Måned: mai 2016

Mews safari

Karakterutvikling og skriveprosess

Om noen fulgte med mens jeg gjestesnappa for Ung i Nord-Trøndelag i forrige uke fikk dere kanskje også med dere at jeg har vært på foredrag med Julie Andem og Mari Magnus. Julie har skrevet Skam, og Mari jobber med hele nettuniverset omkring Skam. Harald Eia ledet samtalen, og herregud så bra og lærerikt det var! De snakka mye om selve håndverket omkring skriving, og konkrete ting og verktøy – og jeg liker så godt når folk snakker om det fremfor å si at «det bare kom til meg». Gikk derifra og var så motivert for å fortsette på min egen skriving – som jo har ligget nederst i en skuff ganske lenge. Nå har jeg tatt noen steg tilbake for å utvikle karakterene skikkelig. Jeg kan jo fortelle bittelitt om hvor i prosessen jeg er: Jeg har plukket ut de to hovedpersonene mine fra dikt-greiene jeg dreiv å skreiv på, og satt dem inn i en ny fortelling. Jeg likte så godt grunnfortellingen deres, og ville gi den mer rom enn en diktbok kunne

Opphavsrett og troner

De siste dagene har vært noen av de roligste de siste fem åra. Jeg har stort sett oppholdt meg i sofaen og lest i A Song of Ice and Fire-sagaen. Snart halvveis i bok ett-eller-annet. Har helt mistet telling, men i boka har jeg akkurat lest meg gjennom Red Wedding og Joffreys bryllup. Sjuke greier. Og når vi snakker om Game of Thrones: Det fins en GoT-versjon av dumb ways to die! Haha! Se den. I går var jeg forøvrig hos ei venninne og så dokumentar (nørd<3) om Piratebay. TBP AFK heter den (The Pirate Bay away from keyboard der altså). Spennende tema, og stiller spørsmål som er veldig aktuelle i vår tid. På ett eller annet tidspunkt må vi antakelig snakke mer om opphavsrett, og hvordan vi ønsker å spre innhold. Som skrivende ønsker jeg jo gjerne å kunne tjene penger og leve at det jeg skaper – og der er jo Pirate Bay (eller BitTorrent i det hele tatt) en potensiell trussel. Men jeg tror ikke vi bare kan legge ned alt og

Antiklimatisk

I dag har jeg levert min siste lille greie til Westerdals noen gang: en praksisrapport. Haha! Så utrolig antiklimatisk. Har vært på skolen de to siste dagene for miljøforandringens skyld, og jeg kjenner ikke igjen halvparten av folkene som er der for tida. I kantina er det helt nye ansatte som spør om jeg er student her, eller ikke. Så rart! Som om skolen bare har gått videre og glemt oss allerede. Neida. (Bare litt.) Etter innlevering kjøpte jeg og Emmy oss hver vår kaffe og satt ute i Kuba-parken en liten stund. Følte veldig på at det ikke er mange ganger til vi skal gå inn og ut av skolebygget nå. Men på den gode siden husker jeg endelig koden til adgangskortet mitt, så jeg kan åpne dører og kjøre heis etter klokka 15. Hurra! Denne uka og neste er det inntaksintervjuer, og jeg føler sånn med alle de nervøse folka som sitter i lobbyen og kantina. Som ikke helt skjønner hvordan de får ut kaffe, eller hvor de skal gå. Krysser fingra for

Koffein-morgener

Selv om vår generasjon over-romantiserer dette med koffein og lite søvn i litt vel stor grad må jeg bare si at hverdagen definitivt ikke hadde vært den samme uten kaffe. Jeg foretrekker den svart, uten sukker eller melk. Men kan også gå for en cappuccino eller cortado litt utpå dagen. Hjemme gror kaffesamlinga, og det eneste jeg mangler nå er en form for håndbrygger. Kjøpte Bialetti-kanne i Italia i fjor og det er noe helt eget med kaffe fra den. Espresso som brygges ved hjelp av høyt trykk. Altså. Det smaker så godt! Jeg begynte å drikke kaffe sånn omkring åttendeklasse/niendeklasse. Først smått og så ramla jeg hodestups oppi ei kaffekanne. Det hele begynte på «ferskiskurs» i AUF, og vi hadde vært våken hele natta (såklart). Morgenen etter drakk jeg for første gang kaffe fordi jeg trengte det. Etter mange år på ungdomshus har jeg også bygd opp en unik toleranse ikke bare for koffein, men også for sur kaffe. Jeg kan virkelig drikke hva som helst, og koffein påvirker ikke søvnen min. Helt sprøtt.

Namdalssommer

Når det regner tungt ser jeg alltid frem til sommer i Namdalen. Bare fordi Oslo ikke greier å være like surt og jævlig som Namdalen når det regner. Om det er én ting Namdalen virkelig kan så er det å være sur og jævlig i regn – dag etter dag, uke etter uke. Jeg håper jo at det ikke blir enda en sommer som bare regner vekk, men man vet liksom alltid når man skal til Midt-Norge. I år deles sommerferien ganske så akkurat på midten. Juni skal tilbringes i Oslo, og juli i Namsos. Vi skal kjøre bil fra Oslo til Namsos, og jeg gleder meg sånn! Da kan vi kjøpe is, kaffe og stoppe for å ta bilder på Dovre. Perfekt. Fra den første gangen jeg bada på typ fem–seks år. Og hadde vansker for å være under vann. Men så var det også 30 grader hele den sommeren, og vi fikk bade i arbeidstida. Så kunne ikke la være. Har alltid så store forhåpninger til sommerenferien, men ender alltid opp med å

