Desember blir ikke som jeg hadde tenkt. Eller planlagt. Ingenting blir slik jeg har planlagt nå. Jeg forsøker å lande i denne nye situasjonen. Går på visninger, og leter etter et sted hvor jeg kan bygge et nytt liv. Jeg benytter de få sekundene per dag hvor jeg føler meg sterk, til å gjøre de tingene som må gjøres. Som å sende mailer, fortelle det til folk, gå en tur, oppdatere det digitale. Herregud så mange fotspor vi legger igjen på nett. Akkurat nå føles alt mørkt, og svart. Jeg har ingen holdepunkter. Det eneste jeg vet er at om 11 dager skal jeg heim til jul. Heim til pappa, til mamma og søsknene mine. Det er holdepunktet mitt nå. Og når jeg kommer dit skal jeg bryte sammen litt, slik at jeg kan plukke opp brikkene og stable dem opp igjen i januar.