Stil & skjønnhet
Kommentarer 14

Brukt vs. nytt: noen tanker.

8ay57w-wxku-mariana-vusiatytska

Jeg har lenge hatt lyst på en skinnjakke. Det er årevis siden sist jeg hadde en bra en, fordi jeg ikke har blitt enig med meg selv om hvor jeg står når det kommer til skinn.

Skinn er et slitesterkt materiale, noe som gjør det til en bra investering om det er et produkt jeg planlegger å ha lenge. For eksempel sko, vesker eller jakker. Men jeg er ikke super-keen på å støtte skinn-industrien mer enn jeg må. Særlig om produsenten ikke er så åpen om hvordan produktene lages.

Så jeg begynte å sjekke dette med «vegansk skinn», og vel: det er jo polyester. I alle fall de tingene jeg har funnet. Polyester er et oljeprodukt, altså ikke noe jeg er keen på å kjøpe mye av. Det er slettes ikke bra for miljøet, og dessuten blir jeg klam og svett og ekkel av slike kunstfibre. Og: Min erfaring er at polyesterprodukter ikke holder seg like godt som skinn. Skinn kan smøres og behandles og tas vare på. Eksempel: Jeg har et par godt brukte skinnsko som mamma kjøpte i London på 90-tallet. De er fortsatt like fine i dag som da de ble kjøpt fordi vi har tatt godt vare på dem. Mine polyester-skinnsko derimot holder så vidt en sesong.

Dette med skinnjakke ble et dilemma. Jeg ville ikke kjøpe en nyprodusert jakke, ei heller en jakke i vegansk skinn. Men etter noen måneder på Tise fant jeg en skinnjakke som hang og støva i et skap i Hønefoss, kjøpte den og fikk sendt hit. Jeg tror jeg er fornøyd med denne løsningen. Et brukt plagg (uavhengig av materialet) bidrar ikke til mer produksjon, og det er langt bedre at jeg kunne overta den jakken enn at den bare henger og ikke blir brukt.

Så er spørsmålet: Bidrar dette kjøpet, og det at jeg bruker denne jakken ute på gata, til mer konsum? Typ: Om noen ser jakken, tenker at den er kul og går og kjøper en lignende, bidrar jeg da til økt forbruk av skinn-produkter og dermed miljøsvineri?

bl8mdg0p_ni-freddy-marschall

Dette med etikk kan dras så langt man bare vil. Men jeg håper at om noen ser min vintage skinnveske eller min second hand skinnjakke at de også foretrekker å kjøpe produktet brukt.

Når produktet kjøpes brukt bidrar vi ikke til ytterligere produksjon, men heller en videreformidling av en vare som allerede eksisterer. Og i mitt hode er det bedre at den varen blir brukt (siden den allerede eksisterer) enn at den ligger i noens klesskap ubrukt – når den først er produsert og miljø-skadene (eventuelt) alt er gjort.

Jeg merker at etikk for meg handler mest om klima så vel som dyrevelferd og arbeidernes rettigheter. Når det kommer til brukte klær er Fretex en av mine favoritter å stikke innom, og når du først handler brukt har ikke lenger materialvalg så mye å si. Når vi handler nye klær derimot må vi gjøre valg både når det kommer til hvilke kleskjeder, produsenter og materialer vi velger å støtte opp omkring.

Skinn og etikk er kanskje ikke to ord som hører sammen. Jeg vet ikke, og har vært nervøs for å fortelle om at jeg kjøpte skinnjakke bare ei uke etter at jeg starta dette prosjektet. Men målet mitt er å se hvordan man kan leve et normalt, forbrukende liv, men samtidig ta valg som ikke ødelegger kloden vår fullstendig.

Så ja. Jeg er sjukt nervøs for reaksjonene som måtte komme på det innlegget her. Men… Jeg tror second hand er en bra løsning. Selv om det beste sikkert hadde vært å la vær å kjøpe en skinnjakke i det hele tatt. Hvilke tanker har dere om materialvalg og second hand? Er det noen materialer dere styrer unna uavhengig av om dere kjøper brukt eller nytt?

Foto: Mariana Vusiatyaska og Freddy Marschall