre, på plast i havet og hvor respektløse mennesker er

Altså: olje.. det tar millioner av år å lage, og her brenner vi det som om morgendagen aldri kommer, og som om det ikke har konsekvenser. Eller vi strør om oss i gatene med flyers, bislet kebab-papir og tomme kaffekopper. Jeg blir helt matt når jeg ser hvor mye søppel som ligger i gatene, og hvor tankeløse folk kan være.

Jada, det finnes bra individer. Faktisk finnes det utrolig mange bra folk som bryr seg. Men når den enkelte i gata knapt gidder å kaste kaffekoppen i søppeldunken femti meter bortenfor.. da blir jeg ganske sur.

Plast i havet er et enormt problem. For hver 30 centimeter med kystlinje er det fem poser med plast i havet.

Og det jeg blir aller surest på? At det nærmest ikke går an å være perfekt. At selv sånne som meg, som prøver alt vi kan, på et eller annet nivå blir hyklere. Hvordan skal det være mulig å være perfekt? Kan man egentlig være 100% bærekraftig? 100% klimavennlig?

For hver 30 centimeter med kystlinje er det fem poser plast i havet. Og det tallet er så sjukt at jeg bare vil bli plastfri over natta. Men hvordan skal det være mulig å være 100% plastfri?

Det krever omstilling i alle ledd. Fra emballasjeprodusenten til matvarebutikken til forbrukeren. Det minste vi kan gjøre er å putte kaffekoppen i søppelbøtta, så lokket ikke blåser på havet og blir det nyeste tilskuddet i the great pacific garbage patch.

Det minste vi kan gjøre er å bry oss.

 

  • Problemet mitt når jeg blir engasjert, er at jeg fort kan virke litt prippen og belærende. Jeg vil jo motivere folk til å ta gode valg, men blir fort til at jeg forteller folk hva de ikke bør gjøre – og det er ikke så kult gjort. Jeg har en lang vei å gå selv, men øker bevisstheten min for hver dag som går. Satte nesten maten i halsen da en venn uttrykte at den nye leiligheten hans ikke hadde vaskemaskin, og derfor vurderte han å kjøpe inn engangsbestikk og engangstallerkener for å slippe å ta oppvask. Please don’t.

    • Stine Friis Hals

      Det er så vanskelig å ikke bli et sånt menneske som «kjefter». Haha! Det værste jeg ser er folk som tar én potet i plastpose. Altså: HÆ? Var det vanskelig å bære den, eller hva er greia? Det sjokkerer meg stadig hvor sjuke vanedyr vi er.

  • Hear hear. Vi tar det som verdens største selvfølge at vi er her, planeten er jo VÅR og da kan vi gjør som vi vil. Eh, nei. Hva med litt mer takknemlighet for at vi har en så fin planet vi kan bo på? Burde gå ann uten å utrydde alt annet liv på den liksom. Og oss, ikke minst.

    • Stine Friis Hals

      Det er helt sjukt! Vi er tross alt bare et dyr i et økosystem, som av fullstendig tilfeldige årsaker er her. Så lenge mennesker seg på seg selv som opphøyde vesener, fritatt fra naturen, så kommer vi bare til å fucke opp så sjukt mye for oss selv. På tide å plante beina på jorda igjen ass.

  • Ja! Blir så jævli provosert, og så føler jeg meg ofte så liten og maktesløs, men prøver alltid å tenke at mine ord plukker vel noen opp, andre ser hvordan jeg løser ting og jeg prøver rett og slett å eie engasjementet mitt som om det er det eneste riktige, uten å håne noen eller være belærende. Bare vise at det ikke er så vanskelig, og at det faktisk er verdt det å være god mot kloden. Og ikke bare akseptere, men at det krever handling.

    • Stine Friis Hals

      Enig <3 Er viktig å inspirere til handling, og vise at det går an å leve et fullstendig fint og lykkelig liv uten all plasten – og at det ikke er kjipt å resirkulere den plasten som allerede er her. Jeg er veldig glad for at det fins nedbrytbare varianter, men jeg er ikke 100% sikker på om de kan leveres i plast-resirkuleringa. Må finne ut av det.