Hverdag
Kommentarer 3

Syria

syria_full

Hver morgen hører jeg en halvtime med BBC world news. Og hver morgen hører jeg nytt fra Aleppo, og situasjonen i byen. Ikke at jeg greier å forstå situasjonen, hvem som er på hvilke sider, hvilke nyheter jeg kan stole på, hvem som er sponset av hvem for å si hvilke ting. Alt er forvirrende, og fortoner seg som verdens mest groteske radioteater. Et sted langt unna bareMinerals-foundation og nye sminkekoster sitter mennesker i mørket og håper at noen skal redde dem. Mens jeg forsyner meg med kaffe og ergrer meg over at koppen ikke fylles helt opp, så jeg må fylle den siste centimeteren manuelt, sitter barn som aldri har opplevd fred og lurer på hvorfor ingen bryr seg.

Jeg ønsker å engasjere meg, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, Jeg gir penger til Røde Kors, og Amnesty. Håper at større organisasjoner kan bringe det lille bidraget ut i verden og omgjøre det til noe som gjør nytte.

Situasjonen er så uoversiktlig, og jeg prøver å lese om konflikten. Konfliktene. Men det er så mange versjoner, så mye info, så mange stemmer. Hvor skal jeg starte?

Det jeg vet er at folket fortjener fred, på en god måte. Å leve livene de ønsker. Hvor barna får gå på skolen, og voksne får sette mat på bordet og hjelpe med lekser. De fortjener også å bekymre seg for trivielle ting, som kaffetemperaturen eller om julegavene kommer frem i tide. Gi dem alle verdens trivielle bekymringer, fremfor de umenneskelige bekymringene for om det er trygt å falle i søvn. Om de får nok mat til i morgen, eller om noen snart ser dem. Om det vil være nok igjen av kroppene deres til en verdig begravelse.

Jeg ville ikke bruke et bilde. For helt ærlig: jeg vet ikke lenger hvilke som er ekte og hvilke folk legger ut og deler bare for å mislede. Så jeg valgte flagget. For Syria er et land, og det landet fortjener fred.

skjermbilde-2016-12-14-kl-22-05-36

  • noctem.nu

    Eg har ikje ord. Takk for at du skrive for meg. Og for mange andre som føle det samma. <3

  • Hele situasjonen er bare helt for*****

  • Det her var utrolig fint. Og jeg kjenner selv på den samme følelsen av å ikke vite hva man egentlig kan gjøre. Men jeg tror at å skrive om det også kan være nyttig, for da får flere mennesker med seg at det faktisk skjer noe grusomt akkurat nå (for de fleste norske nettaviser skriver jo bare om dette som en liten notis, omtrent).