Kunnskap
Kommentarer 7

Plasthvalen

Jeg har sett Plasthvalen på NRK, og den motiverer meg til å fortsette veien mot et emballasjefritt liv.

Foto: Thomas Kelley

Jeg har sett dokumentaren om Plasthvalen på NRK, og den motiverer meg til å fortsette veien mot et emballasjefritt liv.

Jeg har så vidt nevnt hvalen som skylte opp i Bergen, med magen full av plastposer, tidligere. Men jeg har ikke fått sett dokumentaren før nå.

Hvert år dumpes åtte millioner tonn med plast i havene, og jeg forstår ikke, jeg FATTER IKKE hvordan det er mulig å behandle vannet vårt på den måten. Vår viktigste ressurs, full av plast og kjemikaliene plasten er så god til å holde på. Den deler seg opp i mikropartikler som havner i matfatet vårt, og plastposene forvirrer dyr som er vant til å spise maneter, eller andre virvelløse dyr.

Hvert år bruker vi 500 milliarder plastposer, noe som utgjør mer enn en million poser i minuttet. Hver pose har anslagsvis 15 minutters brukstid.. Er det verdt det?

Å kutte plastposen er kanskje det enkleste grepet vi har gjort hjemme for å bli mer miljøvennlige, men samtidig ønsker jeg å bli 100% plastfri i mathandlinga vår. Både fordi jeg ikke ser hensikten ved å pumpe opp olje for å lage noe som har så kort brukstid, og som potensielt havner så fryktelig på avveie.

Min største utfordring når det kommer til emballasje er kjøtt. Den lokale fiskehandelen lar meg benytte egen emballasje når jeg handler – så det som gjenstår er å finne en slakter, eller ferskvaredisk som er villig til å gjøre det samme. Jeg har planer om å kutte rimelig drastisk i kjøttkonsumet utover høsten, men det skal jeg prate om senere.

Enn så lenge tillater jeg meg selv å benytte bokser, eller oppbevaringsdunker, i plast. Men engangsplasten skal ut av livet mitt så fort som mulig.

Altså: se på noen av disse tallene:

  • USA og Storbritannia kaster til sammen 550 millioner plastsugerør per dag.
  • 500 millioner plastflasker er i bruk per dag, globalt.
  • 1 billion plasthandleposer kastes på verdensbasis per år.
  • 2 milliarder plastbarberhøvler kastes i året, kun i USA.

Faktaarkene er lange, detaljerte, og potensiell dyster lesning. Men heldigvis finnes det en god del løsninger for all engangsplasten. All plasten på lista over kan for eksempel erstattes med:

  • Gjenbrukbare sugerør i glass eller metall som folk kan ha i veska, eller restauranter kan benytte nedbrytbare varianter laget av bambus eller rug.
  • Vi kan ha med egne drikkeflasker med vann hjemmefra. Mitt håp er at brusprodusenter går tilbake til å benytte glassemballasje som forbrukere leverer – og som dermed blir vasket og gjenbrukt, fremfor engangsplast.
  • Vi kan bytte ut plasthandleposene med handlenett i tøy – som dessuten er et mye bedre produkt sammenlignet med de irriterende plastposene med ubrukelige håndtak.
  • Vi kan bytte ut plastbarberhøvelen med en i metall – hvor barberbladene dessuten er mye rimeligere enn plastvarianten.

Veldig mange plastproblemer har veldig enkle løsninger. Men matvareemballasje er ikke like enkel å kvitte seg med. Jeg kjøper ikke produsentenes unnskyldning om at plast forlenger levetid – og dermed reduserer matsvinn, fordi jeg ser på det som ganske unyttig at en person som bor alene tvinges til å kjøpe et kilo gulrøtter, i stedet for å kunne plukke de tre h*n trenger – og potensielt kaste 70% av gulrøttene som ble kjøpt. Så langt det lar seg gjøre kjøper jeg derfor grønnsakene mine uten plast, og her i Oslo er det fullstendig gjennomførbart.

Følg meg:
YouTube
Facebook
Instagram: Stinefriis
→ Snapchat: Stinefriis

Det er langt igjen til vi er et plastfritt samfunn, men det er motiverende å se at mange stiller spørsmålstegn ved bruken av engangsplast, eller engangsemballasje. At det dukker opp butikker som Mølleren Sylvia og Ekte Vare er utrolig positivt – og et steg i riktig retning. Ved å støtte opp om disse butikkene kan vi vise tradisjonelle matbutikker, og politikerne våre, at vi ønsker oss mindre emballasje.

Tilsvarende butikker finner du også i Trondheim (Etikken) og Bergen (Raavarene). Si gjerne i fra om du vet av butikker uten plast omkring matvarer rundt omkring i landet. Jeg samler gjerne sammen de ulike stedene, og lager en oversikt. Fra grønnsakshandlere til bakerier.

Å kutte plast er ikke gjort over natta, og jeg forventer ikke at det blir en enkel prosess. Men etter å ha sett Plasthvalen forstår jeg hvor viktig det er, og ikke minst at vi alle kan gjøre små grep for å minske mengden plast som havner i havet hvert år. Nå håper jeg alle som leser dette går til innkjøp av gjenbrukbare handlenett, og putter dem over alt. Ha dem i veska, i bilen eller i lomma. Og tenk på plasthvalen hver gang du bruker dem. Og vær stolt, for du er en del av løsningen.

Plasthvalen kan du se på NRK.

Kilder: