Zero Waste
Skriv en kommentar

Zero waste home

Jeg har lest zero waste home av Bea Johnson, og her er det jeg tenker om den.

I sommer leste jeg Bea Johnsons bok Zero Waste Home, men har ikke rukket å skrive om den før nå.

Bea Johnson er dama som i stor grad startet zero waste-bevegelsen. Hun bor i XX i USA sammen med mann og barn, og til sammen produserer familien et norgesglass med avfall i året. Det er ganske imponerende, og litt avskrekkende. Det virker så uoppnåelig, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne oppnå det som hun gjør.

Amerikanske forhold

Min oppfatning av boka er litt delt. På den ene siden er boka, og hverdagen Bea forteller om, ekstremt imponerende og inspirerende, og på den andre siden har jeg vanskelig for å relatere til det hun skriver om. Zero waste home beskriver i stor grad amerikanske forhold, og amerikansk politikk. For eksempel anbefaler Bea å kompostere matavfall, men her jeg bor omgjøres matavfall til biodrivstoff – så jeg syns det er mer samfunnsnyttig å levere inn matavfallet mitt enn å kompostere.

Følg meg:

Youtube.com/stinefriishals
Instagram: Stinefriis
→ Snapchat: Stinefriis
Facebook.com/bloggstinefriis

I USA kan ikke all plast leveres til gjenvinning, mens i Oslo er det mulig å levere inn alt enten gjennom blå pose eller på miljøstasjon. Så mye av det hun skriver må man ta med en klype salt, og tilpasse det til sitt eget liv.

Når det er sagt er det også utrolig mye bra i boka, og når man kommer inn i den skjønner man at det faktisk er gjennomførbart å leve på denne måten.

Jeg har lest zero waste home av Bea Johnson, og her er det jeg tenker om den.

Det tar tid

Det jeg liker aller best er hvordan Bea understreker at å gå over til zero waste tar tid, og man må bruke tid på å finne gode løsninger. Hun, som meg, er opptatt av at man må finne løsninger som fungerer, og som man liker. Man skal tross alt trives her i verden, og ikke bare overleve. Verken jeg eller Bea var særlig keen på å bruke eddik i håret, og lukte salatdressing hele tida, og har derfor funnet alternativer.

Et annet tema hun tar opp er dette med samvittighet, og perfeksjonisme. Bea er fransk, men bosatt i USA, og dermed blir flyreiser en del av livet – om hun skal kunne besøke familien hjemme i frankrike. Dette er noe hun har lært å leve med, samtidig som hun har funnet måter å gjøre flyreiser så klima-bra som mulig. Og jeg liker at hun er så åpen om hvordan man av og til må inngå kompromisser med seg selv om man skal kunne leve zero waste.

Jeg har utrolig lyst til å komme så langt som Bea, og skjønner at jeg fortsatt har en lang vei å gå. Denne boka er til god hjelp, både fordi den går gjennom alle mulige temaer, og fordi den har en hel del praktiske tips og oppskrifter som man kan slå opp i.

Zero waste home er på alle måter verdt tida di om du ønsker å lære mer om zero waste, og filosofien bak bevegelsen. Men for all del: husk at Bea bor i USA, og at vi bor i Norge. Mange av faktaene hun kommer med gjelder ikke her – så det er mye vi må finne ut av selv. Jeg har allerede dekt en god del av dette her på denne bloggen, men ønsker å komme mer til bunns i resirkulering, sortering og alt det der.

English

This summer I read Zero Waste home by Bea Johnson, which I feel is a must for anyone interested in zero waste.

I enjoyed the book, and it was refreshing to read about Beas entire journey. Instagram is so full of «perfection» (I’m also to blame for this), so it’s nice to read about the fails and the struggles.

Beas lifestyle is incredibly inspiring, and incredibly intimidating. It seams like a lot, but when you get into the book you do feel like it’s possible to live completely zero waste.

Follow me:

Youtube.com/stinefriishals
Instagram: Stinefriis
→ Snapchat: Stinefriis
Facebook.com/bloggstinefriis

The downside with the book is that it’s written from an American point of view. A lot of the facts presented isn’t fact in Norway, which mean I can’t implement all of her experiences into my life. For instance: you can’t recycle all kinds of plastic in the US, but here we can deliver everything to recycling – either through a blue bag from home, or to a recycling station. Also she talks about composting the reminder of your waste, but in Oslo we can return food scraps in a green bag, and it will be transformed into bio fuel for the city’s buses. I find that more helpful than using precious recourses to feed my plants.

All in all the book is a great read, and packed with helpful ideas and DIYs. It’s a good book to have, in order to return to it at different times of the year, or different times in life.

But if you do read it: remember that everything may not apply where you live, so seek out the correct information for your area.