Zero Waste
Kommentarer 16

Gamle vaner er vonde å vende: Bæreposen

Bærepose er en sånn dårlig vane som jeg bare MÅ legge av meg.

Er det ikke litt rart at plastikk, et ekstremt slitesterkt og bestandig materiale, brukes så mye til å lage ting vi skal bruke én gang?

Plastikkskjeer, plastikkfat, plastikkopper, bæreposer.

Vi spiser, drikker, bærer tampongene hjem og kaster beholderen. Fortrinnsvis i blå pose, avhengig av promille og nivå av gidd.

Vanligvis er jeg flink til å ta med handlenett i butikken. Men det er de gangene hvor jeg ikke har planlagt en handletur smellen kommer. Når jeg skal kjøpe med egg, melk og cherrytomater hjem på vei fra jobb – og står i kassa og lurer på hvordan jeg skal få det med meg hjem i regnet.
– Vil du ha pose?
– … Ja takk.

Hvilket handlenett skal jeg ta med meg i dag?

Handlenettet har blitt det en button var for noen år siden. Et statement om at du er kul eller bryr deg om noe. Nettene er billige å produsere, og om du drar på festival, en boklansering eller går på skole får du garantert tilbudet om en god del tøynett i løpet av et år. De fleste matbutikker selger gjenbruksnett til en billig penge.

Problemet mitt er ikke mangel på handlenett. Problemet er mangel på forberedelsesevne. Jeg, som vanligvis ser meg selv som et godt organisert menneske, har problemer med å legge handlenettet tilbake i veska etter bruk. Så da står jeg der på rema, med Æ-appen klar, uten handlenett.

Hvor mange nuller er det i 900 millioner?

Denne artikkelen begynner å bli gammel, seks år for å være nøyaktig, men la oss anta at nordmenns plastikkpose-forbruk har vært noenlunde stabil de siste årene. I 2010 brukte vi i alle fall 214 bæreposer per person. 900 millioner poser totalt der altså. En remapose (jepp, jeg har veid) veier 20 gram. Det vil si 18 000 000 kilo plast hvert år. Bare til bæreposer!

Greit nok at en eller annen rapport sier at de fleste norske bæreposene gjenvinnes. Og i Norge er vi generelt flinke til å gjenvinne plasten vår. Til å lage nye plastprodukter eller skape energi (som dog slipper ut co2, obs obs!) Men med jevne mellomrom antar jeg vi må produsere noe nytt også, ved bruk av ny olje. Alle disse posene må også fraktes fra hvor enn de produseres, og den gamle plasten som skal bli ny plast må også fraktes til gjenvinning. Denne plast-sirkelen er ressurskrevende. Sammenlign det med et handlenett som er fraktet én gang, og den «skal bare innom butikken»-turen koster plutselig mye mindre co2.

I den 2010-artikkelen jeg refererte til litt lenger opp påpeker flere dagligvarekjeder at de bruker bio-nedbrytbare stoffer i posene, og resirkulert plast. Her i landet bruker vi også bæreposer til restavfall, så litt nyttige er de jo, men vi trenger ikke ta med oss flere plastposer enn vi klarer å fylle med restavfall. Ved å sortere søpla vår riktig kan vi med andre ord senke antallet plastposer en husholdning trenger i løpet av et år.

Jeg skal i alle fall bli flinkere til å ha handlenett i veska. Kanskje to til og med, i tilfelle jeg glemmer å legge tilbake et, så har jeg litt å gå på.