Mews med et dryss kanel

Lørdag i London innebar å møte et fjes dere kanskje kjenner igjen. Nemlig: Synne! Fra bloggen Et Dryss Kanel. Hun møtte oss i South Kensington (hvor jeg fant henne lent mot en vegg mens hun leste bok. Altså så chic!) hvor vi kjøpte filterkaffe. Mikael fikk tak i et bord ute mens jeg og Synne prata om hvor mye Notting Hill minner om Grünerløkka, bare større og med alt for mange turister i. Etter kaffe (pluss frokost på meg) tok Synne oss med for å se på mews. Jeg ante ikke at det fantes noe sånt engang, men det er altså små gater bak søylehus hvor tjenere og hester en gang bodde. Husene er derfor gjerne gamle staller og tjenesteboliger, og er så søte! Som å komme til «syden» med en gang. Veldig stille og rolig, og minner ikke om resten av byen i det hele tatt. Kensington er et ganske fint område og derfor kryr det av mews. Og når du begynner å se etter dem ser du skilter med mews i gatenavnet over

Harrods and queens

London-turen vår var alt annet enn en shoppingtur. Vi hadde cirka null planer, og valgte heller å bruke tiden på å se fine ting og bare.. være. Dag to rusla vi gjennom Kensington Gardens (igjen<3) mot Harrods og Buckingham Palace. På Harrods gikk vi gjennom alle rommene og så opp i taket. Herregud så fint. Og tenk at de solgte dyr i kjelleren før! Typ løver og giraffer og andre ting rike aristokrater har lyst på. Sprøtt. Jeg kjøpte den perfekte koppen og drikker nå kaffe fra porselen hver dag. Ypperlig. Stirra gjennom gjerdet og mot folk som kom ut av slottet. Lurte veldig på hvem de var og hva de hadde gjort. Og om det er varmt med bjørneskinnslue i mai. Hilste på den eldre utgaven av Victoria. Og så på alle syrinene over alt. På kvelden spiste vi på Honest Burgers i Notting Hill før vi gikk på The Duke of Wellington pub og drakk øl + mojito. Mikael glemte bagen sin (med passet!!) der, så vi måtte desperat løpe tilbake dagen etter.

Westerdals-intervjuet: We are your friends

Fikk spørsmål om å si litt om hvordan Westerdals-intervjuet funker, og det kan jeg jo! Jeg vet selvfølgelig ikke om de kjører akkurat samme opplegg i år som for tre år siden, men jeg kan i det minste fortelle hvordan min intervjudag var. Dagen starta med at jeg møtte opp veldig tidlig og fant et sted å sitte i resepsjonsområdet sammen med et par andre som skulle på intervju. Da alle var på plass fikk vi en del beskjeder fra Åsa (som var resepsjonist på Westerdals på det tidspunktet). Etter beskjedene måtte alle ta bilde til sitt (potensielle) studentkort før hver enkelt fikk vite nøyaktig tidspunkt for sitt intervju og fikk mat- og drikkebonger. Etter en liten stund i resepsjonen gikk vi ned i auditoriet hvor vi fikk vite litt mer om skolen og hvert enkelt studium. Etter det ble vi delt inn i grupper og fikk en liten gruppeoppgave. Dette var IKKE en del av intervjuet, og kun ment som en greie for å få tida til å gå, få folk i prat og

Gull fra internett #2

Gull fra internett tror jeg blir en fast greie annenhver uke. Så vet dere det. Her er noe av det jeg har kommet over siden sist: Se på denne åtte år gamle jenta som spiller stortromme i korps, men er for liten til å bære den selv. Pluss denne små-uheldige gardisten som gjorde at vi gispa litt i porselenskoppene våre her i Pilestredet. Etsy flyter over av nydelige Oscar de la Renta-blazere om dagen, og jeg har lyst på alle. S K A M ! NASA har Snapchat! Brukernavnet er Nasa og jeg syns du skal følge dem. EP og Torjus fra Westerdals-klassen min har begynt å lage gøye ting med HumorNieu. Har lasta ned og testa appen «my bio age» som skal gi deg svar på hvor gammel kroppen din er. Jeg ble 34… Cappelen Damm gjentar suksessen med pop-up litteraturfestival. Følg PULF på Instagram for mer info. Og til sist: Den beste TED-talken noen gang. Roman Mars fra podcasten 99% Invisible om flagg-design. I dag får vi besøk av Mikaels lillesøster som nylig

Kensington Palace

Etter å ha oppført meg som en gærning og vært superstressa hele formiddagen kom vi frem til hotellet i Kensington, London. Jeg liker ikke å fly, og blir veldig nervøs når det er lenge siden sist. Men vi overlevde og var veldig sultne. Så vi rusla innom Whole Foods i Kensington High Street før turen gikk rett hit: Kensington Palace. Jeg fikk beundre bygget og porten en god stund, og så for meg det enorme blomsterhavet som var nøyaktig her for snart tjue år sida. På baksiden møtte vi en ung Victoria (som vokste opp i Kensington Palace). Allerede var temaet for turen ganske klart: Stine ser på ting som har med kongefamilien å gjøre. Møtte også en og annen hund. På vei til Albert Memorial nynnet vi på en viss sang. Og herregud så enormt det monumentet er. Victoria og Albert ass. Hei, Albert! Første ettermiddagen i London og føttene mine var allerede vonde. Valgte helt klart feil fottøy. Her sitter jeg ved Diana Memorial Fountain. Den var forøvrig veldig kul. Rent utseendemessig er